Høringssvar fra Skattedirektoratet

Høringsuttalelse- Forsvarlig byggkvalitet - rapport fra Byggkvalitetutvalget - forslag om endringer i plan- og bygningsloven

Vi viser til Høringsbrev av 26. februar 2020 der Kommunal- og moderniseringsdepartementet ber om innspill til vurderingene og anbefalingene i del 2 i rapporten fra Byggkvalitetutvalget.

Skattedirektoratet har ikke forutsetninger for å kommentere tiltakene som er foreslått for å direkte øke den byggtekniske kvaliteten. Vi har imidlertid kommentarer til de tiltakene som foreslås i rapporten for å redusere arbeidslivskriminalitet i byggebransjen, ettersom flere av disse involverer skatteetatens arbeid og ansvarsområder.

Generell kommentar til rapportens innhold

Rapporten har stort fokus på kontrollaktivitet. Når det gjelder arbeidslivskriminalitet vil vi påpeke at regjeringens strategi både handler om å forebygge og bekjempe denne type kriminalitet. Kontroll er viktig og helt avgjørende for å lykkes med mange av de forebyggende aktivitetene, men er også en svært ressurskrevende aktivitet.

Etter vår oppfatning må mer forsvarlig og korrekt byggekvalitet først og fremst følges opp ved å utvikle kommunenes egne kontrolltiltak, enten disse gjennomføres som uavhengige kontroller eller som ledd i samordnede kontroller. Dette både i forhold til byggeteknisk kompetanse, hva som skal kontrolleres når, klart regelverk mv (jf. de forhold rapporten selv peker på).

Rapportens kap. 14 Arbeidslivskriminalitet

Rapporten legger til grunn en sammenheng mellom arbeidslivskriminalitet og dårlig byggkvalitet og bygger dette bl.a. på analyse fra NTAES, se rapportens pkt. 9.4. Samtidig skriver utvalget at det ikke finnes undersøkelser om at det er sammenheng mellom arbeidslivskriminalitet og manglende oppnåelse av forsvarlig byggkvalitet.

At betalt skatt og avgifter ikke i seg selv er en garanti mot aktører som leverer dårlig kvalitet er også understreket av utvalget i kap. 14 i rapporten. Selv om kriminelle aktører unndrar skatt eller bryter med lønnsvilkår, kan de levere kvalitet, fordi de er avhengig av nye oppdrag. De kan også sørge for å oppfylle nødvendige kvalifikasjonskrav.

På bakgrunn av dette mener vi det kan være uheldig dersom innsats mot arbeidslivskriminalitet står igjen som det mer sentralt tiltak for å sikre forsvarlig byggkvalitet. Dagens samordnede kontroller og annet felles arbeid rundt arbeidslivskriminalitet har lite fokus på byggtekniske forhold.

Samordnede kontroller

Skattedirektoratet er enig i at det er viktig å videreutvikle samarbeidet mellom de ulike sektormyndighetene for å sikre forsvarlig byggkvalitet og at lovverket bør tilrettelegge for informasjonsdeling mellom de ulike sektorene. Kontrollarbeid er imidlertid ressurskrevende og det er stor byggeaktivitet i Norge. Det er derfor et spørsmål om at samordnede kontroller og annet felles arbeid kan få et slikt omfang at det i vesentlig grad vil sikre forsvarlig byggkvalitet.

Å utvide det tverrfaglige kontrollarbeidet mot byggeplasser med nok en aktør (kommunen eller uavhengige kontrollører), kan medføre økt kompleksitet og mer uoversiktlige ansvarsgrenser. Også for de kontrollerte kan det bli mer uklart hvem som er ansvarlig myndighet.

Kommunene bør kunne ta en mer aktiv rolle når det gjelder gjennomføringen av byggplasskontroller, gitt at dette er basert på risikovurderinger. Det vil kunne bidra til at også de øvrige kontrollmyndighetene kan gjennomføre en mer målrettet og risikobasert kontroll innenfor sitt ansvarsområde.

Skattedirektoratet er positive til at kommune får en plikt til å varsle andre myndigheter ved mistanke om ulovligheter. Det bør utredes om eventuelle uavhengige kontrollører også skal pålegges en slik varslingsplikt.

Dokumentere gjennomføringsevne

Skattedirektoratet støtter forslaget om å innføre krav om byggskadeforsikringer og viser til at andre yrkesgrupper er pålagt til å tegne denne type forsikring, f.eks. advokater og eiendomsmeglere.

Utvalget foreslår å innføre skatteattester som dokumentasjon for gjennomføringsevne. Tanken er at skatteattest skal dokumentere økonomisk gjennomføringsevne og dermed at prosjektene blir fullført. Det er også ment å forhindre uforutsett konkurs og konkursrytteri, samt øke oppdagelsesrisikoen for kriminelle aktører som i dag unnlater å betale skatt og avgifter.

En skatteattest vil vise opplysninger i sanntid, men den økonomiske gjennomføringsevnen kan påvirkes av forhold fremover i tid. Skattedirektoratet ser derfor ikke hvordan skatteattestene alene er egnet til å sikre at det foreligger økonomisk gjennomføringsevne.

Det er viktig å avklare bruken av skatteattest når det gjelder underleverandører. I et prosjekt er det en rekke leverandører, men ikke alle er involvert i arbeidet som foregår på byggeplassen. For leverandører som ikke utfører arbeid tilknyttet byggeplassen (leverer kun materiale mv), vil det ikke nødvendigvis være nødvendig med skatteattest.

Synliggjøre lovlydighet og tilgjengeliggjøre registerinformasjon

Skattedirektoratet er i all hovedsak enig i forslagene i rapporten som gjelder bruk av informasjon for å underbygge seriøsiteten til aktørene i byggebransjen. Skatteetaten er frem til samarbeid med byggenæringen på dette området.

Skattedirektoratet støtter forslaget om at eBevis utvides til private aktører.

Som påpekt i rapporten arbeider skatteetaten i dag med juridiske avklaringer knyttet til deling, hjemler for innhenting og fullmaktsløsninger knyttet til eBevis-ordningen. Se mer om dette under den avsluttende kommentaren vår.

Det synes som opplysningene som vil fremgå av en skatteattest også vil være tilgjengelig gjennom eBevis-løsningen. Det fremgår ikke om en utvidet eBevis-løsning i så fall vil erstatte løsningen med skatteattest slik at det ikke vil være behov for å utvide sistnevnte løsning. Vi er ellers enige i at både eBevis og utvidede skatteattester kan bidra til mer ordnede forhold i byggebransjen, men at disse løsningene alene ikke gir forsvarlig byggkvalitet.

Vi vil også nevne skatteetatens tiltak "Samarbeidsavtaler". Løsningen gjør at store innkjøpere kan sikre at kontraktene går til underleverandører som følger regelverket. Dette skjer ved at underleverandøren, må signere et fullmaktsskjema som innkjøperen tilgang til relevante opplysninger fra skatteetaten om dem selv og underleverandører. Hvor det ikke foreligger slik direkte samarbeidsavtale med skatteetaten er løsningen at leverandøren/underentreprenøren selv bestiller en attest på egen virksomhet. Attesten blir sendt direkte til innkjøperen.

Skattedirektoratet er enig i at forebyggende tiltak rettet mot privatpersoner, som tettpå: og Handle hvitt, bør prioriteres og videreutvikles. Det samme gjelder informasjonstiltak rettet mot utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere.

Offentlige anskaffelser og markedsbaserte ordninger

Markedsbaserte ordninger, for eksempel StartBANK, skal etter utvalgets oppfatning kunne gjøre det enklere også for private oppdragsgivere å velge kompetente og seriøse aktører. Utvalget foreslår at ordningen bør videreutvikles som et felles register i regi av næringen, som skal kunne hente og dele informasjon mellom ulike offentlige og markedsbaserte register.

Skattedirektoratet vil påpeke at adgangen til å dele informasjon fra offentlige register er ikke problematisert. Dette vil kreve nærmere utredning. Se mer om dette under den avsluttende kommentaren vår.

Skattedirektoratet støtter forslaget om å etablere et søkbart register over alle foretak som har tegnet byggskadeforsikring.

Registrering i ROT-markedet

Skattedirektoratet ser at Boligmappa kan bidra til at seriøse aktører utfører arbeid i ROT-markedet. Så lenge registreringen av det utførte arbeidet er frivillig, er det imidlertid avhengig av at både boligeier og håndverksbedriftene ser seg tjent med at arbeidet blir registrert i Boligmappa.

Skattedirektoratet er enig at det bør arbeides videre med forebyggende tiltak rettet mot privatpersoner, som tettpå: og Handle hvitt, samt informasjonstiltak rettet mot utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere. Dette er i tråd med Skatteetatens prioriteringer allerede.

Avsluttende kommentar

Brønnøysundregistret og Skatteetaten har fått et felles oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet om å utvikle et rammeverk for tilgjengeliggjøring av seriøsitetsinformasjon på nasjonalt nivå. Dette er en formalisering av arbeidet for å se på muligheten for å utvide eBevis-løsningen. Arbeidet omfatter å kartlegge hvilken informasjon som bør deles, hvordan den bør deles og juridiske føringer for delingen. Rammeverket skal omfatte deling med offentlige og private, virksomheter og enkeltpersoner. Skatteetaten ønsker å etablere en løsning for sammenstilling og tilgjengeliggjøring av informasjon slik at en og samme løsning kan brukes i ulike kontekster, både i forbindelse med automatiserte kontroller i en søknadsprosess, en videreutviklet eBevis-løsning og i et samarbeid med markedsaktører som StartBANK m.m.

Rapportens kap. 15 Økonomiske og administrative konsekvenser

I følge utvalget ventes det ikke større endringer i ressursbruken som følge av de foreslåtte tiltakene.

Mange av de foreslåtte tiltakene krever imidlertid bruk av ressurser på etablering og/eller videreutvikling av eksisterende registerordninger. Vi viser blant annet til at utvalget i kap. 15 skriver at et eventuelt Byggskaderegisteret både må etableres og driftes og at det kan være hensiktsmessig at dette foregår i statlig regi.

Også flere av de foreslåtte tiltakene mot arbeidslivskriminalitet som berører skatteetaten vil kreve økte ressurser, blant annet utvidet bruk og oppfølging av skatteattester og videreutvikling av eBevis-ordningen. Det samme gjelder økt innsats overfor ROT-markedet gjennom informasjonskampanjer mv.

Utvalget skriver videre at kommunens behov for kontroller reduseres som følge av økt bruk av uavhengige kontroller. Vi kan ikke se at det i rapporten er sagt noe nærmere om antatt eller forventet omfang og ressursbruk fra andre (etater) i den sammenheng. Samordnede kontroller er ressurskrevende og en økning i antall kontroller vil derfor også kreve mer ressurser.

Vennligst oppgi vår referanse ved henvendelse i saken.