Høringssvar fra Arbeids- og velferdsdirektoratet

Helse- og omsorgsdepartementet har fremmet et forslag om å gjennomføre en pilot med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre fra Husbanken. Vi viser til høringsbrev av 17. juni 2021.

Det bes om høringsinstansenes vurdering av behovet, herunder fordeler og ulemper, med et øremerket tilskudd til trygghetsboliger for eldre, samt deres vurdering av en ev. innretning av et slikt tilskudd.

Arbeids- og velferdsdirektoratet er svært positive til at det etableres en pilot med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre fra Husbanken. Arbeids- og velferdsetaten v/NAV Hjelpemiddelsentraler erfarer gjennom sitt arbeid på boligområdet at mange mennesker bor i områder der boligmarkedet ikke gir muligheter for skifte av bolig til en mer hensiktsmessig og tilgjengelig bolig. Vi vurderer derfor at det er et stort behov for en slik ordning.

Vårt fokus i denne høringen er på de tekniske kravene til boligene som vi mener bør ligge til grunn for innvilgelse av investeringstilskuddet. Skjæringspunktet mellom tekniske kvaliteter i trygghetsboligene og hjelpemidler som lånes ut fra folketrygden, er etter vårt syn viktig å ta hensyn til.

Bolighjelpemidler som dekkes av folketrygden

Arbeids- og velferdsetaten forvalter ordningen med tekniske hjelpemidler for personer med nedsatt funksjonsevne. Personer med varig og vesentlig nedsatt funksjonsevne kan få stønad til tilpasning og hjelpemidler fra folketrygden for å bli i stand til å bli boende hjemme. Hjelpemidler som dekkes er blant annet ramper og trappeheiser, toalett med dusj- og tørkefunksjon, samt heve- og senkemekanisme til kjøkkeninnredning og bad. Ved montering av disse hjelpemidlene kreves det blant annet at tak og vegger er dimensjonert for å tåle vekten, at det er plass til hjelpemidlene og at det eventuelt er plass til hjelpere dersom beboer trenger assistanse. Folketrygden dekker utgifter til montering og demontering av slike hjelpemidler. Folketrygden dekker ikke bygningsmessige endringer, som fjerning av terskler, utvidelse av døråpning og forsterkninger i vegger og tak. Disse bygningsmessige endringene må finansieres av den enkelte boligeier.

Omsorgsboliger og trygghetsboliger defineres som private hjem og beboerne kommer derfor inn under folketrygdens ansvar når det gjelder stønad til hjelpemidler - i motsetning til kommunale institusjoner (sykehjem), hvor kommunen i hovedsak har ansvar for å finansiere hjelpemidler.

Hjelpemidler lånes ut på grunnlag av individuelle behov og rettigheter, installeres og demonteres når beboer flytter eller faller fra. Regelverket åpner ikke for at flere brukere kan dra nytte av samme hjelpemidler. Dette er særlig et problem for omsorgsboliger og tilsvarende, hvor nye beboere kan ha bruk for mange av de samme hjelpemidlene som tidligere beboere. Av den grunn er det en stor samfunnsøkonomisk fordel om så mange boliger som mulig - og i så stor grad som mulig - er tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne, slik at det ikke er behov for at utstyr til stadighet opp-monteres og demonteres i de samme boenhetene, eventuelt at det må gjøres bygningsmessige endringer for å montere hjelpemidler.

Forutsetninger for å få investeringstilskudd fra Husbanken

Helse- og omsorgsdepartementet definerer en trygghetsbolig som en boform rettet mot personer som har vanskeligheter med å bo i sin nåværende bolig, men som ikke har behov for heldøgns omsorg. En trygghetsbolig er en selvstendig husholdning, men med tilleggsfasiliteter som fellesarealer og en ordning med trygghetsvert.

Livsløpsstandard kontra universell utforming:

I henhold til høringsbrevet må trygghetsboligene oppfylle kravene til livsløpsstandard for å få tilskudd fra Husbanken. Videre vil det stilles tilleggskrav til boligene, for eksempel skal de være tilrettelagt for tilkobling og montering av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og annen velferdsteknologi og samt krav om trinnfrihet og heis i bygninger på mer enn en etasje.

Av dette forstår vi at det vil kreves en lavere standard ved innvilgelse av tilskudd til trygghetsboliger enn det i dag gjøres for omsorgsboliger, hvor kravene er at boligene som finansieres med investeringstilskudd skal være universelt utformet i henhold til NS 11001.

Som et eksempel nevner vi dørautomatikk. Dette bør være en naturlig utrustning i en trygghetsbolig og bør dermed installeres som standard, da dører ofte skaper tilgjengelighetsutfordringer for en stor andel eldre mennesker. Ettermontering av dørautomatikk er mer kostnadskrevende enn å installere det når bygget reises.

Det er viktig at dette blir boliger med gode tilretteleggingsmuligheter for fremtidig montering og plassering av hjelpemidler. Uten å gå inn i detaljer om hvordan en trygghetsbolig bør utformes og hva som ligger i kravene til en livsløpsbolig, ønsker vi å påpeke at dette skal bli boliger for mennesker for mange år fremover, og i planleggingsprosessen må man ta høyde for at funksjonsnivået til de som flytter inn kan endre seg. Det er også viktig å planlegge at dette potensielt kan bli en arbeidsplass for hjelpere og disse skal ha en god ergonomisk arbeidssituasjon. Som eksempel her vil vi påpeke at snurektangelen ihht kravet i teknisk forskrift i mange tilfeller ikke er tilstrekkelig for rullestoler. Vi anbefaler gjennomgående snusirkler på minimum 1.50 og at disse bør være foran alle funksjoner som skal betjenes i leilighetene.

Mens livsløpsboligen i hovedsak er tilpasset mennesker med nedsatt bevegelsesevne, er universelt utformede boliger også rettet mot mennesker som har nedsatt orien­teringsevne (redusert syn, hørsel og forståelses­evne) samt astma og allergi.

Vi ser for oss at det er mange i målgruppen for trygghetsbolig som vil ha bruk for en bolig hvor det er tatt hensyn til nedsatt orienteringsevne. Vi ser ingen prinsipiell årsak til at det skal være ulike kriterier ved dette for investeringstilskudd ved henholdsvis trygghetsboliger og omsorgsboliger. Dersom boligen er universelt utformet, vil dette i seg selv være en faktor for økt selvstendighet og lavere/utsatt omsorgsbehov for en bred målgruppe av personer som bor i trygghetsboligen.

Bærende konstruksjoner som tilrettelegger for montering av hjelpemidler:

Både Husbanken og Arbeids- og velferdsdirektoratet har ved flere tidligere anledninger påpekt at det bør stilles krav om bærekonstruksjoner for hjelpemidler som byggteknisk standard i omsorgsboliger i tillegg til universell utforming.

Vi tenker at dette også bør vurderes i forbindelse med investeringstilskuddet til trygghetsboliger. Vi antar at selv om det i utgangspunktet er personer uten stort omsorgsbehov som skal bo i trygghetsboligene, er det svært sannsynlig at mange kommuner vil ha problemer med å raskt skaffe til veie en annen bolig dersom det brått oppstå funksjonstap hos en beboer. Alternativet blir da en kostbar sykehjemsplass. Å stille krav til bærende konstruksjoner i bad og soverom vil medføre at varige og hensiktsmessige løsninger raskere kommer på plass når det oppstår behov. Dette vil gi gevinster for bruker ved at de kan bli boende på samme sted, kommunen sparer penger på å utsette behov for omsorgsbolig eller sykehjemsplass.

Boligene må tåle innfesting av hjelpemidler ved å forsterke vegger og tak. Takhøyden må være 2.40 for at man skal kunne ha ulike forflytningsløsninger ved bruk av takheiser og lignende. Skråtak må derfor unngås.

Generell kommentar om planlegging av boligene

Vi ønsker å påpeke at selv om tanken bak trygghetsboligene er et lavt omsorgsbehov, bør utformingen av boligene også ivareta fremtidige behov hos den enkelte beboer. Bygningsmassen bør planlegges i samarbeid med personer som har erfaring med personer med nedsatt funksjonsevne. Man kan også kontakte Hjelpemiddelsentralen i fylket for generell råd og veiledning i slike saker.

Kommentar til utkast til forskrift

Det bør vurderes om forskriften skal inneholde en nærmere definisjon av hva som legges i begrepet Trygghetsbolig og hvilke tekniske krav som skal gjelde til boligen for å utløse tilskuddet. Det finnes allerede en tilskuddsordning i Husbanken for bygging av omsorgsboliger, og det bør muligens trekkes opp et tydelig skille mellom disse to ordningene i forskriften dersom det skal ligge ulike kriterier for finansiering til grunn mellom disse to boformene.