Høringssvar fra Sjømat Norge

Tillegg til høringsuttalelse fra Sjømat Norge angående «Forslag om endring av forskrift om akvakultur for andre arter enn laks, ørret og regnbueørret og akvakulturdriftsforskriften»

Sjømat Norge viser til vårt høringsinnspill av 14. august angående nevnte forslag til endringsforskrift. Grunnet litt sviktende intern koordinering pga ferieavvikling, ble ikke forslaget om å ta kappedyr inn i akvakulturdriftsforskriften kommentert i vårt høringsinnspill av 14. august. Sjømat Norge har følgende kommentarer til forslaget om kappedyr.

Som beskrevet i vårt brev av 24. oktober 2022 til departementet om Forslag til endringer i EU-regelverket med formål å endre bestemmelser som begrenser miljømessig bærekraftig utvikling av fiskefôr herunder bruk av slam fra oppdrettsanlegg i en sirkulær økonomi, er det en del utfordringer i EUs regelverk når det gjelder bruk av "nye" ressurser fra havet, herunder kappedyr. Dette skyldes bl.a. at f.eks. kappedyr faller utenfor definisjoner som akvatiske dyr, akvakulturdyr og fiskemel. Dette har betydning for rammebetingelsene for bruk av kappedyr i matproduksjonskjeden. Siden kappedyr ikke omfattes av definisjonen av akvakulturdyr, gjelder EUs regelverk knyttet til akvakultur (AHL) således i svært begrenset grad for kappedyr.

I høringsnotatet fra departementet er det ikke presentert noen konsekvensvurderinger knyttet til å fastsette rammer for høsting av kappedyr innenfor rammen av akvakulturloven i forhold til å gjøre det samme innenfor havressursloven. I høringsnotatet slås det bare fast at akvakulturloven gjelder for sekkedyr fordi det faller innenfor virkeområdet; "Loven gjelder produksjon av akvatiske organismer (akvakultur). Med akvatiske organismer forstås vannlevende dyr og planter". Videre heter det i §2 "Som produksjon regnes ethvert tiltak for å påvirke levende akvatiske organismers vekt, størrelse, antall, egenskaper eller kvalitet.". Etter vår oppfatning synes det ikke å være noen klar grense mellom akvakulturloven og havressursloven når det gjelder sekkedyr siden det f.eks. kan stilles spørsmål om ikke oppsett av "store plastduker strukket opp og festet med bøyer og ankere" i praksis er det samme som fangst av marine organismer med fast redskap eller om det faktisk faller innenfor akvakulturlovens definisjonen av "produksjon".

Så langt Sjømat Norge kjenner til, er høsting av sekkedyr i Sverige regulert som fangst og ikke akvakultur.

Sekkedyr har potensiale til å bli en viktig marin fôrråvare på samme måte som raudåte som fangstes med ved tråling med en fart på ca én knop.

Sjømat Norge har pr i dag ikke grunnlag for å mene noe om hvilket forvaltingsregime som er det optimale når det gjelder sekkedyr, men mener at problemstillingen med akvakulturloven kontra havressursloven burde vært belyst og at det bør foreligge en vurdering av konsekvensene av ulike rammer for høsting av denne viktige ressursen. Med henvisning til vårt brev til NFD fra oktober i fjor, burde det også avklares i hvilken grad valg av forvaltingsregime har konsekvenser for den kommersielle utnyttelse av sekkedyr innenfor EØS herunder behov for endringer i EUs regelverk.

Sjømat Norge vil avslutningsvis peke på at vedtak om valg av forvaltingsregime for sekkedyr må kunne endres med basis i konsekvensene av vedtaket.

Vennlig hilsen Sjømat Norge

Henrik Stenwig

Direktør miljø og helse