Høringssvar fra Arkitektenes fagforbund

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Oslo, 1. september 2020

HØRING – FORSVARLIG BYGGKVALITET – RAPPORT FRA BYGGKVALITETSUTVALGET

Arkitektenes fagforbund (AFAG) er fagforbundet for ansatte og selvstendig næringsdrivende sivilarkitekter, landskapsarkitekter, interiørarkitekter, planleggere m.fl. samt for studenter som er tatt opp på et masterprogram for en arkitekturutdanning i Norge eller utlandet.

Pr. 1. september 2020 har AFAG drøyt 5100 medlemmer. AFAG er tilknyttet hovedsammenslutningen Akademikerne.

AFAG leverer med dette sitt høringssvar til rapporten «Forsvarlig byggkvalitet» og vil svare kronologisk, på utvalgte kapitler, etter først å komme med noen overordnete synspunkter.

Overordnet

Det er positivt at arbeidet til Byggkvalitetsutvalget er initiert og at rapporten nå foreligger, slik at vi kan få en nødvendig og god behandling av spørsmål i tilknytning til rammebetingelser, kompetansekrav, aktørroller, kvalitet, ansvar og seriøsitet i byggenæringen.

Rapporten har gjennomgående en god beskrivelse av faktiske forhold der AFAG i stort sett deler situasjonsbeskrivelsen, uten at vi dermed er enig i alle konklusjonene. Rapporten dekker et omfattende felt og lanserer en rekke forskjellige tiltak. Det er komplisert når forslagene oppfattes som mangelfullt beskrevet og dermed vanskelige å ta stilling til. Det vil være nødvendig å etablere en god dialog mellom bransjen og næringen fremover slik at man får gjennomgått ulike forslag og tiltak på en måte som bidrar til at man kan nå de målene som ønskes oppnådd. Videre vil en felles forståelse av hva begrepene står for være en forutsetning for å skape et godt samarbeid og god kommunikasjon mellom myndighetene og de ulike aktørene i bransjen.

Arkitektenes fagforbund deltar gjerne i videre dialog gjennom de nevnte innspillsmøtene.

Kapittel 4 – Byggkvalitet og byggfeil

Byggkvalitet

Ordet «byggkvalitet» er upresist og forskjellige aktører vil legge ulikt innhold i begrepet. Med tillegget «forsvarlig» vil man typisk lede hen på et lovfestet minimumskrav, er byggkvaliteten «forsvarlig» er den også god nok. Diskusjonen om byggkvalitet må ikke begrenses til kun å dreie seg om minimumsstandarder, men man bør i tillegg ta innover seg andre kvalitetsbegreper som bo- og brukerkvalitet som også er relevante for næringen. Bygg 21s kvalitetsprinsipper er på lang vei et godt hjelpemiddel som ofte er benyttet av bransjeaktørene, men det er samtidig liten tvil om at terminologi om kvalitetsbegreper ofte kan være sterkt påvirket av økonomiske forutsetninger samt trender og utviklingstrekk i tiden. Kvalitet kan ligge i rommene mellom byggverk og hvordan byggverk sammen. Derfor er det viktig at man heller ikke låser seg til et bestemt innhold for «byggkvalitet».

Byggfeil

I rapportens 4.3 står at det synes å være en utbredt oppfatning at omfanget av byggfeil er stort, men at denne oppfatningen ikke er underbygget av systematiske undersøkelser. Det er uheldig at man på et så omfattende og kritisk område ikke har et godt underlag for analyse og beslutninger. På et felt som dette som er fastlands-Norges største økonomi og der byggefeil kan få kritiske følger for mennesker og dyr samtidig som byggfeil må antas å koste samfunnet store ressurser årlig, må vi sikre oss at vi etablerer systemer og rutiner som avdekker og kartlegger byggfeil og konsekvensene av disse på en effektiv og systematisk måte slik at man får et mer presist grunnlag for å plassere ansvar, fordele kostnader og utvikle relevante kompetansekrav.

Kapittel 10 – Ansvar

Utvalget påpeker at ansvar i dag er utydelig plassert og at det er mulig å misforstå og omgå ansvar samtidig som det er ressurskrevende for kommunene å finne frem til å sanksjonere mot den ansvarlige. Det er enkelt å være enig med utvalget i at det må bli tydeligere hvem som har det offentligrettslige ansvaret. Det samme gjelder også forslaget om at tiltakshavers ansvar kan presiseres og tydeliggjøres bedre i gjeldende lovverk. AFAG er likevel uenig i forslaget om å fjerne ordningen med ansvarlige foretak. Dette fordi tiltakshaver i mange tilfeller ikke har nødvendig kompetanse. Denne kompetansen vil ofte være hos foretaket som også har ansvaret for gjennomføringen. Dersom foretaket kommer i ansvar vil foretaket risikere å miste ansvarsretten. Dette systemet ønsker vi å beholde, ikke minst fordi dette også vil være en god måte å bekjempe useriøse tiltakshavere.

Kapittel 11 – Kompetanse

Det er stor enighet om at kompetanse er en forutsetning for kvalitet i næringen, der forskjellige typer bygg og anlegg har ulik kompleksitet og medfører ulike typer risiko. AFAG er usikker på om det å innføre lovregulerte yrker med personansvar vil innebære en bedring fremfor å beholde og utvikle dagens ordning med foretaksansvar. Dagens ansvarssystem kan med fordel videreutvikles slik at man sikrer at kompetansen også blir benyttet i det gjeldende tiltaket.

Dersom et forslag med lovregulerte yrker skulle vært vurdert annerledes av oss måtte det i rapporten vært underbygget på en bedre måte slik at dette bedre sikrer riktig kompetanse. Nye metoder for problemløsing er bra, men det er også fullt mulig å beholde og videreutvikle et eksisterende system så lenge man har tilstrekkelig kunnskap om hvordan det kan forbedres og utvikles videre.

Riktig og tilstrekkelig kompetanse på et fagfelt oppnås som oftest gjennom et gitt utdanningsløp og etterfølgende praksis og erfaring gjennom arbeid. Det vil alltid være nødvendig å vurdere om utdanningsinstitusjonene har den rette fagsammensetningen og dybden for å medvirke til relevant og oppdatert kompetanse til et gitt yrke, samt at det utvikles gode tilbud for videre- og etterutdanning. Spørsmålet er egentlig heller om utvalget mener at kompetansemangel eller feil kompetanse er et problem i dag eller om det heller er slik at det i mange tilfeller finnes riktig kompetanse, men at den i flere tilfeller ikke velges. Dette gjelder ikke minst når det gjelder offentlige anskaffelser.

Selv om det i gitte situasjoner kan være vanskelig å praktisere gjeldende ordning med tiltaksklasser er heller ikke dette en ordning som AFAG ønsker å fjerne. Vi er av den oppfatning at systemet med tiltaksklassene bidrar til å sikre at prosjekter gjennomføres med riktig kompetanse samtidig som systemet ikke låser ulike typer aktører med forskjellig typer utdanninger og erfaring. Vi anbefaler at tiltaksklassene heller gjennomgås for forbedringer slik at man sikrer rett kompetanse til en gitt kompleksitet, slik at så vel gjennomføringsevne og ansvar kan gjenspeiles i de ulike nivåene.

AFAG støtter heller ikke på det nåværende tidspunkt forslaget om å avvikle Sentral godkjenning. Selv om systemet har svakheter har det også noen åpenbare kvaliteter. Ikke minst at omverdenen ser på dette som et reelt kvalitetsstempel. Dersom Sentral godkjenning blir et offentlig register der kompetanse og erfaring samt referanser fra tidligere prosjekter blir lagt inn, vil bestillere og brukere i større grad selv kunne avgjøre om et registrert foretak har nødvendig kompetanse og erfaring for sitt tiltak.

Kapittel 12 – Kontroll

AFAG støtter at dagens kontroll blir forsterket gjennom mer målrettet og kunnskapsbasert kontroll. Det er etter vår vurdering et behov for både mer byggeplasskontroll, mer kontrollsamarbeid og et større innslag av uavhengig kontroll enn det som er tilfellet i dag. Vi har tillitt til at det er fullt mulig å utvikle et egnet system der man unngår at kommunal kontroll overlapper med uavhengig kontroll. Vi støtter at kommunen får mulighet til å ilegge gebyr for kontroller og oppfølging av mulige ulovlige tiltak. Uten å gå nærmere inn på forslaget gir AFAG i hovedsak støtte til de anbefalingene som fremgår av kapittel 12.3.

Kapittel 14 – Arbeidslivskriminalitet

Videre gir AFAG i hovedsak støtte til de forslagene som lanseres for å motvirke å bekjempe arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører. Vi synes samtidig det er uheldig at man ikke også har et sterkere fokus på å bekjempe uverdige arbeidsvilkår eksempelvis for utenlandske gjestearbeidere. Det er liten tvil om at det på norske byggeplasser tilbys vilkår som er langt dårligere til deler av arbeidsstyrken enn det vi bør være bekjent av. Vi synes det er nødvendig å påpeke at private aktører bør få sterkere incitamenter til å velge leverandører som benytter lovlig arbeidskraft med anstendige vilkår samt sanksjonering mot aktører som ikke gjør det selv eller benytter underleverandører som ikke oppfyller slike krav. Ved offentlige anbud kan det gjerne stilles krav om at virksomhetene har tariffavtale, slik at det i offentlige byggeprosjekter ikke kan være mulig å vinne et anbud på «laveste pris» dersom man i prosjektet baserer seg på timelønner som ligger under tariff.

Kapittel 15 – Økonomiske og administrative konsekvenser

Avslutningsvis i rapporten omhandles økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene lagt frem av utvalget. Det er ingen tvil om at dersom man oppnår de forenklinger, en bedre ansvarsfordeling og kontroll så vil man også kunne oppnå besparelser som kommer boligkjøpere og aktørene i bransjen til gode. Lønnsomheten i bransjen er sterkt varierende og mange foretak har en lite tilfredsstillende økonomisk styrke. Flere av forslagene i rapporten må utredes nærmere for at intensjonene skal kunne oppnås. Anslag om økonomiske og andre besparelser virker å være utilstrekkelig utredet og kan i beste fall anses som usikre. Dertil kommer at omlegging av dagens system også vil ha overgangskostnader som kan være betydelige, samtidig som det etter vår vurdering er usikkert om utvalgets intensjoner vil oppnås dersom anbefalingene og tiltakene gjennomføres slik de er foreslått.

Sluttord

Arkitektenes fagforbund stiller seg i det vesentligste bak de vurderingene og innspillene som er fremmet i høringssvaret til Arkitektbedriftene i Norge.

Vennlig hilsen Arkitektenes fagforbund

v/forbundsstyreleder Bent Aaby og generalsekretær Per Christian Opsahl