Gjennomgang av virkemiddelapparatet rettet mot næringslivet:

Innspill fra Forskningsinstituttenes Fellesforum

Vi takker for oversendelsen pr mail 26.02.02 med oppfordring til å svare på Departementets brev av 31.01.02 om overnevnte sak.

FIFOs medlemmer er de teknisk industrielle og de miljøfaglige forskningsinstituttene i Norge.

Vi vil her svare på bakgrunn av den virksomheten som finner sted i de teknisk industrielle forskningsinstituttene som omfatter: CMR, IFE, MARINTEK, NBI, NGI, NORSAR, NORUT, NR, RF, SINTEF, SINTEF Energi, SINTEF Petroleum og TELTEK. Disse instituttene utfører årlig ca 10000 oppdrag for næringsliv og forvaltning med et totalvolum på ca 2500 Mkr.

Vår hovedaktivitet er oppdragsvirksomheten rettet mot våre kunders behov. Vi deltar også i forskerutdanningen gjennom tett samspill med universiteter og høyskoler, i internasjonale nettverk for teknologi-hjemhenting/-utveksling og prosjektsamarbeid. Gjennom naturlig avgang bidrar vi med et betydelig antall erfarne teknologer til bedriftene hvert år og gjennom engasjement i kommersialisering bidrar vi også til nyskapningen ved å etablere nye bedrifter.

Grunnlaget for FIFO-instituttenes forsknings- og utviklingsvirksomhet er basisfinansieringen fra Norges forskningsråd (i 2002 ca 200 Mkr) fordi disse midlene disponerer instituttene selv så målrettet som mulig for til enhver tid å kunne møte kundenes behov for ny teknologi.

FIFO-instituttene har hele sin virksomhet rettet mot forskning og nyskapning og fungerer med sine ca 3500 medarbeidere som pådrivere i det nasjonale forsknings- og innovasjonssystem. Det er på grunnlag av vår daglige erfaring i dette systemet at vi vil gi våre vurderinger av en del av de sentrale virkemidlene som faller inn under Departementets ansvarsområde.

Eksisterende næringsliv med lavt FoU-behov

Norsk næringsliv preges av mange bransjer med relativt lavt FoU-behov, tilsvarende bransjer i utlandet har samme særtrekk. All den tid FoU-volumet er lavt synes det sannsynlig at bedriftene vil kunne håndtere de risiki som er knyttet til forsknings- og innovasjonsprosessene.

For disse bedriftene vil den nye skatteinsentivordningen kunne bedre disse bedriftenes økonomiske evne til å gjennomføre slike nødvendige investeringer som ledd i de løpende fornyelsesprosesser. I tillegg kan disse bedriftene benytte seg av de næringsrettede instituttenes oppdragstilbud.

FIFOs syn:

For disse bedriftene tror vi at skatteinsentivordningen i kombinasjon basisfinansieringen til de næringsrettede instituttene er nødvendige virkemidler.

I tillegg vil midler til FoU-basert utdanning være nødvendig for å få frem nye fagfolk.

Eksisterende næringsliv med omfattende FoU-behov

Noen bedrifter har et omfattende FoU-behov, enten av midlertidig karakter pga store endringer på produkt- eller prosess-siden eller mer permanente fordi de tilhører bransjer som har en høy FoU-intensitet. For disse bedriftene representerer et FoU-prosjekt en betydelig risiko, til tider så stor at FoU-prosjektene utsettes og bedriftene mister tid i forhold til konkurrenter.

For disse bedriftene kan tilgangen på direkte virkemidler som kan redusere risikoen derfor være avgjørende. For kjerneområdene der bedriftene har kontinuerlige FoU-behov vil de fleste bedrifter investere i egen FoU-kapasitet. Men i områder der behovene er periodiske eller i områder som ligger tett opp til bedriftens kjerneområder, er det mange bedrifter som bruker / vurderer bruk av de næringsrettede instituttene. Vår erfaring er at forskningshøyden og dermed risikoen i et FoU-prosjekt er en faktor som ganske ofte gjør at bedriftene søker etter direkte virkemidler, som brukerstyrte programmer, for å få risikoavlastning.

I inneværende år har vi ufrivillig fått gjennomført en praktisk demonstrasjon av funksjonen til disse brukerstyrte midlene: Gjennom reduksjonen av brukerstyrte midler til Norges forskningsråd har mange de næringsrettede instituttene opplevd hvorledes i fraværet av slike midler, en rekke prosjekter som fikk slik finansiering ifjor, nå enten utsettes eller legges om til prosjekt med mindre forskningshøyde. For mange av forskningsinstituttene har kanselleringen vært meget omfattende.

FIFOs syn:

For bedrifter med omfattende FoU-behov er risikoavlastende virkemidler nødvendige:

Basisfinansieringen til de næringsrettede instituttene muliggjør kjøp av strategisk teknologirådgiver og/eller FoU-kapasitet fremfor egen oppbygning og vedlikehold.

Risikoavlastningsmidler (brukerstyrte midler eller tilsvarende) er viktige for å kunne gjennomføre prosjekter med betydelig forskningshøyde uten tap av tid og konkurransekraft vis-a-vis andre bedrifter.

I tillegg vil midler til FoU-basert utdanning være nødvendig for å få frem nye fagfolk.

Alternativ kanalisering:

Redusert risiko gjennom praktisk demonstrasjon av teknologipotensialet

Vi forstår at det nå er reist spørsmål om bedriftene bør få slike brukerstyrte midler. Vi mener at slike risikoavlastningsmidler er viktige for funksjonen til forsknings-og innovasjonssystemet. Vi kan imidlertid foreslå en annen kanalisering av slike midler utfra følgende resonnement:

De næringsrettede instituttenes virksomhet er finansiert av oppdrag fra kundene (ca 90%) og basismidler fra NFR (ca 10%). I kundefinansierte oppdrag (her inngår idag de brukerstyrte midlene) er det kundene som legger premissene og avgjør bl a forskningshøyden. I bruken av basismidlene er det instituttene selv (ofte med vurderinger fra instituttenes styrer) som legger premissene. I det daglige medfører denne ulikheten i styrkeforholdet mellom kunde/institutt at instituttene må redusere sin langsiktighet og har liten evne til å prøve ut nye teknologier.

FIFOs syn:

Risikoavlastningsmidler kunne kanaliseres direkte til instituttene som teknologidemonstrasjonsmidler for dermed å kunne tilby kundene teknologiske muligheter der risikoen reduseres gjennom utprøvning av teknologien i instituttenes regi i forkant av eller parallelt med søk etter løsning på bedriftenes spesifikke behov finansiert av bedriftene.

Nytt FoU-basert næringsliv

I lys av den politiske målsetningen med å få frem nytt næringsliv, blir spørsmålet hvorledes en statlig satsing inn forskning kan skape grunnlag for ny næringsvirksomhet. Satsingen må gi en teknologiutvikling som er preget av formålet, nemlig å få frem en teknologi som kan anvendes mot markedet før "holdbarhetsdatoen for teknologien går ut". Eksempelvis, kan de teknisk industrielle instituttenes erfaring fra markedsdreven teknologiutvikling utnyttes her gjennom bruken av strategiske institutt programmer.

Neste spørsmål blir hvorledes vi kan høste fra denne satsingen i form av nyskapning. Parallelt med den løpende forskningsvirksomheten er det derfor nødvendig å stimulere til økt kommersialisering og bedriftsetablering. Hovedutfordringen er å finne mekanismer som kan bidra til å frikjøpe tid slik at det virkelig blir kraft bak kommersialiseringsaktivitetene fra forskningsaktørene selv. Her synes spesielt rettighetssituasjonen i universiteter og høyskoler (tilhører forskerne selv) å være hemmende.

Etter vårt skjønn trengs det både midler til å løfte FoU-resultatene frem til en første prototyp og til å finansiere den tilretteleggelsen av selve kommersialiseringsprosessen frem til det stadium der såkorn / venturekapital kan bli tilgjengelig.

Dersom Staten skal ta det initielle løft for å få frem en ny FoU-basert industri, vil det være en sentral utfordring å ha virkemidler som kontinuerlig kan søke etter muligheter og aktivt forfølge disse for å få FoU-resultatene ut i markedet, primært gjennom etablering av nye bedrifter.

FIFOs syn:

Utfra utfordringene knyttet til nyskapning er det nødvendig med et sett av virkemidler som kan stimulere alle faser i innovasjonskjeden fra grunnleggende forskning til kommersialisering. Disse midlene bør også forvaltes samlet. Et opplegg hvor midler til næringsrettet grunnleggende forskning forvaltes av et organ som ikke har ansvar for nyskapning vil vi advare mot.

De næringsrettede instituttene er i stand til å engasjere seg både i grunnleggende teknologiutvikling og kommersialisering/nyskapning utfra sin daglige erfaring med å få frem nye kunnskaper / løsninger i nært inngrep med markedet (brukere / bedrifter). Instituttenes virksomhet er nettopp i dette spenningsfeltet mellom målrettet forskning og nyskapning.

En styrkning av basisfinansieringen eller egne nyskapningsmidler mot forpliktelser om mer kommersialisering og nyskapning synes det naturlig å prøve ut.

Instituttpolitikk og virkemidler rettet direkte mot instituttene

De teknisk-industrielle forskningsinstituttene er aktive aktører i det nasjonale forsknings- og innovasjonssystemet. Gjennom mange år har det vært en politisk erkjennelse at basisfinansieringen til disse instituttene er lav, ikke minst sett på bakgrunn av rammevilkår for utenlandske institutt som det er naturlig å sammenligne seg med. Instituttene trenger en langsiktig og forutsigbar basisfinansiering som er betydelig høyere enn dagens for å være i stand til å innfri de forventningene som er knyttet til deres funksjon. Utviklingstempoet innen teknologi er høyt og ressurskravet tilsvarende for til en hver tid å kunne ligge i forskningsfronten med internasjonalt konkurransedyktig teknologi for næringslivet.

Vi etterlyser her en instituttpolitikk som tar utgangspunkt i instituttenes operative funksjon og bidrar til å utvikle denne utfra strategiske målsetninger.

FIFOs syn:

Virkemidler rettet mot de teknisk industrielle instituttenes funksjon må ivareta instituttenes behov for langsiktighet og forutsigbarhet og gi rammevilkår som er rimelige i forhold til tilsvarende ellers i Europa.

Avslutningsvis, vil vi påpeke at de næringsrettede virkemidlene også på politisk nivå bør vurderes samlet. Følgelig bør bevilgninger til alle Departementets virkemidler til forskning og innovasjon behandles av Næringskomiteen i Stortinget.

Dersom det skulle være ønske om ytterligere informasjon eller presiseringer av vårt syn kan de kontakte undertegnede på tlf 55 57 42 12 eller 90 60 15 67.

Vennlig hilsen
for Forskningsinstituttenes Fellesforum
Bjørn Grandal
styreleder