hnotat 02.07.2002

Høringsnotat om lovhjemmel som gir Statens innkrevingssentral særnamsmannskompetanse og utvidet motregningsadgang ved innfordring av ubetalt årsavgift for motorvogn

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

1. Innledning

Finansdepartementet foreslår at Statens innkrevingssentral (SI) gis særnamsmannskompetanse til bruk ved innfordring av ubetalt årsavgift for motorvogn. Lovhjemmel foreslås tatt inn i lov av 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter (motorkjøretøy- og båtavgiftsloven) som ny § 5a første ledd. Hovedbegrunnelsen for å gi SI særnamsmannskomptanse er at dette vil være effektivt og kostnadsbesparende i forhold til å benytte de alminnelige namsmenn. Videre foreslås det at SI får adgang til å motregne årsavgiftskravene i tilgodebeløp på skatt, jf forslag til ny § 5 a annet ledd i motorkjøretøy- og båtavgiftsloven.

2. Særnamsmannskompetanse

2.1 Bakgrunn og vurdering

Årsavgift for motorvogn fastsettes og innkreves av toll- og avgiftsetaten. Når årsavgiften ikke betales har etaten til nå begrenset sine innfordringstiltak til fastlagt purrerutine, avskilting, nektelse av på- og omregistrering og det å ilegge forhøyet avgift ved betaling etter forfall. Det utstedes heller ikke oblat før avgiften blir betalt. Det har tidligere ikke vært forsøkt å tvangsinnfordre avgiften etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven, men slik tvangsinnfordring vil nå bli iverksatt for årsavgiften for 2002 og senere år. Publikum er informert om dette i pressemeldinger, brosjyrer m.m. fra Toll- og avgiftsdirektoratet.

I forbindelse med at praksis for innfordring av årsavgiften nå endres, ønsker departementet å overføre deler av innkrevingen av misligholdte årsavgiftskrav til SI. Det er da nærliggende å vurdere om SI også bør få særnamsmannskompetanse for innfordringen av disse kravene.

Årsavgiftskravene kjennetegnes i innfordringssammenheng ved at det dreier seg om et stort antall krav som hver for seg er mindre beløp. For 2002 utgjør årsavgiften 2 310 kroner for personbiler, varebiler mv., mens for eksempel lastebiler med tillatt totalvekt fra 3 500 kg inntil 12 000 kg belastes med 1 340 kroner, jf. Stortingets plenarvedtak om årsavgift for 2002. Forhøyet avgift ved betaling etter forfall er på 250 kroner. Totalt blir det hvert år skrevet ut ca 2,3 mill. årsavgiftskrav med forfall 15. mars. For årsavgift skrevet ut for 2002, er det medio juni 2002 ca. 100 000 misligholdte krav. Toll- og avgiftsetaten anslår at det kan bli aktuelt å begjære utlegg for nesten halvparten av disse kravene. Det dreier seg derfor om en betydelig mengde begjæringer som skal følges opp av namsmannen.

SI har allerede særnamsmannskompetanse for en rekke typer krav som de innkrever for det offentlige. I disse tilfellene kan SI selv foreta lønnstrekk og i mange tilfelle ta utlegg i formuesgoder. Det vil si at SI ikke behøver å gå veien om de ordinære namsmenn, noe som er forenkling av innfordringsarbeidet. SI har også gode systemer for slik tvangsinnkreving. Etter departementets oppfatning vil det være effektivt og kostnadsbesparende dersom SI får særnamsmannskompetanse for innkreving av årsavgiften i stedet for at de må bruke de alminnelige namsmenn. Departementet foreslår derfor at SI gis namsmyndighet for å innkreve misligholdt årsavgift for motorvogn.

Det nevnes at departementet legger til grunn at både årsavgift og forhøyet avgift ved betaling etter forfall er tvangsgrunnlag for utlegg. Motorvogn- og båtavgiftsloven § 5 femte ledd fastslår at ”avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg”. Med ”avgiften” menes de avgifter til statskassen som besluttes pålagt vedrørende motorkjøretøyer med mer, jf lovens § 1. Årsavgift for motorkjøretøy fastsettes av Stortinget i årlige plenarvedtak. Det følger av vedtakenes § 4 at årsavgift som ikke er betalt innen forfall forhøyes med 250 kroner. Den forhøyede avgiften skal bidra til at årsavgiften betales i tide og har derfor klare paralleller til regler om renter ved forsinket betaling. Systematisk sett er det likevel etter departementets mening riktig å se den forhøyede avgiften som en avgift i motorkjøretøy- og båtavgiftslovens forstand, og som omfattes av lovens § 5 femte ledd.

2.2 Departementets forslag til lovhjemmel for særnamsmannskompetanse

Departementet foreslår at SI for det første gis myndighet til å inndrive misligholdt årsavgift ved trekk i lønn og lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Videre foreslås det at SI kan inndrive kravene ved å stifte utleggspant dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretning kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd. Slik myndighet har SI i dag for de fleste typer krav som er lagt til virksomheten, herunder også bøter og pengekrav som nevnt i straffeprosessloven § 456. Forslag til ordlyd i ny § 5a i motorkjøretøy- og båtavgiftsloven er i så måte i samsvar med tilsvarende bestemmelser i en rekke andre særlover som regulerer SIs særnamsmannsmyndighet.

Forslaget innebærer at SI vil kunne nedlegge trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7, samt stifte utleggspant i fast eiendom, realregistrert løsøre, bankkonto mv. Det de ikke vil kunne ta utlegg i er løsøre som ikke er realregistrert og verdipapirer, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9. Skal utlegg tas i slike formuesgoder må SI henvende seg til de ordinære namsmyndigheter. Det samme gjelder dersom det er nødvendig å kreve realisasjon av formuesgoder som det er tatt utlegg i.

Departementet foreslår etter dette at SI gis slik særnamsmannsmyndighet, se vedlagte forslag til lovtekst i motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 5a, første ledd.

3. Motregning

Departementet foreslår at SI i motorkjøretøy- og båtavgiftsloven ny

§ 5a annet ledd, i tillegg gis hjemmel til å motregne misligholdt årsavgift i tilgodebeløp på skatt etter bestemmelsene om dette i skattebetalingsloven. Etter skattebetalingsloven § 32 nr. 2 første punktum kan krav på forskuddsskatt, restskatt, etterskuddsskatt og annen utliknet skatt, herunder renter og kostnader, motregnes i fordringer den skattepliktige har på tilbakebetaling av skatt m.m. og fordring på rentegodtgjørelse. Bestemmelsen gjør unntak fra gjensidighetsvilkåret for motregning ved at det er uvesentlig om det er staten, kommunen eller fylkeskommunen som er kreditor(er) for skattekravet og eventuelt hvordan kravet er fordelt mellom dem. Eksempelvis kan manglende innbetalt forskuddstrekk (som tilhører staten, kommunen og fylkeskommunen) motregnes mot et tilgodebeløp på etterskuddsskatt (som i sin helhet er statlig). Motorkjøretøy- og båtavgiftsloven henviser ikke til skattebetalingsloven, og dette medfører at misligholdt årsavgift ikke vil kunne motregnes i tilgodebeløp på skatt dersom det ikke for årsavgift gjøres tilsvarende unntak fra gjensidighetsvilkåret som det som følger av skattebetalingsloven § 32 nr. 2 første punktum.

Etter de alminnelige motregningsregler vil det være adgang til å motregne årsavgift mot andre krav som tilkommer staten. En egen hjemmel for motregning i disse tilfeller er unødvendig. For eksempel vil ubetalt årsavgift kunne motregnes i et tilbakebetalingskrav på merverdiavgift etter de alminnelige motregningsregler.

Skal innfordringen av årsavgiftskravene være mest mulig effektiv er det viktig at virkemidler som for eksempel motregning i tilgodebeløp på skatt kan benyttes. Ved innkrevingen av slike mindre beløp som årsavgiften vil det være mer hensiktsmessig både for kreditor og debitor at misligholdt årsavgift kreves inn ved trekk i lønn/trygd, utlegg i bankkonto og ved motregning i tilgodebeløp mv., enn ved andre tiltak som for eksempel utlegg i fast eiendom.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at SI gis hjemmel for slik motregning, se vedlagte forslag til lovtekst i motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 5a, annet ledd.

Forslag til
lov om endring av lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter (motorkjøretøy- og båtavgiftsloven)

I lov av 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter gjøres følgende endring:

I

Ny § 5a skal lyde:

Når Statens innkrevingssentral er pålagt å innkreve årsavgift fastsatt av Stortinget i de årlige skatte- og avgiftsvedtak, kan den inndrive kravet ved trekk i lønn eller andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive kravene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.

Krav som nevnt i første ledd kan Innkrevingssentralen også motregne i tilgodebeløp på skatt etter reglene i skattebetalingsloven.”

II

Endringene under I trer i kraft straks.