International Standard Classification of Education - høring

Vi viser til tidligere kontakt om saken. UNESCO har nå sendt utkastet til ny internasjonal utdanningsklassifisering (ISCED 2011) på høring. Klassifiseringen benyttes ved innsamling, sammenstilling og rapportering av utdanningsstatistikk for at statistikken skal bli internasjonalt sammenlignbar. Den nye klassifiseringen vil erstatte gjeldende versjon (ISCED 1997).

Statistisk sentralbyrå har etter statistikkloven hovedansvaret for internasjonalt statistisk samarbeid og vil koordinere høringen i Norge. Adressatene for dette brevet bes om å gi sine høringsinnspill til Kunnskapsdepartementet, som vil avgi en samlet uttalelse til SSB. Fristen for høringsinnspill til Kunnskapsdepartementet settes til 1. september 2010.

Høringen gjelder primært strukturen i utkastet, prinsippene for inndeling, endringer fra gjeldende versjon og andre forhold av betydning for hvor egnet klassifiseringen er som verktøy for å fram¬bringe mest mulig sammenlignbar internasjonal utdanningsstatistikk. Kommentarene bør imidlertid også ta i betraktning hva endringene i forhold til dagens klassifisering vil bety for rapportering av norsk utdanning.

ISCED klassifiserer utdanninger etter fagområde og nivå. Inndelingen i fagområder i den nye versjonen er den samme som i ISCED 1997, men skal revideres på et senere tidspunkt. ISCED er primært et verktøy for klassifisering av utdanningsprogrammer. Sekundært klassifiseres også kvalifikasjoner. Der et program ikke representerer fullføring av et nivå, klassifiseres kvalifikasjonen på nivået under. Dette er nytt i ISCED 2011 og har som formål å forbedre statistikken over oppnådd utdanning.

Når det gjelder inndelingen i nivåer, er det endringer særlig på de øverste nivåene. I den gjeldende klassifiseringen er det tre nivåer over videregående opplæring (ISCED 3):

• Nivå 4: ”post-secondary non-tertiary”. Norge har så langt rapportert fagskole-utdanning på dette nivået.

• Nivå 5: høyere utdanning på bachelor- og masternivå. Nivået omfatter to utdanningstyper: yrkesrettet høyere utdanning av mindre enn tre års varighet (ISCED 5B) og annen høyere utdanning. På grunn av varigheten har høgskolekandidatutdanning vært rapportert som type 5B, mens høyere utdanning for øvrig har vært rapportert som 5A  eller 6.

• Nivå 6: utdanning på doktorgradsnivå.

I utkastet til ny klassifisering legges det opp til en mer differensiert rapportering av utdanning over videregående skoles nivå som reflekterer viktige utviklingstrekk som Bologna-prosessen og utviklingen av kvalifikasjonsrammeverk:

• Nivå 4: ”post-secondary non-tertiary”, ikke krav om generell studiekompetanse for opptak. Nivå 5-8 krever generell studiekompetanse.

• Nivå 5: høyere utdanning med en varighet på 2-3 år, typisk yrkesrettede og mindre teoretiske programmer enn på Nivå 6, ofte gitt ved andre typer institusjoner og med mindre strenge krav til akademiske kvalifikasjoner hos personalet (ikke krav om doktorgrad).

• Nivå 6: utdanning på bachelornivå.

• Nivå 7: utdanning på masternivå.

• Nivå 8: utdanning på doktorgradsnivå.

Departementet ber særlig om kommentarer til følgende punkter:

1. Forholdet mellom Nivå 4, 5 og 6. Her brukes kompleksitet i innholdet som hoved-kriterium for å skille mellom nivåene, men siden det er vanskelig å bruke i praksis, opererer utkastet med subsidiære kriterier som varighet, ”orientation” (om utdanningen er yrkesrettet eller mer akademisk, brukes bare t.o.m. nivå 5), inntakskrav og personalets kvalifikasjoner. Mens klassifiseringen generelt baserer seg på en progresjon mellom nivåene, synes nivå 4 å falle utenfor denne progresjonen, se bl.a. avsnitt 183 og 201. Se også kommentarene på s. 11 i det medfølgende dokumentet.

2. Konsekvensen av den nye inndelingen for rapportering av fagskoleutdanning og høgskolekandidatutdanning i Norge ut fra prinsippet om ”best fit” og målet om mest mulig sammenlignbar statistikk. Departementet viser i den sammenheng til at høgskolekandidat er en utdanning på bachelornivå, selv om den ikke representerer fullføring av dette nivået, med samme grad av kompleksitet i innholdet, institusjons¬tilknytning og faglige krav til personalet som for full bachelorutdanning.

3. På lavere nivåer har klassifiseringen et prinsipp om at der utdanninger spenner over flere nivåer, skal deltakerne rapporteres på det nivået de faktisk befinner seg. Hvis et land for eksempel ikke inndeler grunnskolen i trinn slik vi gjør i Norge, skal (normalt) de første seks årene rapporteres som ISCED 1 og de neste tre som ISCED 2, jf. avsnitt 60-69. For høyere utdanning er det ikke noe slikt prinsipp. Det medfører at studenter på integrerte programmer på høyere grads nivå rapporteres som høyere grads studenter fra første dag, jf. avsnitt 260. Dette er i samsvar med nåværende rapportering.

4. Forvaltning av ordningen, jf. avsnitt 98-103, og betydningen av endringene for kontinuitet i tidsseriene i rapporteringen, jf. avsnitt 297.

For øvrig står høringsinstansene fritt til å kommentere alle deler av utkastet. Høringsdokumentene følger vedlagt.

Med hilsen

• International Standard Classification of Education (ISCED) 2011 - Draft (PDF)
• Understanding the Key Revisions in the International Standard Classification of Education (ISCED 2011) (PDF)

Forum for fagskoler
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
Norske fag- og friskolers landsforbund
Rådet for fylkeskommunale fagskoler
Universitets- og høgskolerådet