Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Gjennomgang av virkemiddelapparatet rettet mot næringslivet - Innspill fra NHO

Nærings- og handelsdepartementet
Postboks 8014 Dep
0030 Oslo

11. mars 2002

Gjennomgang av virkemiddelapparatet rettet mot næringslivet - Innspill fra NHO

Vi viser til departementets brev av 18.01.02 vedrørende en gjennomgang av virkemiddelapparatet rettet mot næringslivet. NHO er bedt om å komme med innspill knyttet til de målene som er satt for gjennomgangen.

Generelt

NHO er fornøyd med at virkemiddelapparatet i sin helhet nå settes på dagsorden. Vi mener også at det er riktig at innholdet i et offentlig virkemiddelapparat blir gjennomdrøftet før organiseringsspørsmålet løses. Ved tidligere korsveier har spørsmålet om organisering fått for stor plass, og hensynet til etablerte institusjoner eller personer har vært større enn hensynet til å vitalisere det apparatet som skal betjene norsk næringsliv.

NHO er ikke fornøyd med at Regjeringen nå har til hensikt å overføre vesentlige deler av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidler til fylkeskommunen, samtidig som hele virkemiddelapparatet vurderes. Det står i kontrast til den helhetstenkningen Regjeringen legger opp til for dette arbeidet. Dessuten mener vi det at å gjeninnføre fylkeskommunen som en viktig premissgiver mot SNDs regionkontorer, ytterligere byråkratiserer og vanskeliggjør den oppgaven disse kontorene allerede har. NHO mener at det er behov for en samlet oversikt over budsjettmidler fra alle departementer som går til næringsutvikling, slik at disse kan ses i sammenheng for å få maksimal effekt med hensyn på innovasjon og regional næringsutvikling.

Det pågår nå to prosesser; oppfølgingen av evalueringen av Norges Forskningsråd og gjennomgangen av det øvrige virkemiddelapparatet. NHO er opptatt av at disse prosessene ses i sammenheng. Spesielt er vi opptatt av at de innovasjonspolitiske grep Regjeringen tar, er koordinerte og slagkraftige.

Vi har knyttet våre kommentarer til de målene departementet har satt for arbeidet, men varsler at vi vil komme tilbake til organiseringsspørsmålet på et senere tidspunkt. I dette brevet har vi derfor valgt å komme med generelle råd om hva som bør ivaretas og hva som bør endres, men ikke tatt stilling til en spesifikk organisasjonsmodell (se punkt fire).

Balansen og samspillet mellom generelle rammebetingelser og direkte virkemidler

Spørsmålet her er hvordan det offentlige mest effektivt kan bidra til at det er attraktivt å drive næringsvirksomhet i Norge. Det er selvsagt først og fremst næringslivets egen oppgave å drive effektivt, men det offentlige har en oppgave i å legge et næringsvennlig fundament. I dette fundamentet mener vi at det må ligge både generelle rammebetingelser og direkte virkemidler. De generelle virkemidlene, eller statens tilretteleggerfunksjon, er det som legger de viktigste premissene for næringsutvikling. NHO er opptatt av at disse rammebetingelsene sørger for en stabil og konkurransedyktig inflasjons- og rentepolitikk, funksjonsdyktige markeder, en effektiv offentlig sektor, en infrastruktur som sikrer adgang til viktige markeder og et lov- og regelverk som ikke legger byrder på næringslivet. NHO mener at de generelle rammebetingelsene utgjør den sentrale delen av det næringsvennlige fundamentet.

Med direkte virkemidler mener vi bidrag som sikrer et levende innovasjons- og forskningsmiljø, slik at vi får en høyere innovasjonstakt i næringslivet enn det næringslivet genererer alene, samt at næringslivet har internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser. I tillegg mener NHO at vi må ha direkte virkemidler som bidrar til nyetableringer og nettverksdannelser.

NHO mener at disse områdene ikke må settes opp mot hverandre. Det er ikke slik at man kan øke bevilgningene til generelle rammebetingelser og redusere bevilgningene til direkte virkemidler, og oppnå samme resultat. Selv om man tilrettelegger effektivt for næringsvirksomhet, vil ikke det automatisk erstatte behovet for offentlig direkte bidrag til forskning og innovasjon. Vi mener at de generelle rammebetingelsene ligger i bunn som et fundament for å starte og drive næringsvirksomhet, men i tillegg er det behov for initiativer som bidrar til samlet større verdiskaping enn det resultatet næringslivet ville fått til alene. Disse initiativene må støtte oppunder de generelle rammebetingelsene. NHO er opptatt av at alle offentlige bidrag for å gjøre det attraktivt å drive bedrift, må anses som en investering i fremtidig verdiskaping. Det gjelder så vel for de generelle rammebetingelser som for direkte virkemidler.

NHO mener at de bedrifter som skal motta direkte virkemidler, må antas å ha fremtidig potensiell lønnsomhet samtidig som den offentlige støtten virker utløsende på det prosjektet som mottar midler. NHO mener at offentlig støtte ikke skal bidra til å holde kunstig liv i enkeltbedrifter.

Hvor bør det offentlige virkemiddelapparatet spille en rolle?

NHO mener at det offentlige virkemiddelapparatet er for omfattende i dag. Der det settes inn offentlig midler til næringsutvikling, må det være en god begrunnelse for dette.

Næringsklynger

NHO ser at det å gi intensiv støtte til utvalgte næringsgrupper som karakteriseres av selvforsterkende vekst (klynger) kan gi samfunnsøkonomiske gevinster. NHO mener imidlertid at offentlige rammebetingelser i utgangspunktet må være åpne for alle bransjer, men at kompetansen hos de som skal tildele midler må være så god at man finner frem til de prosjekter som har størst forventet verdi. Samtidig er det viktig at offentlig medvirkning ikke settes inn der man ville fått gode private løsninger uansett, men der hvor man utløser prosjekter med høy forventet avkastning.

Næringsutvikling i distriktene

NHO mener at det ikke er effektivt å fordele offentlige midler til næringsutvikling geografisk, med det resultat at man i enkelte områder ikke får brukt opp midlene, mens man i andre områder har en rekke gode prosjekter som må avvises. Det offentlige apparatet skal imidlertid utløse prosjekter, og det vil si at den faktiske fordelingen av midlene vil resultere i en overvekt i områder hvor markeder ikke fungerer tilfredsstillende, noe som igjen kan bety relativt mer til distriktene enn til sentrale strøk. NHO mener at offentlige midler skal gå til prosjekter med et forventet høyt lønnsomhetspotensialet som ikke vil bli realisert hvis ikke det offentlige medvirker.

I utformingen av et nytt virkemiddelapparat, ønsker NHO et slankere og mer målfokusert apparat. NHO mener at det er fire stikkord som må være retningsgivende for offentlige direkte tiltak: forskning og innovasjon, internasjonalisering, nyetableringer og nettverk.


Direkte virkemidler skal bidra til:

  • økt forsknings- og innovasjonstakt i næringslivet
  • at næringslivet har konkurransedyktige rammebetingelser
  • at nye ideer realiseres
  • at nettverk mellom akademia og næringsliv dannes, nasjonalt og internasjonalt.

NHOs begrunnelse for at statlig direkte medvirkning i næringslivet kan forsvares innenfor disse områdene, er som følger:

Forskning og innovasjon

Forskning og kompetanseutvikling er aktiviteter som har positive eksterne effekter for samfunnet. Fordi forskningsaktivitet enkelt spres via ansatte som flytter på seg og via resultater som lett spres, og fordi det er usikkerhet med hensyn til gevinsten av forskningen, vil det være en tendens til at den enkelte bedrift forsker mindre enn det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Slik vil det være selv om statens generelle rammebetingelser er gode: Selv med lavere skattenivå vil det være en tendens til for lav forskningsaktivitet i næringslivet. NHO mener derfor at det på dette området må legges opp til direkte virkemidler, noe gjennom skatteincentiver og noe gjennom direkte støtteordninger.

Nyetableringer og nettverk

Nyetableringer kan ha en tendens til å bli diskriminert i kapitalmarkedet. Normale krav til sikkerhet fra bank- og finansinstitusjoner bidrar til for liten vilje til å satse på risikoprosjekter med stor samfunnsøkonomisk betydning. Små aktører kan dessuten ha informasjonsproblemer knyttet til finansieringsmuligheter, markedsmuligheter og nettverksmuligheter. Dette trekker i retning av at det er en offentlig oppgave å bidra til informasjon, kapitaltilgang og nettverksdannelser som bidrar til at flere risikoprosjekter enn det markedet selv får frem, blir realisert.

Internasjonalisering

Små bedrifters evne til å foreta de analyser og investeringer som en eksportsatsing kan kreve, er ofte begrensede (både finansielt og administrativt). Med den bedriftsstrukturen Norge har, kan dette bety at vi får for liten internasjonaliseringsgrad enn hva som ville vært optimalt, dvs vi får ikke til fulle utnyttet verdensmarkedets muligheter. NHO mener det er riktig å ha ordninger som bidrar til å fremme internasjonaliseringen av norsk næringsliv. NHO mener dessuten at norske bedrifter skal ha tilgang på rammebetingelser som er konkurransedyktige med de land vi konkurrerer med. Det er en offentlig oppgave å sørge for at dette blir ivaretatt.

NHO er også opptatt av at det er et myndighetsansvar å koordinere tiltak for å bedre Norges omdømme i utlandet og gjøre Norge til et attraktivt lokaliseringsland.

Virkemidler på anbud

Der hvor det er gode begrunnelser for statlig medvirkning, må man søke de organisatoriske løsninger som er mest effektive. Hvorvidt noe skal settes ut på anbud eller best betjenes av egne offentlige institusjoner, henger sammen med spørsmålet om organiseringen av virkemiddelapparatet, noe NHO vil komme tilbake til. Det er imidlertid viktig at ikke anbud blir et mål i seg selv, men at de offentlige oppgavene som prioriteres, utføres best mulig.

Hvilke virkemidler virker?

Med bakgrunn i de fire fokusområdene vi har nevnt over, forskning/innovasjon, internasjonalisering, nyetableringer og nettverk, gir vi her eksempler på ordninger i dagens virkemiddelapparat som næringslivet mener har god effekt, og som bør videreutvikles. Vi har også nevnt eksempler på ordninger som kan avvikles. Vi presiserer at listen ikke er en komplett gjennomgang av alle virkemidler, men eksempler på aktiviteter NHO mener fungerer/ikke fungerer for næringslivet.

Informasjons- og kommuniksajonsteknologi (IKT)

I tillegg til de fire områdene under, vil NHO påpeke behovet for at vi i Norge har en elektronisk infrastruktur som støtter opp under innovasjonstakten i næringslivet. I den sammenheng er blant annet programmer som Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon (HØYKOM), viktig.

Forskning og innovasjon:

  • FUNN-ordningen og skatteincentiver
    FUNN som ble etablert i 2001 er et eksempel på en ubyråkratisk og effektiv ordning som bidrar til økt forskningsaktivitet i bedriftene. NHO er opptatt av at de positive elementene fra denne ordningen bevares i utarbeidelsen av retningslinjene for skatteincentiver. For at skatteincentivene skal bli den suksessen det kan bli, er det viktig at det i retningslinjene presiseres at alle bedrifter, uavhengig av størrelse, kan benytte ordningen og også at bransjeprosjekter kan omfattes.
  • Forsknings- og utviklingskontrakter
    OFU-ordningen
    er en tilskuddsordning som gir norske bedrifter en unik anledning til å utvikle seg som leverandør i samfunnet - i et samarbeid med ulike offentlige etater. NHO er positiv til ordningen og ser at resultat kan gi økt markedstilgang innen offentlig sektor i både inn- og utland. På samme måte mener vi at IFU-ordningen er en målrettet tilskuddsordning for utvikling av små og mellomstore norske bedrifter som leverandører til større bedrifter lokalisert i Norge eller i utlandet. Fordelen med et slikt samarbeid for leverandørbedriften kan være økt kompetanse, tilgang til et større marked og nettverk, samt en solid referanse. For kundebedriften kan tilgang til spesialkompetanse og lavere utviklingskostnader være noen av fordelene.
  • I regi av Forskningsrådet er det etablert en rekke andre programaktiviteter som med ulike vinklinger bidrar til å øke innovasjonstakten i næringslivet. NHO mener at slike programmer er nødvendige men at de må være dynamiske slik at de kan fange opp nye utfordringer og ulike regionale utfordringer
  • Risikokapital
    SNDs risikolån og tilskudd samt Startfondets såkornfinansiering er gode eksempler på ordninger hvor man oppnår ønsket risikoavlastning i en tidlig fase av et prosjekt. Det er viktig at det offentlige institusjoner tilbyr, innebærer høyere risikoavlastning enn hva det private finansieringsvesen tilbyr. NHO mener at ordninger som ikke kan vise til at de betjener et marked som håndteres mangelfullt av det private finansvesen, kan avvikles.
  • Egenkapitalinstrumenter
    NHO kan ikke se gode begrunnelser for å opprettholde SND Invest som konkurrerer i det mer ordinære venturemarkedet, eller det nyetablerte Statlige Investeringsselskapet som ikke er knyttet opp mot noe tapsfond. Da er det langt bedre at private midler stimuleres til å bidra i risikoprosjekter. NHO mener at skatteincentiver for private investorer som satser på nyskapingsprosjekter, må etableres. NHO er generelt skeptisk til at det etableres instrumenter som gjør staten til en stor eier i norsk næringsliv. Dette eierskapet bygges nå ned på mange områder, og det er viktig at ikke det parallelt bygges opp på andre områder. Der hvor det er et begrunnet behov for tilførsel av offentlig egenkapital, vil NHO støtte en modell som Startfondet, som er et privat fond med statlig lån, fremfor egne statlige institusjoner.
  • FRAM-programmet
    Hensikten med FRAM er å øke små og mellomstore bedrifters konkurransekraft og lønnsomhet gjennom oppdatering av kunnskap og erfaringsutveksling med andre deltagerbedrifter, samt leder-til-leder prosesser med en av FRAMs rådgivere. Mange av NHOs medlemsbedrifter har god erfaring med programmet, og NHO mener at slike satsinger må videreføres.
  • Isbryterordningen
    En ordning som bidrar til at bedrifter som aldri har brukt designer tidligere, kan få delfinansiert kostnadene ved å hyre inn en designer. Dette bidrar til at flere bedrifter innser hvilken betydning strategisk satsing på industridesign har for konkurranseevnen.
  • Utmerkelser
    Det er viktig med nøytrale institusjoner som kan øke oppmerksomhetsnivået knyttet til spesielle områder på en effektiv måte. Gode eksempler er Designrådets Merket for God Design som er et kvalitetsstempel for de produktene som får det, og som bidrar til å sette fokus på hva bruk av design har å si for konkurranseevnen. Et annet eksempel er SNDs Reodorpris som bidrar til å rette oppmerksomheten mot oppfinnervirksomhet på en positiv måte.

Internasjonalisering

  • Strategiske eksportsatsinger

Norges Eksportråd tilbyr et eget Eksport- og teknologiprogram for små og mellomstore bedrifter ("SMB-programmet") med hovedmål å legge grunnlaget for vekst i små og mellomstore bedrifter. Programmet ble evaluert i 2001 med gode resultater for aktivitetene. NHO er positiv til prosjekter som bidrar til at næringslivet lykkes i sin internasjonale satsing, og vi mener også at det i fremtiden er behov for ytterligere satsing på strategiske eksportsatsinger overfor nettverk av bedrifter.

  • NHO er opptatt av at tiltak for å profilere Norge i utlandet koordineres bedre enn i dag.
  • I dag finnes det ikke et egnet apparat i Norge som samlet og oversiktlig kan tilby informasjon, råd og veiledning om de mange EU-programmene. For at norske bedrifter enklere skal få tilgang til disse programmene, mener vi at det er en offentlig oppgave å samordne denne kompetansen og gjøre den tilgjengelig for næringslivet.
  • NHO mener at norske bedrifter må tilbys eksportgarantier og ordninger innenfor bistandsområdet som er konkurransedyktig med hva andre land tilbyr.
  • Frie midler
    NHO mener at dagens institusjoner har for lite frie midler. Det må være større spillerom for å sette inn støtet der man ser behovet, ikke kun operere etter ferdigsydde programmer. Vi vil her som et eksempel nevne den finske ordningen med "stöd til branschvis exportfremjande", som blant annet kan gi støtte til reiser. For noen ikt- og bioteknologibedrifter har vi sett at deltagelse i partnerskapsfora, finansforum etc i utlandet er en viktig forutsetning for videreutvikling. NHO mener at det da må være en romslighet i finansieringssystemene som gjør at man kan fange opp de bedriftene som ikke har økonomiske ressurser til å delta.

Nyetableringer

  • Ungt entreprenørskap
    Ungt Entreprenørskap ble stiftet i 1997 etter et initiativ fra NHO. Arbeidet skal øke skoleelevers tro på egen skaperkraft og senke terskelen for å starte egen virksomhet senere. NHO mener at denne type langsiktig og holdningsskapende arbeid blant unge er viktig. Forskningsresultater fra Sverige viser at hele 20 prosent av dem som har vært med i ungdomsbedrifter etablerer bedrifter etter fylte 29 år.
  • NHO støtter SNDs arbeid for å få et samlet entreprenørskapsprogram. Vi tror dette kan bidra til å rette søkelyset mot de viktigste flaskehalsene i forhold det å starte egen bedrift.
  • Etablererstipend
    NHO mener at etablererstipend kan være en viktig pådriver for å få flere til å starte opp egen virksomhet. Det er svært viktig at slike ordninger er enkle, lett tilgjengelige og ubyråkratiske.

Nettverk

  • Bransjeprosjekter
    Sykdomsproblemene i laksenæringen ble først løst etter at virkemiddelapparatet gikk inn med 50 millioner i "Frisk Fisk prosjektet". Dette er et godt eksempel på at det er behov for overordnede instanser som kan sette i gang prosjekter som hver enkelt aktør ønsker, men ikke har incitament eller mulighet til å igangsette. SNDs bransjeorienterte IT-program ( BIT) er et annet eksempel hvor en rekke bransjer har fått standardiserte elektroniske løsninger som ville vært umulig å få til uten et overordnet initiativ.
  • Regionale innovasjonspiloter
    NHO er positiv til de initiativ NFR og SND tar for å etablere regionale innovasjonssystemer. Innovasjon Møre er et eksempel på et slikt pilotprosjekt for næringsklyngene marin og maritim i Møre og Romsdal. Målet er å høste erfaringer som kan bidra til å utvikle og styrke det regionale innovasjonssystemet.
  • Nettverk mellom akademia og næringslivet
    En del av de kunnskapsintensive bedrifter innenfor bioteknologi og IT har i dag ansatte forskere som fungerer som veiledere for doktorgradsstudenter på universitetet. Dette er et nyttig virkemiddel for å bedre kontakten mellom akademia og næringslivet. NHO mener at flere veiledere bør rekrutteres fra næringslivet, og at det bør etableres et øknomisk insentiv for å få til dette. For nærmere detaljer om hvorledes en slik ordning kan utformes viser vi til den ordningen som er etablert i Danmark under navnet "Center uten grenser".
  • Verdiskaping 2010
    Bakgrunnen for dette programmet, er tanken om at bedrifters innovasjonsevne både avhenger av deres evne til å utvikle kompetanse internt og deres evne til å bygge nettverk med eksterne aktører. NHO mener at dette er et eksempel på en type aktivitet og samarbeid vi ikke får til uten at ulike aktører går sammen og at det eksisterer en tredje part som koordinerer initiativene.
  • Inkubatorstipend
    Inkubatorstipendet er en ordning for nyetableringer med høyt kunnskaps- og/eller teknologinivå. NHO mener at denne typen samarbeid i inkubatorer, og også næringshager, kan skape positive synergieffekter mellom deltakerne. Men man skal ha klare kriterier for deltagelse; dette må være bedrifter som er ute etter samarbeid og ser potensialet i prosjektet.

Organisatoriske løsninger

Som nevnt innledningsvis ønsker vi å bruke noe mer tid på å komme med forslag til en konkret organisasjonsmodell. Vi håper at også NHD avventer dette spørsmålet til innholdet i det offentlige engasjementet er fastlagt.

Vi vil imidlertid gi noen råd om hva vi mener bør gjelde, uavhengig av endelig modellvalg:

  • Et offentlig apparat må ha en klar målformulering.
    Det må være rettet mot forskning og innovasjon, internasjonalisering, nyetableringer og nettverksdannelser. Det offentlige skal ikke være en "fra vugge til grav"-hjelper men bidra til at forsknings- og innovasjonstakten i næringslivet økes, gode ideer realiseres, og være drivkraften for å skape fellesarenaer mellom næringsliv, forskning og utdanning. Rammebetingelsene skal også være internasjonalt konkurransedyktige.
  • Kundeorientert og tilgjengelig
  • Forutsigbart, multiårlige bevilgninger. Næringslivet er ikke tjent med et lite påregnelig system.
  • Høy kompetanse hele veien; fra førstelinjekontakten til spesialkompetansen
  • Det internasjonale perspektivet bør implementeres på de områder hvor det er naturlig
  • Ikke overlappende kompetanse mellom ulike offentlige etater
  • Mer effektivt og koordinert enn i dag. NHO mener at ressursbruken til driften av dagens virkemiddelapparat ikke står i forhold til de virkemidlene de har til rådighet. Det bør være strenge krav til størrelse på den administrasjon som skal betjene midlene. Stikkord bør være: lite, fleksibelt og omstillingsvennlig.

Vi anser dette brevet som et innspill i en første runde og ser frem mot videre dialog med departementet på dette området.

Med vennlig hilsen
NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON

Finn Bergesen jr.
adm. direktør