Henvendelse om gjeldsordningsloven - spørsmål om sentralisering av namsmannens saksbehandling

Henvendelse om gjeldsordningsloven – spørsmål om sentralisering av namsmannens saksbehandling

Det vises til Deres brev 9. januar 2003 med vedlegg, hvor De ber om departementets syn på om det innenfor et politidistrikt er adgang til å sentralisere saksbehandlingen etter gjeldsordningsloven til enkelte namsmenn.

Bakgrunnen for spørsmålet er etter det vi forstår at det i politidistriktet er foretatt en slik sentralisering. Ordningen går etter det opplyste ut på at søknader om gjeldsordning skal fremsettes for to nærmere utvalgte driftsenheter i politidistriktet, som også skal forestå den øvrige saksbehandlingen. De øvrige enhetene skal ikke motta eller behandle saker etter gjeldsordningsloven.

Etter gjeldsordningsloven § 2-1 første ledd skal søknad om gjeldsforhandling fremsettes for namsmannen på det sted skyldneren bor. Viktige begrunnelser for regelen er hensynet til sakens opplysning og at skyldneren skal gis best mulig adgang til å ivareta sine interesser. Ved at søkeren ofte møter frem personlig, vil det lett kunne bli en betydelig ulempe for vedkommende i strøk med lange avstander å måtte reise til et annet namsmannsdistrikt. Også for namsmannen, som ofte må foreta hjemmebesøk og andre skritt hos dem som søker om gjeldsforhandling, vil opptreden i andre namsmannsdistrikt kunne medføre ulemper og ekstra kostnader. Departementet finner det på bakgrunn av lovens ordlyd og de nevnte hensyn klart at samtlige namsmenn plikter å motta og registrere søknader om gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven.

Et annet spørsmål er om en namsmann rutinemessig kan videresende registrerte søknader til en annen namsmann og overlate behandlingen av søknaden til denne. Departementet antar at løsningen her må bero på en tolking av tvangsfullbyrdelsesloven § 2-3 som omhandler namsmannens stedlige kompetanse. Reglene i kapittel 2 i tvangsfullbyrdelsesloven gjelder i saker etter gjeldsordningsloven "så langt de passer" jf. gjeldsordningsloven § 7-5. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 2-3 annet ledd kan namsmannen som hovedregel ikke holde forretninger eller på annen måte opptre utenfor sitt distrikt. Unntak kan gjøres i "påtrengende tilfeller", eller "hvis distriktets namsmann samtykker og omstendighetene gjør det hensiktsmessig". Bakgrunnen for hovedregelen på dette området er at det anses uheldig, blant annet av ressursmessige hensyn, om namsmennene fritt skulle kunne opptre i hverandres distrikt, jf. Ot.prp. nr. 65 (1990-91) side 84. Det fremgår videre av lovforarbeidene at de nevnte unntakene er ment å gjelde enkeltstående tilfeller som at saksøkte har flyttet, eller at vedkommendes eiendeler befinner seg i et annet distrikt.

Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 2-3 tredje ledd kan i særlige tilfeller "en namsmann be namsmannen i et annet distrikt om å stå for skritt som den første namsmannen ikke selv kan foreta", jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 2-3 tredje ledd. Det fremgår av forarbeidene at man også her fortrinnsvis har tenkt på enkelttilfeller hvor det fremstår som nødvendig å benytte en annen namsmann. I Ot.prp. nr. 65 (1990-91) heter det om dette: "Det er bare i "særlige tilfeller" at det kan overlates til en annen namsmann å utføre bestemte skritt. Namsmennene skal ikke i utrengsmål anmode namsmenn i et nabodistrikt om bistand. Det innebærer f. eks. at namsmannen ikke rutinemessig kan bruke namsmenn i nabodistrikt for å skaffe seg opplysninger" (side 85, venstre spalte).

Saksbehandlingen etter gjeldsordningsloven vil ofte innebære gjøremål som normalt vil kreve namsmannens personlige tilstedeværelse. Dette gjelder f. eks. sikring av eiendeler, (gjeldsordningsloven § 3-3) og salg og verdsettelse av bolig mv. (§ 4-6). Dersom saksbehandlingen blir overlatt til en namsmann i et annet distrikt, vil denne derfor jevnlig måtte opptre utenfor sitt distrikt. Alternativt vil namsmannen som behandler saken til stadighet måtte anmode namsmannen i søkerens hjemdistrikt om bistand til de skritt som må foretas i saken. Departementet antar at bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-3 annet og tredje ledd er til hinder for dette.

Departementet vil også peke på at en ordning med overføring av saker slik som beskrevet, kan skape problemer i forhold til namsmannens myndighetsutøvelse, f. eks. for gyldigheten av namsmannens beslutninger etter gjeldsordningsloven. Dersom en slik beslutning blir angrepet, kan den måtte oppheves fordi den ikke er tatt av en stedlig kompetent namsmann.

Departements konklusjon blir etter dette at gjeldende regelverk ikke åpner for den omorganisering av arbeidet med gjeldsordningssaker som opplyses å være innført i politidistriktet. Samtlige namsmenn plikter etter departementets oppfatning både å motta søknader og stå for de øvrige skritt som kreves i saker etter gjeldsordningsloven. Departementet har ved vurderingen lagt særlig vekt på hensynet til publikum, samt at det etter loven ikke er adgang for en namsmann til regelmessig å overlate sine tjenesteplikter til en annen namsmann, eventuelt regelmessig opptre i andre distrikter, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 2-3 annet ledd, jf. tredje ledd. Unntakene som er nevnt i bestemmelsen, kan ikke ses å være anvendelige i dette tilfellet.

Departementet vil avslutningsvis uttrykke forståelse for at man søker å løse kompetanseproblemene i forhold til gjeldsordningsloven ved mindre driftsenheter. Dette bør imidlertid etter vår oppfatning fortrinnsvis løses ved at det f. eks. opprettes mer uformelle nettverk, hvoretter namsmenn med større sakstilgang og erfaring på området kan bistå de mindre enhetene i saksbehandlingen, uten at dette går utover publikums rett til bistand hos den lokale namsmannsmyndighet. Dersom man mener det er behov for en større omorganisering av arbeidet med gjeldsordningssakene, foreslår vi at politidistriktet fremmer et forslag til Justisdepartementet om dette, som kan vurdere saken i tilknytning til det pågående arbeidet med organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet.

Departementet vil også nevne Justisdepartementets ekspertgruppe på området, som ledes av prosjektleder Arne Roti ved Eid lensmannskontor i Sogn og Fjordane politidistrikt. Denne gruppen har som spesialoppgave å gi bistand til namsmennene i forbindelse med saker etter gjeldsordningsloven. Tiltaket er pr. i dag ikke landsdekkende, men det er et siktemål å utvide ordningen slik at namsmenn i samtlige politidistrikter i fremtiden gis tilgang på slik bistand.

Med hilsen

Hilde Berg (e.f.)

avdelingsdirektør

Egil Rokhaug

seniorrådgiver

Kopi:Gudbrandsdal politidistrikt

Politidirektoratet

Justisdepartementet, Lovavdelingen, Politiavdelingen

Norges lensmannslag ved generalsekretær Svein Stuberg

Lensmannen i Eid, ved prosjektleder Arne Roti