Forsøksordning hvor kommuner kan få ansvar for å drifte distriktspsykiatriske sentre (DPS)

Til innholdsfortegnelse

4 Finansiering – administrative og økonomiske konsekvenser

4.1 Innledning

Finansieringen av det statlige psykiske helsevernet skjer i hovedsak over basisbevilgningen til de regionale helseforetakene og også som aktivitetsbasert refusjon. I tillegg bevilges det noen relativt små beløp til ACT-team (tverrfaglige team som arbeider aktivt oppsøkende utenfor sykehus) og kompetansehevende tiltak.

Kommunalt psykisk helsearbeid finansieres gjennom kommunenes frie inntekter. I tillegg bevilges det øremerkede midler til kunnskaps- og kompetansetiltak, samt utviklingstiltak i tjenestene.

Forsøksordning åpner for forsøk med kommunal drift av noen DPS. Hvilke DPS og kommuner som ønsker å delta i slikt forsøk er ikke avklart. Departementet legger imidlertid til grunn at antall kommuner som kan delta i forsøket begrenses til maksimalt 30 kommuner. Som tidligere nevnt skal aktuelle kommuner og regionale helseforetak som ønsker å delta i forsøket først forhandle om å inngå en avtale om forsøk, og deretter må dette godkjennes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kostnader knyttet til forsøket dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

4.2 Dagens finansiering av DPS

De totale driftskostnadene ekskl. pensjonskostnader for alle DPS i spesialisthelsetjenesten var om lag 7,5 mrd. kroner i 2014 ifølge Samdata 2014 fra Helsedirektoratet. Det ble utført om lag 6968 årsverk i samme år. Det finnes om lag 70 DPS, dvs. at gjennomsnittlig kostnad er på om lag 100 mill. kroner og 100 årsverk, men her vil det være store variasjoner fra DPS til DPS. Flere DPS vil ha et opptaksområde som dekker mer enn en kommune.

Driften ved DPSene finansieres i dag gjennom basisbevilgning fra eget regionalt helseforetak, gjestepasientoppgjør, aktivitetsbasert refusjon og egenbetaling fra pasienter. Den aktivitetsbaserte refusjonen utbetales gjennom ISF-ordningen. Egenandelsregelverket er fastsatt i forskrift 20. desember 2016 om betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta.

4.3 Avtale om overføring av midler fra regionale helseforetak direkte til kommuner

Siden det ikke vil være kjent på forhånd hvilke og hvor mange DPSer og kommuner som skal inngå avtale om deltagelse i forsøket, vil det ikke være hensiktsmessig å flytte midler fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjettkapitler til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettkapitler. Det vil heller ikke være særlig treffsikkert å flytte midler til kommunenes inntektsrammer i og med at det trolig kun skal gjennomføres forsøk i noen kommuner.

Departementet legger derfor til grunn at det økonomiske oppgjøret avtales lokalt. Det gjøres ingen endringer i overføringene fra statsbudsjettet fra henholdsvis Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet til de regionale helseforetakene og kommunene som skal delta i forsøket. Helse- og omsorgsdepartementet kan i oppdragsdokumentene eller som eier pålegge de regionale helseforetakene å overføre midler gjennom avtalene med kommunene.

4.4 Prinsipper for å beregne overføring av midler

Grunnlaget for overføringen bør være det regionale helseforetakets kostnader for drift av det aktuelle DPS. Målepunktet bør være siste kjente regnskapsår korrigert for generell vekst, herunder kompensasjon for lønns- og prisvekst. Kommunen som drifter DPSet bør bære de fulle kostnader ved å drive DPSet. Dette forutsetter at kommunen får inndekning også for eventuelle kapitalkostnader eller eventuelle husleiekostnader. Årlig regulering av overføringen bør skje på grunnlag av den generelle prosentvise inntektsvekst for det regionale helseforetaket.

Det bør kunne avtales, direkte mellom ansvarlig kommune og det regionale helseforetaket, mulige tilleggsmidler ved eventuelt nye tjenestetilbud eller forutsetninger om andre vesentlige endringer i tjenestetilbudet ved DPSet. Avtalen mellom ansvarlig kommune og det regionale helseforetaket må også sikre at det regionale helseforetaket kan oppfylle sitt lovbestemte sørge for-ansvar, samtidig som kommunens frihet til å organisere tjenestene ivaretas. Det vil, for eksempel, være viktig at kommunene har dialog med regionalt helseforetak før det gjennomføres vesentlige endringer i tjenestetilbudet eller organiseringen av dette. Avtalene må inneholde en omforent tilnærming ved tvister, og regjeringen vil vurdere om tvisteløsningsnemnda som ble opprettet ved innføring av samhandlingsreformen kan fylle en slik rolle.

Aktivitetsbasert refusjon for poliklinisk helsehjelp utbetales gjennom ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF). Det vises til regelverket for Innsatsstyrt finansiering på Helsedirektoratets nettsider. Departementet foreslår ingen endringer i finansieringsordningene som følge av forsøksordningen. Det betyr at regionalt helseforetak fortsatt vil være mottaker av eventuelle aktivitetsbaserte inntekter ved det aktuelle DPSet og at det spesifiseres i avtalen at disse midlene videreføres til de aktuelle kommunene. Dette vil være i tråd med gjeldende praksis i avtalene med private og prinsippet om at midler fra staten skal følge sørge for-ansvaret.