Høring - endringer i vannforskriften og forurensningsforskriften grunnet gjennomføring av rettsaktene 2008/105/EF, 2009/90/EF, 2008/915/EF som er gitt med hjemmel i EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet)

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 30.12.2011

Vår ref.: 201102425-8/MFO

Vanndirektivet setter rammer for vannforvaltningen ved å sette miljømål, regler om arbeid med forvaltningsplaner og krav til overvåkning. Disse pliktene er i Norge
gjennomført ved vannforskriften av 15. desember 2006, som trådte i kraft 1. januar 2007.  Tre rettsakter som er hjemlet i vanndirektivet er nå inntatt i EØS-avtalen og skal gjennomføres i norsk rett. Disse er direktiv 2008/105/EF som etablerer miljøkvalitetsstandarder for vann og prioriterte stoffer, direktiv 2009/90/EF som fastsetter tekniske spesifikasjoner for kjemisk analyse og overvåking av vanntilstand og kommisjonsbeslutning 2009/915/EF om interkalibrerte grenseverdier for klassifisering av miljøtilstand. Direktiv 2006/11/EF om utslipp til vann, som nå også er inntatt i EØS-avtalen, anses som allerede gjennomført. Klima- og forurensningsdirektoratet og Direktoratet for Naturforvaltning har på oppdrag fra Miljøverndepartementet vurdert og utarbeidet forslag til endringer i vannforskriften basert på rettsaktene. Forslagene følger vedlagt og sendes herved på høring til berørte interesser.

Direktiv 2008/105/EF - Prioriterte stoffer

Direktiv 2008/105 er et underdirektiv til vanndirektivet og setter krav til at medlemslandene skal:

  • sette miljøkvalitetsstandarder for stoffer på EUs prioritetsliste og åtte andre stoffer
  • opprette nasjonale utslippsregister for stoffene på EUs prioritetsliste.

Direktivet åpner dessuten opp for at medlemslandene kan gjennomføre bestemmelser om:

  • overvåking i sediment og/eller organismer i stedet for i vannsøylen,
  • bruk av innblandingssone,
  • at miljøkvalitetsstandardene ikke gjelder for langtransporterte forurensninger

Klima- og forurensningsdirektoratet foreslår å gjennomføre både de obligatoriske og frivillige bestemmelsene i vannforskriften.

Miljøkvalitetsstandarder

Underdirektivet konkretiserer miljømålene for kjemisk tilstand i vanndirektivet ved å fastsette miljøkvalitetsstandarder i vannsøylen for de 33 stoffene på prioritetslisten, samt åtte nye, foreslåtte stoffer til listen. I tillegg åpner direktivet opp for at medlemslandene kan erstatte eller supplere miljøkvalitetsstandarder for vannsøylen med miljøkvalitetsstandarder for sediment og organismer og gir konkrete miljøkvalitetsstandarder i organismer for tre av de prioriterte farlige stoffene.

Klima- og forurensningsdirektoratet foreslår at miljøkvalitetsstandardene for prioriterte stoffer og prioriterte farlige stoffer fastsettes i vannforskriftens vedlegg VIII del A (miljøkvalitetsstandarder i ferskvann og kystvann for EUs prioriterte stoffer og prioriterte farlige stoffer). Miljøkvalitetsstandarder for de åtte andre EU-utvalgte stoffene foreslår Klima- og forurensningsdirektoratet å fastsette i vedlegg VIII C (miljøkvalitetsstandarder for andre EU-utvalgte stoffer). Alle listene i vedlegg VIII vil på et senere tidspunkt revideres når nye stoffer inkluderes på EUs prioritetsliste og miljøkvalitetsstandarder fastsettes.

Underdirektivet setter også miljøkvalitetsstandarder for tre av de EU-regulerte stoffene kvikksølv, heksaklorbensen og heksaklorbutadien i organismer. Klima- og forurensningsdirektoratet foreslår å fastsette miljøkvalitetsstandardene for forekomsten av de tre stoffene i organismer inn i en ny del i vedlegg VIII B. Miljøkvalitetsstandarder i organismer og sedimenter for de andre stoffene på listen vil inkluderes på et senere tidspunkt. Inntil det foreligger miljøkvalitetsstandarder for flere av stoffene på EUs prioritetsliste i organismer og sediment, benyttes eksisterende nasjonale miljøkvalitetsstandarder. Disse miljøkvalitetsstandardene er hentet fra Klima- og forurensningsdirektoratets eksisterende klassifiseringssystem, med tiltaksgrense mellom klasse II og III (1,2,3). Disse eksisterende miljøkvalitetsstandardene vil ikke inkluderes i vannforskriften men være en del av veiledningsmateriell.

1 Molvær J., Knudsen J., Magnusson J. Rygg B., Skei J., Sørensen J., 1997. Klassifisering av miljøkvalitet I fjorder og kystfartvann. Veileding. TA-1467/1997.
2 Bakke T., Breedveld G., Källqvist T,. Oen A., Eek E., Ruus A., Kibsgaard A., Helland A., Hylland K. 2007. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann - Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. TA-2229/2007.
3 Andersen J.R., Bratli J.L., Fjeld E., Faafeng B., Grande M., Hem L., Holtan H., Krogh T., Lund V., Rosland D., Rosseland B.O., Aanes K.J. 199. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. TA-1468/1997

Nasjonalt utslippsregister

Direktivet omfatter også et krav om opprettelse av et nasjonalt utslippsregister, jf. direktivets artikkel 6. Registeret skal omfatte oversikt over utslipp, utlekking og annen tilførsel av prioriterte stoffer og prioritert farlige stoffer, men også andre miljøgifter til vannforekomstene. Klima- og forurensningsdirektoratet har allerede opprettet et slikt register kalt ”Forurensning” som tilfredsstiller kravene i direktivet. Klima- og forurensningsdirektoratet arbeider nå med å tilrettelegge databasen ”Vannmiljøsystemet” slik at informasjon fra ”Forurensning” blir lettere tilgjengelig for vannregionmyndighetene. Det foreslås å ta inn en henvisning til registeret i vannforskriftens vedlegg I punkt 1.3.

Overvåking i sediment og/eller organismer

I vanndirektivet er det krav om at stoffene på prioritetslisten skal overvåkes hver måned i vannsøylen. Klima- og forurensningsdirektoratet mener at det er mer hensiktsmessig å overvåke miljøgifter i sedimenter og/eller organismer. Dette fordi denne type overvåkning gir et bedre bilde av belastningen av stoffer som hopes opp i næringskjeden og utgjør et problem over tid. Norge har derfor gjennom deltakelse i arbeidsgruppe for prioriterte stoffer arbeidet for å få adgang til å overvåke miljøgiftene i sediment og/eller organismer i stedet for i vann, og underdirektivet åpner nå for dette. Det foreslås derfor at den statlige basisovervåkingen av miljøgiftene, som allerede fremgår av vannforskriftens vedlegg VIII, i hovedsak gjennomføres i sediment og/eller organismer.

Direktivet overlater i utgangspunktet til det enkelte medlemsland å fastsette overvåkingsfrekvensen for vannforskriftens stoffer i organismer og sediment, men overvåkingen skal gjennomføres minimum en gang i året. Direktivet åpner for at medlemsstatene kan sette en lengre overvåkningsfrekvens med bakgrunn i teknisk kunnskap og ekspertvurderinger, jf. artikkel 3 nr. 2 c. Fordi det frem til nå hovedsakelig har blitt gjennomført overvåking en gang i året for organismer, foreslås det å ta inn i vannforskriftens vedlegg VI, punkt 1.3.4 en bestemmelse om årlig overvåking i organismer. Når det gjelder overvåking i sedimenter anses det som lite hensiktsmessig å overvåke disse hvert år, ettersom sedimentasjonshastigheten på de aller fleste lokaliteter er begrenset. Behov for prøvetaking av sediment vil variere fra årlig til hvert tredje år for lengre elver eller estuarer med høye sedimenteringsrater, til hvert 6. år for elver eller kystnære områder med svært lav sedimenteringsrate. Det foreslås derfor at det minimum gjennomføres miljøgiftsovervåking av sedimenter hvert 6 år (4).

4 Veileder 02: 2009 – Overvåking av miljøtilstand i vann 

Innblandingssoner

Direktivet gir medlemslandene anledning til å gjøre bruk av innblandingssoner jf. direktivets artikkel 4. Innblandingssoner er områder i en vannforekomst, i direkte tilknytning til punktutslipp, hvor de fastsatte miljøkvalitetsstandardene kan overskrides så lenge dette ikke påvirker resten av vannforekomsten. Klima- og forurensningsdirektoratet foreslår å ta inn en bestemmelse om bruk av innblandingssoner i vannforskriftens vedlegg VII B.

Den geografiske utstrekningen av den enkelte innblandingssone defineres når forvaltningsplanene oppdateres. Nærmere beskrivelse av hvordan innblandingssoner skal settes, vil bli utdypet i veiledningsmateriell når retningslinjer fra EU-kommisjonen
foreligger.

Unntak (langtransporterte forurensninger)

Norge er nedstrømsland og mottar langtransportert forurensning med hav- og luftstrømmer. Direktivets artikkel 6 åpner for at dersom en kan dokumentere at overskridelsene av miljøkvalitetsstandardene skyldes forurensning utenfor Norges jurisdiksjon, vil ikke Norge anses å ha mislighold forpliktelsene i direktivet. Klima- og forurensningsdirektoratet foreslår derfor et unntak, jf underdirektivets artikkel 6, for langtransporterte forurensninger i vannforskriftens §§ 4 og 5.

Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget

Vannforskriften stiller krav til god miljøtilstand og til at det skal gjennomføres tiltak dersom man står i fare for ikke å nå god miljøtilstand. Miljøkvalitetsstandardene som definerer hva god miljøtilstand er, innføres nå med direktiv 2008/105/EF. Tiltak for å nå god miljøtilstand foreslås i egne forvaltningsplaner med tiltaksprogram. Det er sektormyndighetene som har ansvar for å foreslå tiltak innenfor sitt myndighetsområde, og tiltakene prioriteres ut fra forenklede vurderinger av kostnader og effekter. I etterkant av vedtatt plan skal sektormyndighetene gjennom egen saksbehandling foreta konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved det enkelte tiltak, og har anledning til å fatte vedtak som ikke er i samsvar med planen.

Vannforskriften åpner for unntak for kravet om god miljøtilstand, blant annet dersom det er uforholdsmessig kostnadskrevende å oppnå det. Kravet om god kjemisk tilstand i vannforekomstene følger av vannforskriften. Klima- og forurensningsdirektoratet mener innføringen av miljøkvalitetsstandarder ikke medfører nye plikter, men spesifiserer kravet om god kjemisk tilstand. Konsekvensene av dette kravet ble vurdert og akseptert da vannforskriften ble fastsatt. Miljønytte og tiltakskostnader vil bli realisert ved eventuelle pålegg etter sektorregelverket som fastsettes på bakgrunn av de enkelte forvaltningsplanene. Sektormyndighetene har adgang til å fatte vedtak som ikke er i samsvar med planen etter konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltakene. Vannforskriften åpner for unntak fra kravet om god miljøtilstand, blant annet dersom det er uforholdsmessig kostnadskrevende å oppnå.

Forskriftsforslaget åpner for bruk av innblandingssoner og unntak fra langtransporterte miljøgifter. Dette vil redusere behov for tiltak i forvaltningsplanene og dermed redusere kostnadene i forhold til i dag. I tillegg åpner direktivet opp for overvåking i sedimenter og/eller organismer. Dette vil lette kostnadene sammenlignet med overvåking i vannsøylen og vil være en videreføring av dagens praksis. Krav til utslippsregister er allerede oppfylt og krav til analysemetoder medfører svært små kostnader. Samlet sett anses ikke forskriftsforslaget å medføre vesentlige økonomiske og eller administrative konsekvenser.

Vurdering av hvordan mål og prinsipper i naturmangfoldloven er ivaretatt i forslag til endring av vannforskriften pga direktiv 2008/105

I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene i §§ 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvingen. Underdirektivet er en konkretisering av miljømålene i vanndirektivet. Miljømålet for overflatevannforekomster er at de innen 2021 (2015 for de vannforekomster som er med i første planfase) skal ha god økologisk og kjemisk tilstand. De foreslåtte endringene i vannforskriften som følge av underdirektivet, vil øke beskyttelsen av naturmangfoldet gjennom at det blir mindre negativ påvirkning på organismer som lever i eller i tilknytning til overflatevannforekomster.

Forvaltningsmål

Gjennomføringen av underdirektivet innebærer verken en skjerpelse eller svekkelse i forhold til gjeldende forskriftstekst. Gjennomføringen innebærer imidlertid en konkretisering av miljømålet for kjemisk tilstand i overflatevannforekomster og kunstige eller sterkt modifiserte vannforekomster. Direktivet setter miljøkvalitetsstandarder for en rekke miljøgifter hovedsakelig i vannsøylen og det åpnes for at medlemslandene selv kan sette miljøkvalitetsstandarder for miljøgifter i sediment og organismer. Gjennomføring av miljøkvalitetsstandarder og muligheten for nasjonalt å sette miljøkvalitetsstandarder fremmer forvaltningsmålet for naturtyper og økosystemer i naturmangfoldloven § 4 og forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldloven § 5. Miljøkvalitetsstandardene er satt for å beskytte de mest ømfintlige artene for de ulike miljøgiftene. Dersom miljøkvalitetsstandardene overholdes skal derfor naturtyper, økosystemer og arter som dekkes av naturmangfoldsloven ikke bli påvirket av miljøgiftene som dekkes av vannforskriften.

Kunnskapsgrunnlaget

Stoffene på EUs prioritetsliste ble valgt ut på bakgrunn av giftighet for mennesker og vannlevende organismer, spredning i miljøet, mengde brukt og bruksområder for stoffene. Vanndirektivet krever at EU-kommisjonen skal utarbeide miljøkvalitetsstandarder for prioritetslisten. Miljøkvalitetsstandardene settes på bakgrunn av både akutte og kroniske data for alger og/eller makrofytter, dafnia eller representative organismer for saltvann og fisk. Miljøkvalitetsstandardene beskytter dermed både vannlevende organismer og mennesker for stoffene på prioritetslisten.

I tillegg til EUs prioritetsliste skal vannforvaltningen omfatte alle andre stoffer som slippes ut i betydelige mengder, jf. vannforskriften vedlegg V punkt 1.1. Når det skal utarbeides miljøkvalitetsstandarder for andre stoffer, nasjonalt prioriterte miljøgifter i vann, vil det tas utgangspunkt i den nasjonale prioritetslisten, prioriterte miljøgifter. De nasjonalt prioriterte miljøgiftene er identifisert i Stortingsmelding 58 (1996 - 97), som spesielt problematiske i Norge på grunn av sine egenskaper. Kriteriene for utvelgelse av disse stoffene basert på internasjonalt arbeid i EU og OSPAR og er nedfelt i EUs kjemikalieforordning (REACH). Miljøgiftene på listen er lite nedbrytbare, hoper seg opp i levende organismer og har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller er svært giftige for miljøet. Stoffer med disse egenskapene er spesielt problematiske for vannlevende organismer. Klima- og forurensningsdirektoratet mener den nasjonale listen over miljøgifter, kombinert med EUs prioritetsliste, gir et godt bilde av hvilke stoffer som utgjør størst forurensningsfare for vannmiljøet i Norge. I tillegg kan det også være aktuelt å utarbeide miljøkvalitetsstandarder for stoffer utover den nasjonale prioritetslisten, dersom det er behov for det.

Gjennomføringen vil bidra til økt overvåking av prioriterte stoffer i både vannsøyle, sediment og biota. Dette vil styrke kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget.

Føre-var-prinsippet

Styrket kunnskapsgrunnlag om det kjemiske belastningsbildet vil gi bedre grunnlag for ikke å tillate nye utslipp til vannforekomster som alt har betydelige belastninger, eller befinner seg nær vannmiljøets tålegrense.

Økosystemtilnærming og samlet belastning

Den styrkede overvåkingen vil gi et betydelig forbedret bilde av den samlede belastning. Forslaget om at overvåkingen av miljøgifter i størst mulig grad skal foregå på stasjoner hvor andre biologiske målinger, bestandsmålinger etc. gjennomføres, vil også bidra til en økosystemtilnærming der man tydeliggjør sammenhengen mellom kjemisk belastning og økologisk tilstand.

Prinsippene i §§ 11 og 12 om kostnader ved miljøforringelse og miljøansvarlige teknikker og driftsmetoder vil særlig komme inn når det fastsettes tiltak i vannforvaltningsplanene. Tiltaksovervåkingen og problemkartleggingen skal i størst mulig grad finansieres etter
forurenser betaler-prinsippet, og dermed pålegges den ansvarlige.

Nasjonalt prioriterte miljøgifter i vannforekomster

Det følger av vanndirektivet og vannforskriften at medlemslandene og Norge skal peke ut nasjonalt prioriterte miljøgifter i tillegg til de som fastsettes av EU. Dette kravet ligger allerede i vannforskriften og vanndirektivet, jf. vannforskriftens vedlegg V punkt 1 og i vanndirektivet vedlegg V punkt 1. Alle medlemslandene skal selv velge ut nasjonalt prioriterte miljøgifter og utarbeide miljøkvalitetsstandarder for slike problemstoffer. Cirka 20 % av de andre europeiske land, blant annet Finland og Danmark, har allerede pekt ut slike stoffer og har satt, eller er i ferd med å sette, miljøkvalitetsstandarder for disse. Når nasjonalt prioriterte stoffer skal fastsettes bør det tas utgangspunkt i den nasjonale prioritetslisten for miljøgifter i kjemikaliepolitikken, resultater fra våre nasjonale undersøkelser av nye potensielle miljøgifter (screeningprogram) og stoffer identifisert i vanndirektivets vedlegg VIII. Listen over nasjonalt prioriterte miljøgifter i vannforekomster med miljøkvalitetsstandarder vil gjennomføres i en egen senere forskriftsendring.

Direktiv 2009/90/EF - Tekniske spesifikasjoner

Direktiv 2009/90 ble vedtatt i EØS-komiteen 20. mai 2011, og gjennomføringsfristen var 21. mai 2011. Direktiv 2009/90/EF er et underdirektiv til vanndirektivet, og gir krav til analyser av stoffer i vann. Kravene i dette direktivet knytter seg til analyser av miljøgifter/stoffer fastsatt i vedlegg VIII i forskriftsforslaget. Klima- og forurensningsdirektoratet foreslår derfor å inkludere kravene i direktiv 2009/90/EF i vannforskriftens vedlegg VIII G.

I hovedsak gir dette direktivet krav til at analysene av stoffene i vedlegg VIII skal gjennomføres i henhold til standarder på dette området. Laboratorier som gjennomfører analysene, av stoffer i vedlegg VIII, skal delta i ringtester (interkalibrering). Disse testene skal sikre at analyser fra ulike laboratorier kan sammenlignes og benyttes til vurdering av tilstand i vannforekomster.

Gjennomføring av dette direktivet vil gi konsekvenser for laboratorier som skal gjennomføre analyser av stoffer i vedlegg VIII. Klima- og forurensningsdirektoratet har gjennomført en utspørring av flere laboratorier som mener de per dags dato allerede forholder seg til kravene i direktivet. Den eneste identifiserte kostnaden forbundet med direktivet relaterer seg til ringtester av forbindelsene i vedlegg VIII.

Klima- og forurensningsdirektoratet har estimert den totale kostnaden for at Norske laboratorier skal delta i ringtester på analyser av miljøgifter på EUs prioritetsliste, og mener de kommersielle laboratoriene og instituttene er mest aktuelle for å gjennomføre analyser av miljøgifter i vannforskriften. I Norge finnes da ca 10 aktuelle laboratorier. Forventet kostnad for å delta på en ringtest varierer svært mye avhengig av hvilket stoff/stoffgruppe som skal analyseres i testen. Metaller er for eksempel svært billige i forhold til organiske forbindelser som f.eks pentabromdifenyleter (PBDE). Klima- og forurensningsdirektoratet mener derfor at kostnadene vil variere fra ca 10 000 til ca 50 000 NOK avhengig av forbindelsen som skal analyseres, men antar at kostnadene i snitt vil ligge rundt 15 000 NOK.

Det vil ikke være aktuelt å gjennomføre ringtester for alle forbindelsene på prioritetslisten. Klima- og forurensningsdirektoratet antar at det er vil bli aktuelt å gjennomføre 15 slike ringtester.

Den totale kostnaden for at alle relevante laboratorier deltar på alle ringtestene vil derfor beløpe seg til ca. 2 250 000 millioner kroner. Engangskostnaden for å delta på alle ringtestene vil beløpe seg til 225 000 NOK per laboratorium. Det er laboratoriene selv som skal finansiere deltagelse i disse ringtestene. Dette er en videreføring av tidligere praksis for slike tester.

Klima- og forurensningsdirektoratet har fått viktige innspill fra Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for luftforskning (NILU) til beregning av kostnadene. NIVA deltar også i en arbeidsgruppe i EU som arrangerer slike ringtester. For mer informasjon om denne gruppen se http://www.pt-wfd.eu/.

Kommisjonsbeslutning 2008/915/EF - Interkalibrerte grenseverdier for klassifisering av miljøtilstand

Kommisjonsbeslutning 2005/915/EF om etableringen av verdier for fastsettelse av miljøtilstand (klassifisering) i landenes overvåkningssystemer ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning No 126/2010, og trådte i kraft 1.7.2011. Norge er dermed forpliktet til å gjennomføre beslutningen fra dette tidspunktet.

EU-Kommisjonens beslutning 2008/915/EF er gitt med hjemmel i vanndirektivet. I Norge har slike grenseverdier for klassifisering av miljøtilstand så langt vært nedfelt i Veileder 1:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann (klassifiseringsveilederen) som omhandler hele det norske klassifiseringssystemet.

For å sikre en korrekt gjennomføring av beslutningen, har Direktoratet for naturforvaltning utarbeidet forslag til forskrift som vil gjennomføre beslutningen i vannforskriften.

Kort om prosessen med interkalibrering

Artikkel 4 i vanndirektivet pålegger en plikt til å beskytte, forbedre og gjenopprette tilstanden i alle overflatevannforekomster slik at disse oppnår god økologisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen som beskrevet i direktivets vedlegg V.

Interkalibrering er nøkkelen til å gjøre miljømålene etter vanndirektivet operasjonelle på en harmonisert måte i hele EU/EFTA- området.

Vanndirektivets klassifiseringssystem har fem tilstandsklasser: svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig økologisk tilstand. Svært god tilstand er definert som den tilstand som observeres for de biologiske, kjemiske, og morfologiske egenskapene i en vannforekomst ved ingen eller svært liten menneskelig påvirkning. Dette omtales også som naturtilstanden. Naturtilstanden er typespesifikk og vil variere mellom ulike typer elver, innsjøer, kystvann eller grunnvann.

Vurderingen av miljøtilstand er basert på grad av avvik fra naturtilstanden, i henhold til definisjonene av de økologiske tilstandsklassene i vanndirektivet, jf. punkt 1.2 i vedlegg V. Definisjonen av økologiske tilstand tar i betraktning spesielle egenskaper ved de biologiske kvalitetselementene, jf. punkt 1.2 i vedlegg V.

Prosessen med interkalibrering er nedfelt i vanndirektivet, jf punkt 1.4. i vedlegg V. Formålet med prosessen er å harmonisere forståelsen av hva som er ”god økologisk tilstand” i alle land, og sørge for at denne forståelsen er i samsvar med definisjonene av ”god økologisk tilstand” i vedlegg V til direktivet. Målet er således å sikre at de miljømål som fastsettes på grunnlag av klassifiseringen blir sammenlignbare på tvers av landene og i samsvar med direktivet.

Selve arbeidet med å interkalibrere er organisert som et samarbeid mellom EU medlemsland og EFTA land, hvor Norge har deltatt. Interkalibreringen er gjennomført ved at biologiske overvåkningsresultater fra deltakende land og for relevante kvalitetselementer er sammenlignet for de vanntypene som er interkalibrert. Landene har en plikt til å samle inn opplysninger om lokaliteter og vurdere om det nasjonale klassifiseringssystemet stemmer med de krav/definisjoner som er nedfelt i punkt 1.2 i vedlegg V til vanndirektivet, og om de nasjonale klassifiseringssystemene er sammenlignbare. For å utføre dette arbeidet er landene organisert i geografiske grupper bestående av land som har felles vanntyper, noe som har gjort det mulig å sammenligne overvåkingsresultater og gjennomføre interkalibreringen. Norge har deltatt i dette arbeidet og, så langt det har vært mulig, bidratt med overvåkningsdata og utvikling av metoder. Norsk deltagelse har vært viktig for å sikre at kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for de endelige interkalibrerte grenseverdiene også omfatter data fra norske vanntyper, slik at grenseverdiene er tilpasset norske forhold.

Selve interkalibreringen utføres med hensyn til biologiske kvalitetselementer med det formål å fastsette verdien for naturtilstand og grensene mellom svært god og god miljøtilstand, samt mellom god og moderat miljøtilstand. På denne måten fastlegges den øvre og nedre grensen for god miljøtilstand i samsvar med de normative definisjonene av disse klassegrensene i vedlegg V til direktivet.

Kommisjonsbeslutningen fastsetter interkalibrerte grenseverdier for visse spesifikke kvalitetselementer/påvirkninger. Utvelgelsen har vært basert på tilgjengelighet av overvåkningsdata innenfor den tiden som var til rådighet, og på om det foreligger relevante nasjonale klassifiseringssystemer. Det betyr at beslutningen ikke inneholder grenseverdier for alle kvalitetselementer/påvirkninger som er relevante for vanndirektivet.

Enkelte vanntyper er ikke interkalibrerte ennå pga manglende data. Andre vanntyper er særegne for Norge, og det finnes derfor ikke andre land å interkalibrere grenseverdiene med.

Kommisjonen arbeider fortsatt videre med interkalibrering, i samarbeid med landene, med sikte på å utvikle sammenlignbare grenseverdier for flere vanntyper og kvalitetselementer. Det foretas også en kontinuerlig evaluering av gjeldende verdier etter hvert som det fremkommer mer overvåkingsdata fra landene. Resultater for flere kvalitetselementer og eventuelle endringer av gjeldende verdier er ventet å foreligge en gang i 2012/2013. Så snart det foreligger et formelt vedtak av Kommisjonen om slike endringer, vil departementet sørge for at forskriften endres for å reflektere endringen i EU regelverket.

Gjennomføring i vannforskriften

EUs vanndirektiv er gjennomført i vannforskriften. § 4 fastsetter miljømålet for vannforekomster i Norge, med krav om at tilstanden skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomsten skal ha minst god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V.

I vedlegg V beskrives kvalitetselementene for klassifisering av økologisk tilstand for de ulike vannkategorier (punkt 1.1) og definisjonene av de ulike tilstandsklassene (punkt 1.2).

Kommisjonsbeslutning 2008/915/EF fastsetter grenseverdier for interkalibrerte klassegrenser for påvirkningstypen eutrofiering for vannkategoriene innsjø og kystvann, og for organisk belastning (generell belastning) for vannkategorien elv.

Grenseverdiene er formelt besluttet av Kommisjonen og innlemmet i EØS-avtalen. Verdiene kan derfor ikke endres som følge av denne høringsrunden. Ny kunnskap vil imidlertid kunne medføre at overvåknings- og klassifiseringssystemer må tilpasses vitenskaplige og tekniske fremskritt. Dette vil gi grunnlag for en ny gjennomgang av interkalibreringsresultatene som nedfelt i beslutningen med sikte på å bedre kvaliteten på disse. Eventuelle innspill til endring av de interkalibrerte grenseverdiene må Norge bringe inn i Kommisjonens pågående arbeid.

Kommisjonsbeslutningen inneholder EQR-verdier (Ecological Quality Ratio, på norsk kalt økologisk kvalitetskvotient). En EQR er kvotienten mellom en observert verdi for en parameter for et kvalitetselement, og verdien for naturtilstanden for samme parameter. Dette blir alltid en verdi mellom 0 og 1, der 1 tilsvarer naturtilstanden. Kommisjonens beslutning inneholder også verdier for de parameterne som er direkte sammenlignbare mellom landene. Parameterverdiene for planteplankton (klorofyll a) er derfor også tatt inn i forlaget til endringsforskrift.

Kommisjonsbeslutningen forplikter oss videre til å omsette de interkalibrerte EQR-verdiene for de parameterne som ikke er direkte sammenlignbare, til parameterverdier, og å fastsette parameterverdier for naturtilstanden. Dette gjelder parameterverdiene for bunnfauna i elv, vannplanter i innsjø, bunnfauna i kystvann og fastsittende alger i kystvann. Retningslinjer for å fastsette naturtilstand og å omsette EQR-verdiene til parameterverdier, finnes i teknisk vedlegg til Kommisjonens beslutning. Parameterverdiene finnes i Norge i dag i klassifiseringsveilederen. Det er en entydig sammenheng mellom EQR- og parameterverdier. Departementet vil understreke at parameterverdiene derfor ikke er mindre viktige enn EQR-verdiene.

Direktoratet for naturforvaltning har vurdert ulike måter å innlemme klassegrensene i beslutning 2008/915/EF på:

  • Ta de inn i punkt 1.4.1 i vedlegg V til forskriften
  • Lage et nytt vedlegg til forskriften
  • Lage ny teknisk forskrift om interkalibrerte klassegrenser for miljøtilstand

Sett hen til at gjennomføringen av beslutningen av blitt en hastesak og at det foreløpig bare er snakk om å ta inn de interkalibrerte grenseverdiene, foreslår Direktoratet for naturforvaltning at verdiene tas inn i et nytt vedlegg Va til forskriften.

En mer systematisk gjennomgang av vannforskriften basert på erfaringene i gjennomføringen så langt er planlagt. Direktoratet for naturforvaltning vil da se nærmere på forholdet mellom forskriften og klassifiseringssystemet (Veileder 1:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann) for å identifisere hvilke elementer som bør reguleres i forskrift, og hvordan klassegrenser for ulike kvalitetselementer og vannkategorier kan reguleres på en best mulig måte.

Økonomiske og administrative konsekvenser

De økonomiske og administrative konsekvensene av å kartlegge og klassifisere miljøtilstanden i vannforekomstene ble utredet i forbindelse med gjennomføringen av vanndirektivet, og er omtalt i forbindelse med foreleggelse og vedtak av forskrift om rammer for vannforvaltningen, jf kgl.res. til forskrift om rammer for vannforvaltningen  Ref no. 15/06 b. Gjennomføringen av beslutning 2008/915/EF bringer ingen nye oppgaver til dette arbeidet. Grenseverdier nedfelt i beslutningen er inntatt i klassifiseringsveilederen og er dermed allerede i brukt i Norge. Denne forskriften antas derfor ikke å ha ytterligere økonomiske og administrative konsekvenser ut over de som ble vurdert ved gjennomføringen av vanndirektivet.

Vurdering av hvordan mål og prinsipper i naturmangfoldloven er ivaretatt i forslag til endring av vannforskriften pga Kommisjonsbeslutning 2008/915

I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene i §§ 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvingen.

Artikkel 4 i vanndirektivet pålegger en plikt til å beskytte, forbedre og gjenopprette tilstanden i alle overflatevannforekomster slik at disse oppnår god økologisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen som beskrevet i direktivets vedlegg V. Kommisjonsbeslutning 2008/915/EF om etableringen av verdier for fastsettelse av miljøtilstand (klassifisering) i medlemslandenes overvåkningssystemer har som formål å gjøre miljømålene etter vanndirektivet operasjonelle på en harmonisert måte i hele EU/EFTA- området.

Gjennomføringen av kommisjonsbeslutningen i den norske vannforskriften vil dermed i praksis forskriftsfeste krav til kunnskapsgrunnlag og økosystemtilnærming i arbeidet med tilstandsvurderinger og miljømål etter vannforskriften. 

Forvaltningsmål

Etableringen av kunnskapsbaserte verdier for fastsettelse av miljøtilstand (klassifisering) i tråd med kommisjonsbeslutningen bidrar til en enhetlig tilnærming til arbeidet med tilstandsvurderinger og miljømål etter vannforskriften. Gjennomføringen av kommisjonsbestemmelsen er slik sett et element i en større prosess der iverksettelsen av vanndirektivet i Norge bidrar til en konkretisering av forvaltningsmål for ivaretakelse av arter, naturtyper og økosystemer tilknyttet vannmiljøet.

Kunnskapsgrunnlaget  

Bruken av klassifiseringssystemet, med de interkalibrerte verdiene, forutsetter at det pågår overvåking av spesifikt angitte biologiske kvalitetselementer i vannforekomstene, som grunnlag for å vurdere miljøtilstand og utarbeide miljømål. Gjennomføringen av kommisjonsbestemmelsen er slik sett et element i en større prosess der iverksettelsen av vanndirektivet i Norge bidrar til styrket og kostnadseffektiv overvåking av vannmiljøet, og dermed et bedre og mer oppdatert kunnskapsgrunnlag for vannforvaltningen.  

Føre-var-prinsippet

Styrket kunnskapsgrunnlag om miljøtilstand og tålegrenser for vannmiljøet vil gi bedre grunnlag for å vurdere konsekvensene av ny aktivitet eller nye inngrep. Styrket overvåking vil gi mulighet til å fange opp nye miljøbelastninger tidlig.  

Økosystemtilnærming og samlet belastning

Interkalibreringen som ligger til grunnlag for kommisjonsbeslutningen er gjennomført ved at biologiske overvåkningsresultater fra deltakende land (herunder Norge), basert på tilgjengelighet av overvåkningsdata og relevante nasjonale klassifiseringssystemer. Gjennomføringen av kommisjonsbestemmelsen er slik sett et element i en større prosess der iverksettelsen av vanndirektivet i Norge bidrar til en vesentlig styrking av økosystemtilnærmingen i norsk vannforvaltning.
Den styrkede overvåkingen vil også gi et betydelig forbedret bilde av den samlede belastning på vannforekomstene, og mulighet til å fange opp effekten av samlet belastning tidligere.

Kostnader, teknikker og driftsmetoder

Prinsippene i §§ 11 og 12 om kostnader ved miljøforringelse og miljøansvarlige teknikker og driftsmetoder vil særlig komme inn når det fastsettes tiltak for å oppfylle miljømålene i vannforvaltningsplanene. Tiltaksovervåkingen og problemkartleggingen skal i størst mulig grad finansieres etter forurenser betalerprinsippet, og dermed pålegges den ansvarlige.

Høringsfrist

Høringsfristen er 30. desember. Av hensyn til sakens fremdrift vil det ikke være mulig å utsette høringsfristen. Innspill sendes ved ordinær postgang til Miljøverndepartementet og på e-post til saksbehandler Malin Fosse (malin.fosse@md.dep.no).

 

Med hilsen


Lene Lyngby (e.f.)
ekspedisjonssjef

Gudrun Schneider
fagdirektør

Alle fylkeskommuner
Alle fylkesmenn

Bellona, Postboks 2141 Grünerløkka, 0505 OSLO
Bioforsk Jord og miljø, Fredrik A. Dahls vei 20,1432, ÅS

Direktoratet for mineralforvaltning, Postboks 3021 Lade, 7441 TRONDHEIM¨
Direktoratet for naturforvaltning, Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim
Direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap, Rambergveien 9, 3115 Tønsberg

Energi Norge, Postboks 7184 Majorstuen, 0307 OSLO

Finansdepartementet (FIN), Postboks 8008 Dep., 0030 OSLO
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), Postboks 5471 Majorstuen, 0305 OSLO
Fiskeri- og kystdepartementet (FKD), Postboks 8118 Dep., 0032 OSLO
Fiskeridirektoratet, Postboks 185 Sentrum, 5804 BERGEN
Folkehelseinstituttet, Postboks 4404 Nydalen, 0403 OSLO
Forsvarets Forskningsinstitutt, Postboks 25, 2027 Kjeller
Forsvarsbygg, Postboks 405 Sentrum, 0103 OSLO

Greenpeace, Boks 6803, 0130 Oslo

Havforskningsinstituttet (HI), Postboks 1870 Nordnes, 5817 BERGEN
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Postboks 8011 Dep., 0030 OSLO

Jernbaneverket, Postboks 4350 Bedriftssenteret, 2308 HAMAR
Justis- og politidepartementet (JD), Postboks 8005 Dep., 0030 OSLO

Klima- og forurensningsdirektoratet, Postboks 8100 Dep., 0032 OSLO
Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), Postboks 8112 Dep., 0032 OSLO
Kommunenes sentralforbund (KS), Postboks 1378 Vika, 0114 OSLO
Kystverket, Postboks 1502, 6025 ÅLESUND

Landbrukets forsøksringer, Frederik A. Dahls vei 20, 1432 ÅS    
Landbruks- og matdepartementet (LMD), Postboks 8007 Dep., 0030 OSLO
Landssammenslutninga for vasskraftkommunar v/Advokatfirmaet Lund og Co DA, Postboks 1148 Sentrum, 0104 OSLO

Mattilsynet, Postboks 383, 2381 BRUMMUNDDAL

Norges Bondelag, Postboks 9354 Grønland, 0135 OSLO
Norges Fiskarlag, Postboks 1233, 7462 TRONDHEIM
Norges geologiske undersøkesler (NGU), Postboks 6315 Sluppen, 7491 TRONDHEIM
Norges Geotekniske Institutt, Postboks 3930 Ullevål Stadion, 0806 OSLO
Norges Jeger og Fiskeforbund, Postboks 94, 1378 NESBRU
Norges Miljøvernforbund, Postboks 593, 5806 Bergen,
Norges Naturvernforbund, Grensen 9B, 0159 Oslo
Norges Naturvernforbund, Postboks 341 Sentrum, 0101 OSLO
Norges Skogeierforbund, Postboks 1438 Vika, 0115 OSLO
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Postboks 5091 Majorstuen, 0301 OSLO
Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Øvre Vollgt. 9, 0158 OSLO
Norsk havneforbund, Postboks 1022 Sentrum, 0104 OSLO
Norsk Industri, Postboks 7072 Majorstuen, 0306 OSLO
Norsk Industri, Postboks 7072 Majorstuen, 0306 Oslo
Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR), Postboks 44 Blindern, 0313 OSLO
Norsk institutt for naturforskning (NINA), Postboks 5685 Sluppen, 7485 TRONDHEIM
Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Gaustadalléen 21, 0349 Oslo
Norsk Vann, Vangsv. 143, 2317 HAMAR
Norsk Vannforening, Damv. 23, 1672 KRÅKERØY
Nærings- og handelsdepartementet (NHD), Postboks 8014 Dep., 0030 OSLO
Næringslivets Hovedorganisasjon, Boks 5250 Majorstua, 0330 Oslo

Olje- og energidepartementet (OED), Postboks 8148 Dep., 0033 OSLO
Oslo lufthavn, Postboks 100, 2061 Gardermoen

SABIMA, Postboks 6784 St.Olavs plass, 0130 OSLO
Samferdselsdepartementet (SD), Postboks 8010 Dep., 0030 OSLO
Skog og landskap, Postboks 115, 1431 ÅS
Sosial- og helsedirektoratet, Postboks 7000 St. Olavs Plass, 0130 OSLO
Statens landbruksforvaltning (SLF), Postboks 8140 Dep., 0033 OSLO
Statens strålevern, Postboks 55, 1332 Østerås 
Statens vegvesen Vegdirektoratet, Postboks 8142 Dep., 0033 OSLO

Vannklyngen

WWF-Norge, Postboks 6784 St. Olavs Plass, 0130 OSLO

Til toppen