Høringssvar fra Samfunnsbedriftene
Samfunnsbedriftene er arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for 550 virksomheter, herunder i overkant av 100 energiselskap. Virksomhetene deltar i hele verdikjeden for energi, fra produksjon av vann og vindkraft til distribusjon og omsetning av elektrisitet. Forslag til endringer i energiloven knyttet til organisering av utenlandsforbindelser vil kunne påvirke virksomhetene og deres kunder direkte eller indirekte da det er med på å sette rammer for bransjens videre utvikling.
Oppsummering
Samfunnsbedriftene støtter forslag til lovendring da dette sikrer en forutsigbar og transparent eier og driftsstruktur knyttet til utenlandskabler. Endringen bygger på tidligere etablerte prinsipper og klargjør rettstilstanden for fremtidige konsesjoner. Dette vil etter vår oppfatning redusere risiko for suboptimeringer som kan oppstå med flere eiere og/eller driftere av rørledninger.
Lovendringen er imidlertid foreslått med virkning fra 1. januar 2020. Dette vil i praksis gi forslaget tilbakevirkende kraft. Når skjæringspunktet settes før fremleggelsen av høring eller vedtak om endring er truffet må det anses som et brudd på viktige prinsipper om forutsigbarhet. På prinsipielt grunnlag bør ikke regelendringer gis tilbakevirkende kraft.
Bakgrunn
Samfunnsbedriftene er positiv til tiltak som styrker forsyningssikkerheten og gir økt effektivitet ved bedre og/eller mer fleksibel utnyttelse av produksjonsressurser og overføringskapasitet. I tillegg er våre medlemmer opptatt av å bidra til klimaløsninger, både lokalt og globalt. Tradisjonelt har vi derfor støttet bygging av utenlandsforbindelser.
Ved lovendring i 2016 ble imidlertid begrensingen om hvem som kan gis konsesjon for utenlandskabler opphevet. Dette medførte en endring av roller for aktørene knyttet til utenlandskabler. Vi påpekte i den forbindelse mulige negative konsekvenser i høringssaken om North Connect der vi blant annet anførte:
«Konsesjonssøknadens modell for eier- og driftsansvar avviker fra rammeverket for øvrige utenlandskabler, noe som bryter med etablerte prinsipper som ligger til grunn for øvrige kabler og som uten avbøtende tiltak, kan gi en mindre effektiv drift av systemet»
Med dette som bakgrunn fremmet vi følgende anbefaling:
«Anbefaling II: Eier- og driftsstruktur av NC må gjennomgås for å hindre at denne gir særfordeler eller uheldige insentiver til suboptimale løsninger for enkeltaktører. Vi støtter NVEs vurdering av at justering må foretas i omsøkt modell med hensyn til systemansvar og eventuell godkjennelse av avtaler av vesentlig betydning for kraftutvekslingen. Imidlertid stilles det også spørsmål til om foreslåtte endringer vil være tilstrekkelige.
Begrunnelse: Her viser vi til det norske gassrørledningsnettet og etableringen av Gassled og Gassco for å sikre transporttilgang med en nøytral operatør for et system i felles privat og offentlig eie. Dersom det åpnes for privat eierskap og eventuell teknisk drift av en kabel vil dette kunne medføre uforutsette konkurransevridningseffekter og/eller insentiver. I så fall kan det være naturlig med en tilsvarende, helhetlig vurdering av hele det norske nettet for utenlandskabler.»
Forslaget som nå fremmes vil bringe rettstilstanden tilbake til gjeldende rett før eierskapsbegrensningene for utenlandsforbindelser ble opphevet ved lovendring i 2016. Lovendringen vil få effekt for konsesjoner fra og med 1. januar 2020. Det er departementets vurdering at det overordnede formålet med utenlandskonsesjonsordningen fortsatt vil være å legge til rette for en mest mulig effektiv og sikker kraftutveksling mellom Norge og utlandet, på en måte som ivaretar allmenne samfunnsinteresser.
Samfunnsbedriftene deler departementets vurdering, men mener det er uheldig og i strid med etablerte prinsipper for forutsigbarhet under energilovgivningen når skjæringspunkt for ikrafttredelse i realiteten gis tilbakevirkende kraft ved å settes til 1. januar 2020. Stabilitet og forutsigbarhet er særlig viktig for energibransjen da prosjekter krever grundig planlegging og langsiktighet for gjennomføring. På prinsipielt grunnlag bør derfor ikke regelendringer gis tilbakevirkende kraft.
Foreslått lovendring vil ikke ha effekt for søknad fra 2017 som er til konsesjonsbehandling i departementet. For ordens skyld viser vi til våre anbefalinger i høringssak om North Connect og behov for konkrete justeringer i driftsmodell. Vi forstår det slik at departementet er oppmerksom på denne problemstillingen for det tilfelle søknaden skal imøtekommes.