Høring - Modell for investeringsavtaler

Vedlagt følger utkast til ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse av investeringer (investeringsavtaler), sammen med et dokument som beskriver bakgrunnen for arbeidet med modellavtalen og de enkelte bestemmelsene i utkastet.  

Hovedformålet med å inngå investeringsavtaler er å beskytte norske investeringer i utlandet, spesielt i land der den politiske og økonomiske situasjonen er ustabil, og sikre at norske bedrifter kan konkurrere på lik linje med bedrifter fra andre land. Det er også et viktig hensyn at avtalene skal fremme investeringer i utviklingsland og slik bidra til økonomisk utvikling i disse landene.  

Norge har ikke inngått denne type avtaler siden midten av 1990-tallet,  fordi avtalene også gir beskyttelse for utenlandske investeringer her i landet og det har vært usikkerhet om de potensielle virkningene i Norge ved å inngå nye slike avtaler.

Konsekvensen av at Norge ikke inngår investeringsavtaler er at norske investorer mange steder er dårligere beskyttet enn konkurrenter fra andre land mot urimelige inngrep fra vertslandets side. Manglende avtaler kan også medføre at norske bedrifter vegrer seg fra å investere i land med høy politisk risiko og derfor ikke bidrar til verdiskaping og utvikling av infrastruktur mv. i land som ønsker norske investeringer. Dette er uheldig fra et utviklingspolitisk perspektiv. For mange utviklingsland er det viktig å signalisere investeringsvelvillighet ved å inngå investeringsavtaler, og en rekke utviklingsland har bedt om investeringsbeskyttelsesavtale med Norge. Investeringsbeskyttelse er også viktig i EFTA-sammenheng. De andre EFTA-statene ønsker i utgangspunktet å inngå avtaler om investeringsbeskyttelse i sammenheng med handelsavtaler.  

Regjeringen har opprettet et statssekretærutvalg for  å avklare handlingsrommet for inngåelse av investeringsavtaler. Utvalget har vurdert fordeler og ulemper ved avtaler om investeringsbeskyttelse og fått utarbeidet vedlagte utkast til modellavtale for fremtidige investeringsavtaler.  

En modellavtale er en utgangsposisjon for forhandlinger, og er for det vesentlige den samme, uavhengig av hvilket land man skal forhandle med. Den vedlagte modellavtalen er utformet med tanke på forhandlinger med u-land og land med overgangsøkonomier. Investeringsavtaler kan inngås som selvstendige avtaler eller som investeringskapitler i handelsavtaler. Modellavtalen er utarbeidet for å danne basis for både bilaterale investeringsavtaler og investeringskapittel i EFTA-handelsavtaler (og eventuelle bilaterale handelsavtaler som forhandles utenfor EFTA-samarbeidet).  

En tradisjonelt utformet investeringsbeskyttelsesavtale (BIT) kan gi potensial for en rettsutvikling der staten anses å ha bundet sin reguleringskompetanse på eget territorium. I arbeidet med den nye norske modellavtalen har staters rett til legitim myndighetsutøvelse derfor stått sentralt. For å ivareta myndighetenes behov for å regulere inneholder utkastet til modellavtale klausuler som vektlegger berettigelsen av statenes alminnelige lovgivningskompetanse, myndighetsutøvelse og politiske handlingsrom på eget territorium. Også innledende avsnitt som redegjør for intensjonene bak avtalene og avtalenes formål vektlegger slike hensyn. Videre gir utkastet til modellavtale begge land anledning til å ta reservasjoner fra bestemmelsene om ikke-diskriminering (nasjonal behandling og bestevilkårsbehandling), og modellavtalen åpner derved for nasjonalt regelverk som innebærer diskriminering utenlandske investorer og deres investeringer. Norge vil ha behov for å ta slike reservasjoner, for eksempel innenfor fiskerisektoren og kraft- og energisektoren.

Et viktig hensyn ved utformingen av avtalen har naturligvis vært å sikre investor best mulig beskyttelse. Dette hensynet er ikke alltid forenelig med hensynet til vertslandets frihet til å regulere. Enhver svekkelse av investeringsbeskyttelsen i forhold til de tradisjonelle avtalene vil kunne gjøre dem mindre betydningsfulle for norske investorer som ønsker beskyttelse i det annet land. Økonomiske interesser har i denne forbindelse blitt avveid mot en rekke andre viktige samfunnshensyn, herunder ressursforvaltning og miljø, i en samlet vurdering av fordeler og ulemper for Norge ved å inngå nye investeringsavtaler. For å kunne føre en tilstrekkelig miljøvernpolitikk er det avgjørende at nasjonale myndigheter har adgang til å ta i bruk effektive virkemidler på bakgrunn av hva miljøproblemene til enhver tid krever. Det er viktig med handlingsrom og fleksibilitet i virkemiddelbruk over tid. For regjeringen har det derfor vært et overordnet hensyn å sikre at investeringsavtaler utformes slik at de ikke innskrenker det handlingsrommet miljøvernmyndighetene har for nasjonale virkemidler til vern om det ytre miljø.

Spørsmålet om bedriftenes samfunnsansvar har også vært diskutert i forbindelse med utformingen av modellavtalen, og utkastet innholder en artikkel som fastslår at avtalepartene skal arbeide for at deres investorer følger OECDs retningslinjer for multilaterale selskaper og melder seg inn i FN Global Compact. I tillegg har avtalen flere andre punkter som søker å ivareta viktige samfunnshensyn. Avtalen inneholder et forbud for vertslandet mot å senke viktige standarder for å tiltrekke seg investeringer, og fortalebestemmelser som viser til en del grunnleggende prinsipper som det er vanlig å inkludere i CSR-retningslinjer. Det er også en forutsetning om at nasjonalt regelverk etterleves. Det er videre enighet om at felleskomiteen skal ha kompetanse til å drøfte spørsmål knyttet til investors samfunnsansvar mv. Regjeringen arbeider dessuten med en handlingsplan om næringslivets samfunnsansvar og resultatet av dette arbeidet vil også bli lagt til grunn i utformingen av fremtidige investeringsavtaler.  

Utkastet til modellavtale er utformet spesielt med tanke på at investeringsavtalene Norge eventuelt inngår, skal være internasjonale instrumenter som bidrar til utvikling i utviklingsland samtidig som de tilgodeser norske utenlandsinvestorers behov for beskyttelse. Utvikling krever i stor grad også private investeringer, slik vi har sett at private investeringer har bidratt til at bl.a. Korea, India og Kina har oppnådd betydelig vekst. Derfor er norske bedrifters engasjement i utviklingsland både positivt og viktig. Regjeringen ønsker å legge til rette for økte investeringer, flere etableringer og mer handel i våre samarbeidsland.  

Et viktig spørsmål er hvordan tvister under investeringsavtaler skal løses. Modellavtalen inneholder bestemmelser om tvisteløsning mellom avtalens parter (investors hjemlands og vertslandet), såkalt stat/stat-tvisteløsning. I tillegg gir utkastet  investor ubetinget rett til å prøve en eventuell tvist mot vertslandet for en internasjonal voldgiftsrett. At retten er ubetinget betyr at den ikke er avhengig av et individuelt samtykke fra vertsstaten. Adgangen til investor/stat-tvistløsning har vært grundig vurdert i arbeidet med modellavtalen. Temaene det særlig har vært fokusert på i denne vurderingen er investors behov, risiko for fremtidige søksmål og voldgiftstribunalenes praksis. En avtale uten bestemmelser om investor-stat-tvisteløsning antas å ha liten økonomisk og funksjonell verdi for investorene.  

Vi inviterer særlig høringsinstanser som representerer næringslivet, til å gi tilbakemeldinger knyttet til hvilken, om noen, betydning disse avtalene har for lokalisering av investeringer. Vil tilstedeværelsen av en investeringsavtale være et argument når man vurderer å investere i et annet land (u-land eller land med overgangsøkonomier)? Hvor stor betydning vil det eventuelt ha? Et annet tema er kanalisering av investeringene. Er det for eksempel aktuelt å kanalisere investeringer gjennom datterselskaper i land som har investeringsavtaler dersom Norge ikke har slike avtaler? Anses investeringsavtaler å gi reell beskyttelse mot politisk risiko ved utenlandsinvesteringer? Vurderes modellavtalen som et egnet instrument til det behovet næringslivet eventuelt har? Det er også fint om det gis tilbakemelding dersom det er konkrete land det eventuelt er ønskelig at Norge inngår investeringsavtale med.  

Utkastet til modellavtale inneholder bestemmelser om investors adgang til markeder (for eksempel at investor skal gis nasjonal behandling ved etablering) og beskyttelse når investeringen er foretatt (for eksempel mot ekspropriasjon uten kompensasjon). De tradisjonelle bilaterale investeringsbeskyttelsesavtalene (BITs) inneholdt ikke bestemmelser om markedsadgang. Avtaler som inkludere begge elementer er et nyere fenomen med relativt liten utbredelse. Det er uvisst om denne type bestemmelser reelt sett vil gi investor bedre adgang til markeder – unntakslistene vil reflektere liberaliseringsnivået ved avtaleinngåelse og det tas høyde for å innføre unntak for fremtidig regulering (se mer om dette i vedlegget til avtalen). Markedsadgangs-bestemmelsene vil medføre et betydelig og komplisert arbeid i avtalelandenes administrasjoner og de vil kunne gi utilsiktede virkninger dersom man glemmer nødvendige unntak ved utformingen unntakslistene. Videre vil unntakene kunne føre til at investor får snevrere beskyttelse etter at investeringen er foretatt, fordi vertslandet kan ha unntatt hele sektorer. Vi ber derfor særlig høringsinstanser som representerer næringslivet, om å vurdere om det er behov for bestemmelser om markedsadgang i fremtidige norske avtaler.  

Vi ber videre høringsinstanser med særlig kompetanse om utviklingslandsproblematikk om å gi en tilbakemelding om hvorvidt modellavtalen vurderes til å kunne være et egnet virkemiddel til å øke investeringer mellom utviklingsland og utviklede land.  

Vi ber generelt om at tilbakemeldingene er mest mulig konkrete.  

Utkastet har vært på departementshøring og innspill fra departementene er ivaretatt. Regjeringen vil etter høringsrunden ta stilling til om Norge skal forhandle investeringsavtaler basert på modellavtalen med eventuelle endringer som følge av innspill i høringsrunden.  

Den vedlagte modellavtalen er på engelsk. Høringsbrev og øvrige vedlegg er på norsk, men vil bli publisert på engelsk på departementets hjemmeside så snart oversettelsen er ferdigstilt. Modellavtalen vil bli lagt ut på norsk så snart oversettelsen er klar.Vi ber om innspill innen fredag 28. mars 2008 til postmottak i NHD (postmottak@nhd.dep.no) med kopi til Margrethe R. Norum (mir@nhd.dep.no) og Tanja Dannevig (tad@nhd.dep.no).    

Med hilsen Morten Berg (e.f.)
ekspedisjonssjef  

Erik A. Underland
fung. avdelingsdirektør

Draft Model Agreement (English)

Utkast til modellavtale (norsk oversettelse) - Dersom det er forskjeller mellom engelsk originalutgave av modellavtalen og den norske oversettelsen, er det den engelske originalutgaven som gjelder.

Vedlegg til utkast til modellavtale

Public Review - Covering Letter (English translation) - Where this translation differs in meaning from the original Norwegian text, the original Norwegian text prevails. 

Comments on the Model for Future Investment Agreements (English translation) - Where this translation differs in meaning from the original Norwegian text, the original Norwegian text prevails.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Barne- og likestillingsdepartementet
Finansdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justisdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Kultur- og kirkedepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Miljøverndepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Statsrådens kontor
Utenriksdepartementet

Abelia
Advokat Per Christian Nordtømme
Advokatfirmaet BA-HR
Advokatfirmaet Haavind Vislie
Advokatfirmaet Thommesen Krefting Greve Lund AS
Advokatfirmaet Wiersholm
Advokatfirmaet Wikborg Rein
Akademikerne
Aker ASA
Aker Yards ASA
Aker Kværner ASA
Aksjonærforeningen
Amnesty International Norge
AON Grieg AS
Attac Norge
Bedriftsforbundet
Brønnøysundregistrene
ConocoPhillips Norge
Coop Norge AS
Den norske advokatforening
Det Norske Veritas
DNB NOR ASA
Eksportfinans ASA
Eksportutvalget for fisk
Elkem AS
ENI Norge AS
Esso Norge AS
FAFO
Felleskjøpet Agri
Finansnæringens hovedorganisasjon
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening
Forbrukerrådet Sentralt
Forum for Utvikling og Miljø
Fridtjof Nansens Institutt
GE Money Bank
GIEK
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Handelshøyskolen BI
Handelskampanjen
ICC Norge; Det Internasjonale Handelskammer
IKT-Norge
Innovasjon Norge
Institutt for offentlig rett, juridisk fakultet, UiO
Institutt for privatrett, juridisk fakultet, UiO
INTSOK - Norwegian Oil and Gas Partners
Jotun A/S
Juridisk Fakultet, UiB
Juridisk Fakultet, UiTø
Kommunal landspensjonskasse
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
Leif Høegh & Co Shipping A/S
Lidl Norge NUF
Lindorff AS
MENON Business Economics
NHO Reiseliv
NORAD
Nordisk institutt for sjørett
NORFUND
Norges Bank
Norges Bondelag
Norges Colonialgrossisters Forbund
Norges Fiskarlag
Norges fondsmeglerforbund
Norges Frukt- og Grønnsakgrossisters Forbund
Norges Handelshøyskole
Norges Juristforbund
Norges Rederiforbund
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk Hydro ASA
Norsk Industri
Norsk investorforum
Norsk senter for menneskerettigheter
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske pensjonskassers forening
A/S Norske Shell
Norske Skogindustrier ASA
Norsk-indisk handelskammer
Norsk-kinesisk handelskammer
NORWATCH v/Framtiden i våre hender
NUPI
Næringslivets Hovedorganisasjon
Odfjell SE – Odfjell Seachem AS
Oljedirektoratet
Oljeindustriens landsforening
Oljeskattekontoret
Oslo Børs ASA
Oslo Handelskammer
Patentstyret
Petoro AS
Rederienes Landsforening
Regjeringsadvokaten
Reitangruppen AS
Seadrill Norge AS
Senter for europarett
Sjøassurandørernes Centralforening - Cefor
Sjøfartsdirektoratet
Skattebetalerforeningen
SN Power
Sosial- og helsedirektoratet
SPEKTER
Statens Pensjonsfond – Utland v/Norges Bank
Statkraft AS
StatoilHydro
Storebrand ASA
Telenor ASA
Toll - og avgiftsdirektoratet
Total E&P Norge
UNIO - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Utviklingsfondet
Verdipapirfondenes forening
Wilh. Wilhelmsen
Yara International ASA
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund