Høringssvar fra Tromsø kommune

Tilsvar høring NOU 2023:24 Med barnet hele vegen - barnevernsistitusjoner som har barnas tillit.

Barne- og familiedepartementet har sendt Barnevernsinstitusjonsutvalgets rapport på høring og Tromsø kommune er som høringsinstans bedt om å gi tilsvar. Tilsvaret gis med forbehold om godkjenning under politisk behandling av saken 26.01.24.

Tilbakemelding er knyttet til kapittel og avsnitt i dokumentet og følger fortløpende.

Sett under ett er problemstillinger som belyses i utredningen svært gjenkjennbar. Tromsø kommune mener det er en viktig høring, og ønsker å komme med noen presiseringer tilknyttet utredningens sammendrag, samt noen kapittel.

Sammendrag

Vi stiller oss bak utvalgets beskrivelser og oppfatninger i sammendraget, men mener det i tillegg bør vært retta fokus på hva kommunale helse- og omsorgstjenester kan gjøre for å forebygge helseutfordringer hos barn og unge i barnevernsinstitusjon. Utvalget trekker fram de barna med store utfordringer, men vi savner også fokus på forebyggende tiltak som kan bidra til at en del av utfordringene barn og unge i barnevernsinstitusjoner har kan dempes og sågar unngås.

Forslag fra utvalget er at helsetjenestene må få mer ansvar. Dette støtter vi. Det savnes imidlertid tydeligere skillet mellom ansvarsforhold tillagt kommunal helsetjeneste og det som tillegges spesialisthelsetjenesten.

For å sikre mer helhetlig forløp trekker utvalget fram bruk av individuell plan for alle barn og unge i barnevernsinstitusjoner. Det vises i rapporten til at under én prosent av barna har en slik plan i dag, og vi savner derfor i rapporten fokus på behov for ressurser og kompetanse for å utforme og følge opp arbeidet med individuell plan i framtiden.

I sammendraget nevnes det ikke noe tilknyttet økonomi eller finansiering. Dette savnes da noen av tiltakene åpenbart vil kreve endringer fra dagens finansieringsordning.

Kapittel 8 Tilbudet til barn med store og sammensatte behov
I avsnitt om «Manglende sikkerhetspsykiatrisk tilbud for barn» er det ønskelig med en drøfting på hva som er et forsvarlig helsetilbud, samt hva bør legges til spesialisthelsetjenesten og hva til kommunale helsetjenester. Slik det er i dag tilbyr spesialisthelsetjenesten stor grad av poliklinisk behandling. Når dette ikke blir benyttet, avsluttes behandlingsforløpet i spesialisthelsetjenesten og barn og unge med komplekse og uavklarte psykiske helseutfordringer overlates til seg selv/kommunen. Faren er at fagfolk i kommunal tjeneste blir stående alene om å gi helsetjenester og har hverken kompetanse, ressurser eller lovmessige rammer til å imøtekomme barnet/ungdommens utfordringer på en tilstrekkelig måte.

I avsnitt om «Mangel på kommunale barneboliger» ønsker vi å støtte særskilt opp om det
utvalget bemerker tilknyttet uenighet mellom helsetjenesten og barnevern. Vi ser behovet for barneboliger som er en kombinasjon av helsetjeneste og barnevern.

Kapittel 9 Tverrfaglig kartlegging av behov og ressurser
I avsnitt «Helsekartlegging er helsehjelp og helsetjenestens ansvar» står det at den tverrfaglige helsekartleggingen må alltid inkludere den kommunale barneverntjenesten og at kommunal helsetjeneste som fastlege, helsestasjon og helsesykepleier kan være aktuelle å involvere. Her ønsker vi å tilføye at et barn eller ungdom kan være mottaker av helse- og omsorgstjenester fra andre instanser. Det bør tydeliggjøres at også disse har et ansvar for å bistå i tverrfaglig helsekartlegging. I noen tilfeller vil det være disse som kjenner barnet/ungdommen best.

I tillegg til tilbakemeldingene over stiller Tromsø kommune seg bak høringssvar fra ASSS-
lederkommunene.