Høringssvar fra Arbeids- og velferdsdirektoratet
Vår referanse 20/8153.
Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til mottatt høringsnotat med utkast til forskriftsbestemmelser datert 17. april 2020.
Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter forslag til midlertidig forskrift. Vi har imidlertid noen spørsmål, særlig knyttet til omtalen i høringsnotatet, og vil redegjøre for det nedenfor.
I punkt 4.2 andre avsnitt står det følgende:
«Stønaden skal heller ikke reduseres eller falle bort dersom programmet settes på vent eller ikke kan starte opp som følge av ulike restriksjoner som smitteverntiltakene medfører.»
Vi er usikre på hva som menes med «ikke kan starte opp». Er dette knyttet til situasjoner hvor iverksettelse av program kan utsettes, jf. forslag til § 4? Vil dette i tilfelle innebære at deltaker kan få utbetalt kvalifiseringsstønad i en situasjon hvor programmet ikke kan iverksettes på grunn av covid-19? Eller er det knyttet til situasjoner hvor programmet er iverksatt og deltaker har begynt å få utbetalt stønad (ev. har rett til å få utbetalt stønad), men hvor deltaker pga. covid-19 ikke har klart å følge opp innholdet i program?
Videre er vi usikre på følgende som står i tredje avsnitt:
«…og i § 5 at programmet kan forlenges med seks måneder. Det følger allerede indirekte av § 3 at programmet forlenges. Forslaget i § 5 er en presisering av dette, og angir en tidsramme på seks måneder.»
Slik vi forstår forslag til § 3 skal ikke fravær som følge av covid-19 regnes med i total varighet, noe som innebærer at programtiden ‘forskyves’ tilsvarende lengden på fraværet. Hvis det er ment å være en begrensning i lengden på slikt fravær mener vi det av pedagogiske hensyn bør fremkomme av § 3. Slik vi forstår forslag til § 5 vil den for eksempel være aktuell i en situasjon hvor en deltaker nærmer seg maksimal programtid, men hvor det pga. dagens vanskelige arbeidsmarked vil være uheldig å avslutte programmet. § 32 annet punktum i loven åpner for at programmet kan forlenges med inntil ett år, når særlige grunner tilsier det. Dagens regler vil derfor kunne ivareta de som er i ferd med å gå ut maksimal programtid på to år, men ikke de som eventuelt allerede har fått slik forlengelse på inntil ett år. Vi mener også at hvis fravær uten oppfølging kommer til fratrekk i en eventuell forlengelse (jf. forslag til § 5) kan det være uheldig.
Når det gjelder forslag til § 3, så er vi usikre på om det er noen forskjell på første og andre punktum i bestemmelsen. Er det noen forskjell på det som faller inn under «fravær» i første punktum og det som faller inn under «til hinder for» i andre punktum? Eller er begge knyttet til at deltaker ikke kan gjennomføre innholdet i program? I tilfelle er vel årsaken til fraværet, så lenge det skyldes covid-19, uten betydning slik at alt kunne vært regulert i første punktum?
Videre er vi usikre på om det er av betydning at kapittel 2A i forskrift 21. desember 2011 nr. 1471 om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad oppheves. Vi tenker i denne sammenheng på § 17 a andre ledd som gjør unntak fra reglene om egenmelding.