Høringssvar fra Stiftelsen Norsk brannvernforening

Brannvernforeningen mener at dagens forvaltning av brannsikkerhetsområdet fører til manglende rettssikkerhet og brannsikkerhet for befolkningen. Dette er begrunnet i tre forhold:

1. Fagområdet brannsikkerhet er i forskriften begrenset til kontroll av prosjekteringen av brannsikkerhetskonseptet.

2. Kriteriene for valg av risikoklasse er for utydelige og legger tilrette for at utbyggere kan bygge fleretasjes bygg med mange leiligheter ment for døgnutleie i risikoklasse 4 (bolig).

3. Svak forvaltning av plan- og bygningsloven i kommunene

Manglende rettssikkerhet er knyttet til fraværet av kontroll av utførelsen av brannsikkerheten. Det fører til at kjøper av bolig/byggverk blir den første som kontroller brannsikkerheten og får ansvaret siden vedkommende er blitt eier. Siden utførelsen sjelden kontrolleres blir feil og mangler ikke avdekket. Samtidig som kjøper normalt ikke har brannsikkerhetskompetanse.

Kriteriene for valg av risikoklasse er så utydelige at utbyggerne presser rådgiverne mot svakest mulig brannsikkerhet for lavest mulig kostnader.

Kommunens forvaltning er svak ved at de kun forholder seg til utfylt dokumentasjon fra ansvarlig søker uten å sjekke at ansvarsdekningen er korrekt. Videre tillater flere kommuner at det bygges helt annet enn det som er søkt og har ingen kontroll med utførelsen før ferdigattest gis.

Byggkvalitetutvalgets rapport peker på en rekke punkter som kan styrke rettssikkerheten for publikum.

Byggkvalitetutvalget har fremlagt flere forslag til tiltak for å redusere omfanget av feil og mangler i byggesaker.

1. Legge ned sentral godkjenning

2. Alt ansvar legges på tiltakshaver

3. Kvalifikasjonskrav/sertifisering

4. Byggskadeforsikring

5. Forenkling av regelverket

6. Økt kontroll

Vurdering av forslagene:

1. Sentral godkjenning er en frivillig ordning. De tiltak som har vært gjennomført fra Dibk de senere årene har vært et bidrag til å øke seriøsiteten til de som får sentral godkjenning. Det å dokumentere seriøsitet betyr nødvendigvis ikke at man opptrer seriøst. Det har kommet frem informasjon om at virksomheter tilbyr en tjeneste som skal bidra til at virksomheter får innvilget sentral godkjenning, uten at dette er i tråd med de faktiske forhold. Samtidig er det svært få kommuner som melder inn avvik slik at ordningen får en god effekt. Vi ser også at kommunene godkjenner lokalt virksomheter som har mistet sin sentrale godkjenning etter grove brudd på plan- og bygningslovgivningen.

Vår konklusjonen er at sentral godkjenning kan legges ned i sin nåværende form.

2. Det er et sett av forslåtte tiltak som må gjennomføres før ansvaret entydig kan plasseres hos tiltakshaver.

3. Kvalifikasjonskrav finnes allerede i Norge gjennom utdanningsinstitusjoner, både på videregående nivå og på universitet/høgskole nivå. Kompetanseoppgraderinger/-heving finnes gjennom utdanningsinstitusjoner, kompetansegivende kurs og interne opplæringsprogram.

Et av byggkvalitetutvalgets forslag er å ta bort tiltaksklassene som er omtalt i Saksbehandlingsforskriften og erstatte disse med kvalifikasjonskrav/sertifisering opp mot brannklassen, dvs. innenfor 4 nivåer.

I Danmark er det innført en sertifiseringsordning innen brannprosjektering på ulike nivåer. Sertifiseringen er på personnivå, ikke virksomhetsnivå. Sertifiseringsordningen i Danmark har tatt inn en resertifiseringsordning og stikkprøvekontroll. En av årsakene kan være at det ikke finnes denne type utdanning i Danmark.

En tilsvarende sertifiseringsordning kan vurderes innført i Norge med basis i vårt utdanningssystem på brannområdet. Hvordan en sertifiseringsordning vil se ut må utredes nærmere. Sertifiseringen må følge person, ikke virksomhet. Det anbefales at sertifiserte personer må gjennomføre en resertifisering.

4. Det finnes forsikringsordninger i bygge- og anleggsvirksomheter i dag. Ansvarsdekning er en slik forsikringsordning. En egen forsikringsordning for byggeskader kan være et hjelpemiddel såfremt terskelen for å melde og håndtere ikke blir for komplisert og juridisk vanskelig. For ethvert byggeprosjekt må forsikringen gjelde i tilstrekkelig lang nok tid. Garantiordningen for boligbygg er i dag på 5 år. Det må vurderes om denne kan forlenges til 10 år etter ferdigstillelse/ferdigattest.

Det fremkommer i rapporten fra Byggkvalitetutvalget at en del prosjekter utføres av nyopprettede virksomheter på vegne av byggherren/entreprenøren. Disse har en levetid som utløper etter garantitiden. En løsning kan være at der hvor det opprettes virksomheter med begrenset levetid har en lengre forsikringsordning/garantitid enn der hvor det ikke etableres slike løsninger.

Det må være en forutsetning at forsikringsordningen følger virksomheten og ikke person.

Ordningen at man kan løpe fra sitt ansvar etter 5 år ved legge ned selskapet må begrenses. Samtidig må ordningen være slik at den er uavhengig av virksomhetenes økonomiske stilling

5. Regelverket burde i utgangspunktet tilstrekkelig for å ivareta god byggkvalitet, praksis viser desverre noe annet. Slik vi ser det er større behov en tydliggjøring enn en forenkling. Rommet for å tolke krav til blant annet brannsikkerhet må strammes betydelig inn.

6. Økt tilsyn/kontroll er et godt hjelpemiddel for å redusere antall feil og mangler. Tilsyn kan ikke ensidig gjennomføres som dokumentkontroll med verifikasjon av valgte ytelser. Tilsyn må også gjennomføres visuelt, dvs. ute på byggeplassen. Tilsyn/kontroll kan utføres av både kommunale etater og private virksomheter med tilstrekkelig kompetanse. Det er viktig å plukke ut områder for tilsynet særlig knyttet til der hvor det med størst sannsynlighet vil kunne oppstå feil og mangler.

Det er svært viktig at tiltakene som gjennomføres må sees i en sammenheng. Uten gjennomgående kontroll vil ikke nye krav og tiltak få effekt på utførelsen av byggverk. Kontrollen må følge hele prosessen fra prosjektering til ferdigstillelse med særslig vekt på kontrollpunkter i utførelsesfasen

Med vennlig hilsen

Stiftelsen Norsk brannvernforening