Handlingsplan mot ulykker med fritidsbåter

Publisert under: Regjeringen Willoch

Utgiver:

Handlingsplan mot ulykker med fritidsbåter

INNLEDNING

Våre innsjøer, vassdrag og lange kyststripe byr på fantastiske rekreasjonsmuligheter og mange av oss har et forhold til båt. Med stort og smått finnes det i Norge ca. 800.000 fritidsbåter. Båtlivet gir en helt spesiell frihetsfølelse, men det er en frihet under ansvar. De fleste er klar over dette, og i løpet av de siste 25 årene har antallet ulykker med fritidsbåt gått ned. Fjorårets 62 dødsulykker innebar imidlertid et dramatisk brudd på denne positive trenden. Dette tallet er altfor høyt, og allerede i fjor sommer varslet Regjeringen ekstra tiltak.

Disse tiltakene er samlet i Regjeringens handlingsplan mot ulykker med fritidsbåter som nå legges fram. Planen innebærer en 44 prosents økning i bevilgningene til holdningsskapende arbeid, samt en rekke aktiviteter som skal gjennomføres raskt og være spesielt rettet mot de få som ikke viser den nødvendige aktsomhet til sjøs.

Handlingsplanen er resultatet av et samarbeid mellom Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Barne- og familiedepartementet, Sosial og helsedepartementet, Justisdepartementet og Miljøverndepartementet. De sentrale båt- og brukerorganisasjonene har også bidratt.

Jeg vil takke alle som har vært med og samtidig benytte anledningen til å formidle en stor takk til dem som står på for å gjøre sjøen til et trygt sted for alle.

Med ønske om en fin båtsesong !

Lars Sponheim
Nærings- og handelsminister

TILTAK

  • Skipskontrollen, Kystdirektoratet og Sjøvettkampanjen etablerer et samarbeid m.h.t. informasjon om sjødyktighet og sikker bruk av fritidsbåt samt navigasjon i norske farvann.
  • Aldersgrensen for å føre hurtiggående fritidsbåt heves fra 16 til 18 år.
  • Det utarbeides anbefalinger til sikkerhetsutstyr i fritidsbåter.
  • Administrasjonen av "Båtførerbeviset" vurderes overført til en eller flere brukerorganisasjoner.
  • Det skal holdes faste kontaktmøter mellom organisasjonene og myndighetene om fritidsbåtpolitikk og sikkerhet til sjøs.
  • Politiets Sjøtjeneste skal øke fokus på kontroll og informasjon knyttet til den nye promillebestemmelsen.
  • Fra år 2000 innføres forenklet forelegg for brudd på bestemmelser om sikker bruk av fritidsbåt.
  • Dagens regler om fartsgrenser for fritidsbåter vil bli forenklet.
  • Merking av egne leder for fritidsbåter vil bli vurdert.
  • Støtten til standardiseringsarbeid for fritidsbåter økes.
  • Båtkunnskap innføres som valgfag i videregående skole.
  • De involverte departementene øker støtten til holdningsskapende arbeid i 1999 med en million kroner.

BAKGRUNN FOR TILTAKENE

Ansvaret for å redusere antallet ulykker med fritidsbåter er ikke bare et ansvar for offentlige myndigheter. Det er først og fremst den enkelte som har ansvaret for sin egen sikkerhet. Dette er et ansvar som verken kan, eller bør, overtas av det offentlige. Både myndigheter, organisasjoner og fagfolk legger stor vekt på holdningsskapende arbeid. Båtforeninger, båtskoler, media, forsikringsselskaper, redningsselskap og humanitære organisasjoner yter viktige bidrag for å redusere antallet ulykker. I mange sammenhenger har de bedre muligheter enn det offentlige i å nå ut til publikum. Et økt engasjementet fra flere hold – ikke minst fra Sjøvettkampanjen - er en viktig årsak til det synkende antallet dødsulykker i løpet av de siste tiårene.

I 1973 var det 96 dødsulykker med fritidsbåt, i 1983 var antallet sunket til 53, og i perioden 1991-97 lå det gjennomsnittlige ulykkestallet på 41. Samtidig var det en kraftig økning i antallet fritidsbåter. Selv om den dramatiske økningen til 62 dødsulykker i 1998 kan skyldes en tilfeldig variasjon, ser Regjeringen behov for en forsterket innsats mot fritidsbåtulykkene.

I perioden 1991-97 var 90 prosent av de omkomne menn over 16 år. Nesten halvparten var påvirket av alkohol. To tredjedeler manglet flyteutstyr, og de fleste dødsulykkene skjedde fra åpen motorbåt, robåt eller jolle. Ofte var den forulykkede alene i båten, med kantring og fall over bord som hovedårsaker. I flere tilfeller var høy fart en medvirkende årsak. Over halvparten av ulykkene skjedde under ellers svært gunstige forhold – innaskjærs, eller på innsjø, sommerstid og i fint vær.

Dette samsvarer med en rapport om forseelser i fritidsbåttrafikken mellom 1983 og 1993 som ble utarbeidet på grunnlag av saker til sjøfartsinspektørene. Ved nesten halvparten av alle dødsulykkene var alkohol med i bildet, og med økende alder på den forulykkede økte også sannsynligheten for at alkohol var en medvirkende årsak. For de yngste var brudd på lov om minstealder for å føre båt den viktigste forseelsen. For aldersklasser opp mot 30 år var råkjøring, eller kjøring med uregistrert båt de vanligste forseelsene. Mellom 30 og 49 år var alkohol hovedårsak, eller medvirkende årsak. Kvinner var ansvarlige for mindre enn én prosent av de 3000 forseelsene som rapporten var basert på.

Etter fjorårets tragiske båtsesong sto følgende å lese i en dagsavis: ”Regler kan læres – men holdninger må skapes”. Dette må være kjernen i alt ulykkesforebyggende arbeid. Nye regler vil aldri i seg selv kunne bli et effektivt virkemiddel.

Det holdningsskapende arbeidet skal nå styrkes gjennom økte ressurser både til Sjøvettkampanjen og til ”Trygg Sommer” -kampanjen. Sjøvettkampanjens målgruppe for 1999 er voksne menn. Et annet viktig tiltak er Skipskontrollens samarbeid med Sjøvettkampanjen m.h.t. informasjon om sjødyktighet og sikker bruk av båt. Tilsvarende vil Kystdirektoratet og Sjøvettkampanjen innlede samarbeid for informasjon om navigasjon i norske farvann.

Regelverket for fritidsbåter utarbeides av flere departementer og etater. Den nye loven om fritids- og småbåter som trådte i kraft den 1. januar i år, samler alle sentrale bestemmelser i én lov. Dette gir bedre oversikt og bidrar til økt kunnskap. Lovens innføring av en fast promillegrense på 0,8 blir et viktig virkemiddel for å redusere antallet ulykker.

Handlingsplanen for fritidsbåter må også sees i sammenheng med handlingsplanen for forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid (1997 -2002) Den gir en samlet framstilling av ni departementers innsats på disse områdene. Denne handlingsplanen omfatter også forebygging av ulykker til vanns og til sjøs. Disse to planene vil utfylle hverandre.

DE ENKELTE TILTAK

Skipskontrollen, Kystdirektoratet og Sjøvettkampanjen innleder et samarbeid m.h.t informasjon om sjødyktighet og sikker bruk av fritidsbåt samt navigasjon i norske farvann.

Sjøfartsdirektoratet, med Skipskontrollens 19 stasjoner, forvalter regelverket for sikkerhet, helse, eiendom, marimt miljø, samt arbeidsvilkår og velferd for sjøfolk. Kystdirektoratet, med Kystverkets fem distriktskontorer, står for utbygging og drift av fiskerihavner, farleder, lostjenester, trafikksentraler, fyr- og merkeinstallasjoner. Sjøvettkampanjens 14 lokallag informerer og organiserer tiltak for sikker bruk av fritidsbåt og forebyggelse av ulykker. Sekretariatet er underlagt Sjøfartsdirektoratet. Et tettere samarbeid mellom disse erfarne organisasjonene vil styrke det holdningsskapende arbeidet.

Skipskontrollen har kompetanse på skip i næring. Små kommersielle fartøyer har mye til felles med store fritidsbåter, og et nærmere samarbeid med Sjøvettkampanjen er derfor naturlig. Nærings- og handelsdepartementet ønsker at Sjøfartsdirektoratet følger opp sitt eget forslag om å la Skipskontrollens sikkerhetskampanje overfor fiskebåter bli gjeldende også for fritidsbåter.

Aldersgrensen for å føre hurtiggående fritidsbåt heves fra 16 til 18 år.

Med dagens forskrifter kan alle over 16 år føre mindre fritidsbåt, uavhengig av hvilken fart som oppnås. Til sammenligning er det 18 års grense for å føre bil og 20 års grense for større motorsykkel. Nærings- og handelsdepartementet foreslår å heve minstealderen for å føre hurtiggående fritidsbåt til 18 år slik at regelverket til sjøs blir mer likt det som gjelder for motorisert ferdsel på land. Dette vil bli nærmere utredet av Sjøfartsdirektoratet. Heving av minstealderen vil bli gjennomført ved å endre dagens forskrift.

I enkelte tilfeller kan det bli vanskelig å avgjøre hvor stor fart en fritidsbåt egentlig kan komme opp i, eller hvilken motorstørrelse som er tilrådelig å godta. Dette er imidlertid et problem også i forhold til dagens forskrift. De nye reglene må kunne presisere båteierens ansvar og at brudd på bestemmelsene kan få konsekvenser for forsikringsutbetaling, erstatningsplikt og eventuelt straff.

Det utarbeides anbefalinger til sikkerhetsutstyr i fritidsbåter.

Det finnes i dag få krav til sikkerhetsutstyr i mindre fritidsbåter. Lov om fritids- og småbåter stiller kun krav om at fritidsbåter skal ha rednings- og flyteutstyr til alle om bord. Forskrift av 27. februar 1986 nr. 547 om konstruksjon og utrustning av små fartøyer, stiller kun krav til brannslukningsutstyr og sikkerhetskontakt ved styreplassen i visse typer fritidsbåter. Mangel på sikkerhetsutstyr kan bidra til å forverre vanskelige situasjoner.

Nærings- og handelsdepartementet vil be Sjøfartsdirektoratet utarbeide anbefalinger om sikkerhetsutstyr for fritidsbåter. Direktoratets anbefalinger vil bli gjort tilgjengelige for Sjøvettkampanjen.

De siste årene er det registrert flere ulykker med utleiebåt, ofte med utenlandske turister om bord. Liten kjennskap til lokale forhold og svikt i båtutstyret har vært noen av årsakene. Nærings- og handelsdepartementet vil be Sjøfartsdirektoratet vurdere om utleiere bør utstyre sine båter med sikkerhetsutstyr.

Administrasjonen av "Båtførerbeviset" vurderes overført til en eller flere brukerorganisasjoner.

Sjøfartsdirektoratet har i dag ansvaret for "Båtførerbeviset" sammen med Sjøvettkampanjen. Hvert år utstedes 5.000 slike bevis. Det er ikke naturlig at Sjøfartsdirektoratet har ansvar for en slik frivillig opplæringsordning. Derfor vil Nærings- og handelsdepartementet vurdere å overføre ”Båtførerbeviset” til de frivillige organisasjonene. Dermed flyttes ansvaret nærmere brukerne, og gjennomføringen effektiviseres. En eventuell overføring er avhengig av at organisasjonene vil ta på seg oppgaven. Enkelte har allerede sagt seg villige, og departementet vil drøfte det videre med organisasjonene.

Det skal holdes faste kontaktmøter mellom organisasjonene og myndighetene om fritidsbåtpolitikk og sikkerhet til sjøs.

Regelverket for bruk av fritidsbåter er fordelt på flere departementer og etater. Det er behov for et forum hvor organisasjonene og myndighetene kan drøfte viktige spørsmål knyttet til bruk av fritidsbåter. Det tidligere Sjøvettkampanjens Råd samlet representanter fra organisasjoner og myndigheter for drøfting av sikkerhet til sjøs. Det nærmeste man i dag kommer en tilsvarende møteplass er Norges Båtbransjeforbunds årlige kontaktmøte.

Nærings- og handelsdepartementet vil ta initiativ til regelmessige møter mellom organisasjonene og myndighetene for drøfting av fritidsbåtpolitikk og sikkerhet til sjøs. Det første møtet vil bli gjennomført om kort tid. Båtorganisasjonene arbeider også med å etablere et samarbeidsforum for private organisasjoner med sjøvett på dagsordenen.

Politiets Sjøtjeneste skal øke fokus på kontroller og informasjon knyttet til den nye promillebestemmelsen.

Fritids- og småbåtloven som trådte i kraft 1. januar i år betyr at alle sentrale bestemmelser om fritidsbåt nå er samlet på ett sted. Loven hjemler også en fast promillegrense for førere av fritidsbåter på 0,8.

Justisdepartementet vil be politimestrene i sjødistriktene om å foreta kontroller opp mot den nye promillebestemmelsen. I løpet av sommeren vil Justisdepartementet ta initiativ til aksjoner i form av kontroller og informasjon om den nye promillebestemmelsen.

Fra år 2000 innføres forenklet forelegg for brudd på bestemmelsene om sikker bruk av fritidsbåt.

Justisdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere hvilke bestemmelser som kan sanksjoneres med forenklet forelegg. Målet er å etablere en ordning med forenklet forelegg til sjøs fra år 2000.

Bruk av forenklede forelegg vil effektivisere Politiets Sjøtjeneste. Det gir mulighet til å skrive ut bøter på stedet. Forenklede forelegg vil også ha en preventiv effekt.

Dagens regler om fartsgrenser for fritidsbåter vil bli forenklet.

Dagens forskrift gir den enkelte kommune rett til å fastsette fartsbegrensninger. Det har resultert i et stort antall lokale forskrifter, med variasjoner både i fartsgrenser og tilknyttede regler. Regelverket er lite tilgjengelig for båtfolket, noe som bidrar til å gjøre situasjonen enda mer uoversiktlig. Derfor vil Kystdirektoratet sette i gang et arbeid for å forenkle dagens regler.

Merking av egne leder for fritidsbåter vil bli vurdert.

Kystverket vil se på behovet for merking av småbåtleder, og etatens lokale vurderinger vil være spesielt viktige. Synspunkter fra Sjøvettkampanjen og Redningsselskapets Sommerpatrulje vil også bli en del av vurderingsgrunnlaget. I tillegg må de økonomiske konsekvensene ved oppmerking og vedlikehold av småbåtleder vurderes.

Støtten til standariseringsarbeid for fritidsbåter økes.

EUs fritidsfartøydirektiv stiller krav til produksjon og omsetning av fritidsfartøy mellom 2,5 og 25 meter. Direktivet er implementert i norsk rett av Barne- og familiedepartementets forskrift om produksjon og omsetning m.v. av fritidsfartøy. Tilsynet er delegert til Sjøfartsdirektoratet.

Direktivet fastsetter kun overordnede krav. International Standardization Organization og CENELEC skal utarbeide mer detaljerte standarder til direktivet. Både Sjøfartsdirektoratet og Norges Båtbransjeforbund deltar i utforming av felles normer i International Council of Marine Industry Association og International Standardization Organization. Det arbeides for at den nordiske båtstandarden også blir standard for alle fritidsbåter, siden Norge har et hardere klima enn de fleste EU-land. I slike situasjoner er det viktig at fritidsbåter som omsettes i Norge har en akseptabel sikkerhetsstandard.

For 1999 har Barne- og familiedepartementet økt støtten til Sjøfartsdirektoratets standardiseringsarbeid med 50 000 kroner.

Båtkunnskap innføres som valgfag i videregående skole.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har utarbeidet en Læreplan for båtkunnskap som nasjonalt valgfag. Faget vil bestå av 75 årstimer, og tilbys fra høsten 1999 innenfor alle studieretninger i den videregående skolen. Valgfaget vil lede frem til ”Båtførerbeviset”. En slik tilgang blir et viktig ledd i det holdningsskapende arbeidet og supplerer kurs i båtkunnskap som tilbys i grunnskolen.

De involverte departementene øker støtten til holdningsskapende arbeid i 1999 med en million kroner.

Nærings- og handelsdepartementet har bevilget 2.250.000 kr til Sjøvettkampanjens virksomhet i 1999. I tillegg har Statens informasjonstjeneste og Justisdepartementet for inneværende år bidratt med midler til informasjonstiltak om den nye promillegrensen gjennom Sjøvettkampanjen. Økt bidrag til holdningsskapende arbeid er et av de viktigste tiltakene for å begrense ulykkene med fritidsbåter.

”Trygg sommer” – kampanjen drives i regi av Røde Kors, Storebrand og Redningsselskapet. Sjøvettkampanjen og ”Trygg sommer” – kampanjen arbeider også på andre områder enn sjøsikkerhet. Begge kampanjene fokuserer på barn og båt. Sjøvettkampanjen arbeider med miljø, friluftsliv og båt, og til sommeren vil ”Trygg sommer” – kampanjen også rette søkelyset på voldsproblematikken.

På bakgrunn av kampanjenes brede arbeidsfelt er flere departementer engasjert. Fiskeridepartementet, Justisdepartementet, Miljøverndepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Nærings- og handelsdepartementet vil bidra med til sammen 1.000.000 kroner ekstra til det holdningsskapende arbeidet. Dette er en økning på 44 prosent i forhold til 1998.

Lagt inn 13. april 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen