Høringssvar fra NHO

NHO støtter forslaget om å oppheve omstillingslova. Loven krever en egen, fylkeskommunal saksbehandling ved nedleggelse av bedrifter med flere enn 30 ansatte. Uten slik saksbehandling kan bedriften ikke legges ned.

Som da loven ble gitt, mener vi at loven ikke gir de resultatene man så for seg. Da loven ble forberedt skrev regjeringen blant annet:

"Omstilling og innovasjon skjer kontinuerleg i norske bedrifter. Kvar dag er det òg bedrifter som legg ned eller innskrenkar drifta. Då må det leggjast til rette for at ledig arbeidskraft og kapital kan brukast i nye og meir lønnsame bedrifter. Omstilling er positivt når resultatet gir meir framtidsretta arbeidsplassar med høgare verdiskaping.

Departementet vil understreke at det, uavhengig av Regjeringa sitt arbeid med omstilling, først og fremst er bedrifta sitt eige ansvar både å initiere og handtere omstillingar. Ei ansvarleg leiing av bedrifta inneber at omstilling blir gjennomført når det er nødvendig."

Dette er vi enig i. Bedrifter blir lagt ned fordi de over tid ikke overlever. Men de blir ikke lagt ned over natten. Enten det er inntekter som svikter eller kostnader som blir for store, vil eiere og ledelsen i bedrifter gjøre det de kan for at bedriften skal overleve. Dette arbeidet vil omtrent alltid involvere de ansatte. Det er dessuten andre ordninger i lovverket som sikrer involvering.

Den begrunnelsen regjeringen ga for forslaget var blant annet at de negative konsekvensene av en nedlegging kunne reduseres ved at "bedrifta kan drive heile eller delar av verksemda vidare der det er forretningsmessig grunnlag for det" og "dessuten kan ordninga vere eit effektivt verktøy for offentlege styresmakter til å greie ut om det er mogleg eventuelt å gi bedrifta finansiell støtte innanfor rammene av EØS-avtala, f.eks. innanfor områda forsking, transport, infrastruktur og miljø".

Dette ble ikke dokumentert den gang. Erfaringene er antagelig at begrunnelsen ikke slo til. Vi antar derfor fortsatt at den forutsatte nytten av loven er svært liten, om noen. Den manglende nytten er i seg selv god nok grunn til å oppheve loven.

Loven påfører fylkeskommunene, bedriftene, kommunene, Innovasjon Norge og NAV kostnader. Dette betyr at alle disse aktørene må sette seg inn i de oppgavene de har etter loven. I tillegg må de delta i drøftelsesmøter. Å tallfeste dette er vanskelig, men i 2009-budsjettet ble kostnadene for fylkeskommunene alene beregnet til å være 3,8 mill. kroner, som vi antar ligger inne i de årlige rammetilskuddene.

Fra tid til annen blir også noen av NHOs ti regionkontorer involvert, siden fylkeskommunen kan kalle inn også andre til drøftelsesmøte. Vi har ingen systematisk oversikt over vår involvering, men det klare inntrykket fra tilbakemeldinger er at prosessene påfører bruk av tid og ressurser som er unødvendig.

Med våre antagelser om nytten av loven, utgjør ressursbruken ved den en enda større grunn til opphevelse.

Ved overtredelser av loven kan fylkeskommunen ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt. Overtredelser av lover bør normalt være sanksjonerbare. Likevel utgjør dette en risiko for bedriftene, som er en ytterligere ulempe ved en lov som ikke nødvendigvis er godt kjent.

Med vennlig hilsen

Næringslivets Hovedorganisasjon

Halvor E. Sigurdsen

fagleder