Forslag til endringer i ny utlendingslov § 108 om straff og forslag i tilhørende forskriftsbestemmelse - Utlendinger omfattet av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen

Invitasjon til høringsmøte torsdag 17. september 2009 kl. 09.00 i Arbeids- og inkluderingsdepartementet: om forslag til endringer i ny utlendingslovs § 108 om straff og forslag i tilhørende forskriftsbestemmelse – utlendinger omfattet av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen

Det inviteres til høringsmøte og eller merknader til forslag til endringer i utlendingsloven av 15. mai 2008 nr. 35 § 108 om straff og forslag i tilhørende forskriftsbestemmelse – utlendinger omfattet av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen. Høringsmøtet finner sted 17. september 2009 fra kl. 09.00 – 11.00 i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Møllergata 37, 0179 Oslo, møterom 416.

Eventuelle merknader kan sendes til departementet skriftlig per brev eller e-post innen
17. september 2009. Kontaktperson er Maria Svartebekk msv@aid.dep.no. 

Påmelding til høringsmøtet sendes innen tirsdag 15. september 2009 til forværelset i Arbeidsmarkedsavdelingen i departementet tlf. 22 24 47 03 eller per e-post til asa@aid.dep.no.

1. Innledning

Utlendingsloven 2008 § 108 regulerer hvilke overtredelser som skal medføre straff. Bestemmelsen gir også hjemmel for å forskriftsfeste i hvilken utstrekning overtredelse av forskriftens bestemmelser skal være straffebelagt. Da lovbestemmelsen ble vedtatt, var lovens kapittel 13 med regler for EØS- og EFTA-borgere ennå ikke vedtatt.

Direktiv 2004/38/EF som er innarbeidet i utlendingsloven ved kapittel 13, overlater til medlemsstatene å vurdere hva som skal være straffbart for utlendinger som omfattes av direktivet. Formålet med straffebestemmelsen må være å oppnå en effektiv gjennomføring av direktivet og straffen må stå i forhold til overtredelsen.

Siden kapittel 13 ble vedtatt på et senere tidspunkt enn lovens § 108 om straff, ble det ikke vurdert hvilke av bestemmelsene i kapittel 13 som skulle straffebelegges.

De særlige reglene i kapittel 13 fylles ut i forskriftens kapittel 19. I vårt høringsbrev av

23. mars 2009 om kapittel 19 i forskriften ble det lagt opp til følgende: I den utstrekningen de aktuelle bestemmelsene i loven gjelder for utlendinger som er omfattet av særreglene i kapittel 13 i loven, vil også straffebestemmelsene få anvendelse på lik linje med det som gjelder for andre utlendinger. Høringsinstansene hadde ikke innvendinger til dette.

Et annet høringsbrev av 23. mars 2009 inneholdt forslag til hvilke forskriftsbestemmelser som er straffbare å overtre, se forslaget til forskriftens § 18-13 som er hjemlet i lovens § 108 første ledd bokstav b. Det framgår av brevet at departementet ville komme tilbake til om det er behov for noen tilføyelser til straffebestemmelsen i lovens § 108 som følge av at det er vedtatt et nytt kapittel 13 til loven med EØS- og EFTA-regler, og eventuelt hvilke forskriftsbestemmelser som skal straffebelegges.

Departementet har gjennomgått hvilke konkrete lovovertredelser som er straffbare etter § 108 første ledd bokstav a og § 108 sjette ledd (tidligere syvende ledd) og foreslår ingen begrensninger i dette for utlendinger som er omfattet av særreglene i kapittel 13. Departementet foreslår derimot også å straffebelegge overtredelser av visse konkrete lovpålegg i lovens kapittel 13. Samtidig foreslås opprettholdt forslagene til forskriftens § 18-13 for denne kategorien utlendinger med tilføyelse av en bestemmelse fra forskriftens kapittel 19. Vi viser til punkt 3 nedenfor.

For ordens skyld nevnes at bakgrunnen for forskyvingen av ledd er at lovens § 108 er endret ved lov av 19. juni 2009 nr. 74. Disse endringene har sammenheng med endringene i straffeloven og har ingen egentlig betydning i denne saken, ut over at sjette ledd i lovens § 108 er opphevet, slik at tidligere syvende ledd nå er sjette ledd.

2. Endringer i § 108 første ledd bokstav a – oppretting av feil

Det fremgår av lovens § 108 første ledd bokstav a at overtredelse av § 94 første ledd skal kunne medføre straff. I Ot.prp nr. 75 (2006-2007) Om lov om utlendingers adgang til riket og deres her (utlendingsloven), framgår følgende begrunnelse på side 394:

”- Overtredelse av § 94 første ledd ved at utlendingen ikke overholder forskriftsbestemt påbud om å oppholde seg i den kommunen utlendingen er utplassert inntil søknaden er endelig avgjort.”

Lovens § 94 første ledd som ble vedtatt, gjelder ikke dette spørsmålet, men åpner for at en asylsøker kan få tillatelse til å arbeide mens asylsøknaden er til behandling. Feilen har sin bakgrunn i et forslag som ble fremmet om dette spørsmålet av Lovutvalget (NOU 2004: 20), men som ikke ble fulgt opp i det som senere ble vedtatt som lov. Henvisningen til lovens § 94 er således blitt feil, og departementet foreslår at den strykes.

3. Andre overtredelser som bør kunne medføre straff for utlendinger som omfattes av bestemmelsene i lovens kapittel 13

Departementet har gjennomgått loven og forskriften og vurdert om utlendinger som omfattes av lovens kapittel 13 bør straffes for overtredelser av andre lov- eller forskriftsbestemmelser enn det som følger av lovens § 108 og forslag til forskrift § 18­-13.

Etter vår oppfatning er det tre bestemmelser i loven som er aktuelle:

• Brudd på registreringsplikten i § 117
• Brudd på kravet om å søke oppholdskort etter § 118
• Brudd på innreiseforbudet i § 124

Videre er det én bestemmelse i forslaget til forskrift som er aktuell:

• Brudd på meldeplikten etter § 19-12

3.1 Manglende registrering
Den nye lovens § 117 pålegger EØS-borgere (og EFTA-borgere) som ønsker å oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder, en plikt til å registrere seg. Likhetshensyn kan tale for at manglende registrering bør være straffbart fordi brudd på § 55 om krav til tillatelse for arbeid og opphold er straffbart etter det alminnelige regelverket som primært gjelder for tredjelandsborgere. Selv om manglende overholdelse av registreringsplikten ikke rokker ved den enkeltes rett til opphold, tilsier hensynene bak ønsket å innføre plikten – mulighet for kontroll og å få kunnskap om arbeidsinnvandringen – at det bør være sanksjoner ved overtredelse.

Sverige har allerede innført en registreringsplikt for EØS-borgere, og det følger av den svenske utlendingsloven at manglende registrering kan medføre bot. Dette taler for at Norge bør ha en tilsvarende bestemmelse. Departementet vil derfor foreslå at overtredelse av lovens § 117 kan medføre straff og tas med i oppregningen i lovens § 108 første ledd bokstav a.

3.2. Manglende søknad om oppholdskort
Familiemedlemmer og andre utlendinger som ikke er EØS-borgere, plikter å søke om oppholdskort innen tre måneder, jf. lovens § 118. EU-direktivet pålegger medlemsstatene å innføre en ordning med plikt til å søke om oppholdskort. Departementet mener at hensynene bak straff for overtredelse av lovens § 55 om kravet til oppholdstillatelse for arbeid og opphold også gjør seg gjeldende for denne gruppen. Likhetshensyn taler for at manglende søknad om oppholdskort bør kunne medføre straff. I Sverige er det også innført mulighet for å ilegge bøter dersom utlendingen ikke søker om oppholdskort. Departementet foreslår på denne bakgrunnen at overtredelse av lovens § 118 tas med i § 108 første ledd bokstav a.

3.3 Brudd på innreiseforbudet etter utvisning
For tredjelandsborgere er brudd og forsøk på brudd på innreiseforbudet i lovens § 71 annet ledd straffbart. Departementet kan ikke se at det foreligger hensyn som tilsier at overtredelse av et ilagt innreiseforbud ikke også bør være straffbart for utlendinger som omfattes av kapittel 13. Det samme gjelder forsøk. Departementet forslår derfor at brudd på innreiseforbudet fastsatt med hjemmel i lovens § 124 første ledd og forsøk på dette, bør medføre straff, og at det inntas i § 108 første ledd bokstav a og sjette ledd (tidligere syvende ledd).

3.4 Brudd på meldeplikten etter forslaget til forskrift § 19-11 første og annet ledd
EØS-borgere og deres familiemedlemmer som kommer til Norge for å søke arbeid, har ikke registreringsplikt, men en plikt til å melde seg for politiet innen tre måneder og informere om at de er arbeidssøkende, se forskriften § 19-11 første og annet ledd. Spørsmålet er om brudd på denne meldeplikten skal kunne medføre straff. Tilsvarende meldeplikt er gitt for arbeidssøkere med kompetanse som faglært som ikke trenger visum, jf. § 1-2. Det er i forslaget til forskriftens § 18-13 foreslått at brudd på denne meldeplikten kan medføre straff. Departementet mener at brudd på denne meldeplikten bør ha samme konsekvenser for EØS-borgerne. Departementet foreslår derfor at manglende melding til politiet etter forslaget til forskrift § 19-12 første og annet ledd skal kunne straffes.

Vi viser til vedlegget for forslag til lov- og forskriftsendringer.

Med hilsen
Rune Solberg (e.f.)
ekspedisjonssjef

Henriette Munkebye
avdelingsdirektør

Forslag til endringer i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 108:

§ 108 første ledd bokstav a skal lyde:

Med bot eller med fengsel inntil seks måneder eller med begge deler straffes den som: a) forsettlig eller uaktsomt overtrer de bestemmelsene som er angitt i det følgende, eller forbud, påbud eller vilkår gitt i medhold av disse bestemmelsene: § 7 første ledd § 8 første ledd § 9 første og fjerde ledd § 14 første og annet ledd § 16 første og tredje ledd § 19 første og annet ledd § 20 tredje ledd § 21 første ledd § 27 første ledd, jf. fjerde ledd § 55 første og annet ledd § 71 annet ledd § 83 første og annet ledd § 90 sjette ledd

§ 93 første ledd annet punktum

§ 105 første ledd

§ 117 første ledd

§ 118 første ledd

§ 124 første ledd

§ 108 sjette ledd (tidligere syvende ledd) skal lyde:

Forsøk på overtredelse av innreise forbudet i § 71 annet ledd og § 124 første ledd er straffbart.

Forslag til endringer i forslaget til forskrift § 18-13, se høringsbrev 23. mars 2009:

Som nytt siste strekpunkt i oppregningen i § 18-13 første ledd, skal føyes til:

Med bot eller med fengsel inntil seks måneder eller med begge deler straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer

-…

-§ 19-11 første og annet ledd

• Advokatforeningen
• Akademikerne
• Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
• Arbeidsgiverforeningen Spekter
• Arbeidstilsynet
• Datatilsynet
• Den norske dommerforening
• Departementene
• Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)
• Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)
• KS – kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
• Landbrukets arbeidsgiverforening
• Landsorganisasjonen i Norge (LO)
• Norges Ingeniørorganisasjon
• Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
• Politidirektoratet
• Politiets Fellesforbund
• Regjeringsadvokaten
• Riksadvokaten
• Stortingets ombudsmann for forvaltningen
• Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
• Utlendingsdirektoratet (UDI)
• Utlendingsnemnda (UNE)
• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)