Høringssvar fra Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet - høringsinnspill til Barnevernsinstitusjonsutvalgets NOU 2023:24

Stiftelsen Fossumkollektivet (FK) har drevet langtids rusbehandling av ungdom og unge voksne i over 40 år – med både barneverns- og helsemyndigheter som oppdragsgivere. Vi mener oss derfor tilstrekkelig faglig kompetente og meningsberettigede til å spille inn våre refleksjoner og svar på noen av NOU’ens forslag.

Innledningsvis vil vi gi honnør til utvalget for en god og grundig situasjonsbeskrivelse av virkeligheten for dagens barnevernsinstitusjoner – og for de barna og ungdommene vi er til for å gi nødvendig hjelp. Ikke minst er vi også glade for at Ungdomsutvalget aktivt har medvirket i arbeidet.

Det er bred enighet om at de som i dag plasseres i barnevernsinstitusjon antakelig har flere og mer komplekse utfordringer enn tidligere. Vi skriver antakelig fordi ingen vet med sikkerhet om dette alene er realiteten – eller om det også skyldes en gjennomgående bedre kunnskap om sammenhengen mellom rus-, psykisk helse- og atferdsutfordringer enn tidligere.

Fordi FK har avdelinger med både barneverns- og helse-/TSB-plasserte – med tilgang til både leger (med og uten spesialisering), psykologer (med og uten spesialisering) og sykepleiere (med og uten spesialisering) – ser vi hvilken god effekt det har å kunne tilby samtidig og koordinert hjelp for både rus-, psykisk og fysisk helse- og atferdsproblematikk. Nevnte yrkesgrupper skal imidlertid ikke i utgangspunktet beskjeftige seg med barnevernsungdom, så her er vi avhengige av deres eventuelle ledige kapasitet. Men når de har det, erfarer vi stadig hvordan vi lykkes bedre med å gi den helhetlige hjelpen våre ungdommer sårt trenger. Samtidig og koordinert.

FK støtter grunnholdningen om at spesialisthelsetjenesten skal gi tilbud til barn under 18 år som trenger helsehjelp innenfor psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Men vi erfarer at dette langtfra fungerer slik det skal, og er glade for følgende presisering i NOU’en:

«Bedre og tettere tverrsektoriell samhandling er en forutsetning for å gi barna et helhetlig tilbud. Samtidig mener utvalget at samhandling ikke er nok, men at det også er behov for faglige avklaringer og en tydeligere plassering av ansvar.»

Det er nettopp tilstrekkelige og tydelige avklaringer og presiseringer av ansvar – og forpliktelse til å utøve dette – som mangler i dag.

Slik vi forstår utvalget er det behov for omfattende systemendring, hvor tilgrensende sektorer får mer ansvar for noen av barna som i dag får tiltak fra barneverntjenesten. Intensjonen er god, men FK mener at dersom andre sektorer skal ha et større ansvar må de både få plikt til å gi hjelp, og det må settes av tilstrekkelige ressurser som følge av økt ansvar.

FK støtter de fleste av de foreslåtte tiltakene. Vi går ikke inn på alle her, men kommenterer noen av dem.

Forslag 2. Flere langtidsplasser i PHBU. FK støtter dette. I dag er det for få plasser og det er behov for økt kapasitet. Stadig flere unge har så alvorlige og sammensatte problemer at de må løses i institusjon innenfor psykisk helsevern for barn og unge.

Forslag 8. Ansvaret for å tilby dagens tverrfaglige helsekartlegging flyttes fra Bufetat til helseforetakene. FK støtter dette, men vi vil også bemerke at en slik type kartlegging kan gi et oversiktsbilde av nå-situasjonen. Kartlegging foregår også på institusjonene over tid, gjennom standardiserte forløp og det daglige og løpende relasjonelle arbeidet. Barnets utvikling er i bevegelse under opphold på institusjon, og det miljøterapeutiske arbeidet samt barnets utvikling evalueres jevnlig. Det er derfor viktig at institusjonene har nødvendig kartleggingsverktøy og metodikk for å kunne forstå barnets behov.

Forslag 10: Hver barneverninstitusjon skal ha et helseteam knyttet til seg. Dette støtter vi. Det vil utgjøre en stor forskjell dersom dette blir satt i system. FK har som leverandør av TSB til dels (som beskrevet ovenfor) dette tilbudet i dag, men mange institusjoner har det ikke. Tilgang til dialog, samarbeid, bidrag til helsehjelp og veiledning vil utvilsomt gi bedre kvalitet på våre tjenester. Det må imidlertid være fleksibilitet knyttet til hva og hvem som defineres inn som helseteam. Helseforetakene vil i forslaget fortsatt ha det overordnede ansvaret, men vi mener det er mer hensiktsmessig å kunne benytte fagkompetansen lokalt der vi vet at kvaliteten er god. Om f.eks. FK’s modell skal kunne benyttes fullt ut overfor barnevernsungdom, må i så fall rammebetingelsene økes – slik at disse får samme koordinerte og samtidige hjelp som våre TSB-plasserte unge.

Forslag 12: Ansvaret for tilbudet til barn med behov for spesialisert rusbehandling legges til spesialisthelsetjenesten. FK blir i denne sammenheng opptatt av å ivareta det barnevernfaglige perspektivet dersom dette blir gjennomført. Det er ikke slik at helseutdannede i sin grunnutdanning har bedre opplæring i problematisk rusbruk, forståelsen av rusens funksjon og veier inn i et misbruk/avhengighet enn barnevernspedagoger og sosionomer – kanskje tvert i mot. Hovedvekten av de som skal behandle unge må primært ha en god forståelse av barns utvikling, utfordringer, kultur og oppvekstvilkår for å kunne møte dem. De er barn og må forstås som dèt - ikke bli utsatt for en for teknifisert, manualisert programhverdag hvor metoder blir tillagt for stor effekt – for vi vet mye om hvor lite eksplisitte metoder har av betydning i behandling.

Det er etter våre erfaringer lettere å gi sosialarbeideren opplæring i rusens kliniske og medisinske observasjoner og komplikasjoner enn å lære medisinsk personell barnevernfaglig forståelse og perspektiver. Vi viser her til NOU 11.5.2: «Helsetjenestene må ta sin del av ansvaret fordi de har en annen kompetanse enn barnevernsinstitusjonene. Dette gjelder for eksempel risikovurderinger og diagnostisk vurdering av fare for rusutløst psykose, vurderinger av somatiske helsetilstander, overdoseproblematikk og ved medisinsk avrusning». Dette oppsummerer godt hva vi kan forvente at medisinsk personell kan om rus, avhengighet og behandling.

Forslag 15: Økt kompetanse på rus i alle barnevernsinstitusjoner. FK har høy kompetanse på rus og rusbehandling, men det vet vi ikke er tilfellet på mange institusjoner. Vi er usikre på om Bufdir og Bufetat alene skal få ansvar for å sikre økt kompetanse for rus i alle barnevernsinstitusjoner. Her bør det samarbeides med flere aktører innenfor TSB og ulike kompetansetjenester.

Forslag 20, 21 22 og 26: Disse forslagene er gode og vil bidra til at barn slipper å flytte til nye tiltak når uttrykkene endrer seg etter hvert som barnet utvikler seg. Det vil være mulig å gi et bedre vern i vanskelige perioder.

Forslag 29: Ny innretning av institusjonstilbudet. FK støtter intensjonen i forslaget, men har noen forbehold. Slik vi ser det er det aller viktigste forutsigbarhet og en stabil situasjon for alle - barn og ansatte. Størrelsen på institusjon kan variere og det finnes ikke èn modell som er riktig for alle. For å sikre tilstrekkelig kvalitet og fleksibilitet i tilbudet fremover, anbefaler utvalget at tjenesteutviklingen går mot institusjonsenheter som er noe større enn i dag - en tun-modell. FK støtter forslaget om at målet er å tilrettelegge for fysiske rammer som muliggjør at barn ikke må flytte. Etter vår vurdering må imidlertid en tun-modell tenkes vidt, der ikke hus nødvendigvis står geografisk på samme område. FK har gode erfaringer med å kunne flytte våre ungdommer mellom ulike avdelinger innenfor samme geografiske område underveis i forløpet – basert på gode, faglige vurderinger av deres hjelpebehov til enhver tid.

Det må videre tas høyde for eksisterende bygningsmasse som eies, og tilpasninger må skje med disse som ramme. Som Virke er også vi opptatt av at man ivaretar eksisterende institusjoners mulighet til fortsatt drift. Ved å etablere gode overgangsordninger som reduserer risikoen for leverandør, unngår man uheldige konsekvenser ved eventuelle endringskrav som følge av tun-modellen.

Det framkommer i rapporten at et viktig hensyn er at institusjonene skal oppleves som et hjem i perioden barnet/ungdommen bor der. Fysisk bygningsmasse vil etter vår vurdering kunne både fremme og hemme en slik opplevelse. Etter vår vurdering vil beskrivelsen av behovet for skjerming også berøre personalressurser. Dette må det tas høyde for i avtaleverk når det skal foretas endringer i hvordan institusjoner er innrettet og med tanke på fleksibiliteten som forventes.

Det er viktig for oss å påpeke at hvis institusjonene skal ivareta et bredere spenn av behov enn tidligere, er det nødvendig å utarbeide mekanismer som sikrer en grundig, faglig vurdering av gruppesammensetning i inntaksprosessen. Det forutsettes at institusjonene får en sentral rolle i vurderingen av god gruppesammensetning. Som utvalget påpeker er det ulik praksis og kultur for dette på tvers av regionene - og mellom statlige og private institusjoner. Vi mener det er nødvendig at institusjonene får en mer sentral rolle i inntaksvurderinger i samarbeidet med Bufetat og aktuell kommune enn tilfellet er idag.

Forslag 31: Felles faglige prinsipper for god omsorg og utviklingsstøtte. FK støtter at kompetansetiltak og fagstøtte skal gjøres tilgjengelig for alle institusjoner. Med vår lange historie og erfaring, kan vi også tenke oss at institusjoner som vår kan bidra med kunnskap i den videre fagutviklingen.

Forslag 33: Kommunalt ansvar for grunnskoleopplæringen for barn på institusjon. FK mener at dette ansvaret fortsatt skal ligge hos fylkeskommunen. Dette fordi fylkeskommunen pr i dag har systematikk og ressurser til å ivareta dette. Dersom ansvaret blir overført til kommunen, vil skoletilbudet man får være avhengig av kommunens ressurser og økonomi. Det er viktig å sikre barn likeverdige skoletilbud - uavhengig av hvor man bor i landet.

Forslag 38: Etablere praksisnære deltidsutdanninger. FK støtter forslaget. Dette vil være et viktig tiltak for å sikre tilstrekkelig kvalifisert personell på institusjoner. Det er i denne sammenheng viktig at utdanningsinstitusjoner får ressurser til slike utdanningsløp, og at arbeidsgivere som ønsker å bidra får muligheten til det gjennom tilrettelegging - uten at det går utover drift.

Forslag 39: Økte muligheter for personer uten formell kompetanse med relevant erfaring som er særlig godt egnet. FK støtter forslaget.

Forslag 43: Mer systematisk kunnskapsutvikling. Dette er viktig og støttes fullt ut. Norge har behov for mer kunnskap både om virkningen av enkelttiltak/-institusjoner og om konsekvenser for barna i et forløpsperspektiv. Kunnskapen som eksisterer må systematiseres, analyseres og formidles bedre enn i dag.

Forslag 45: Fastsettelse av kommunens egenandel. FK støtter at kommunens egenandel bør reduseres betydelig.

FK er oppsummeringsvis opptatt av at det tilbys likeverdige og fleksible barneverntjenester - uavhengig av hvor man bor i landet. Barnevernsfeltet er stort og komplekst, og det er derfor hensiktsmessig at det overordnede ansvaret for utvikling og kvalitet i barnevernet ligger på statlig nivå. Vi må sikre likeverdige tilbud i alle deler av landet.

NOU’ens anbefalinger og forslag berører dessuten mange sektorer; barnevern, helse, justis og skole - og vår bekymring er at tiltakene kan strande fordi dagens organisering er til hinder for å gi best mulig hjelp. «Samhandling blir sjelden bedre enn den som vil minst». Derfor må det være en medvirkningsplikt for de ulike aktørene.