Høringssvar fra Sekretariatet for konfliktrådene

Dato: 22.01.2024

Svartype: Med merknad

Sekretariatet for konfliktrådet sin høringsuttalelse til Barnevernsinstitusjonsutvalgets utredning NOU 2023: 24 Med barnet hele vegen.

Sekretariatet for konfliktrådene (Sfk) viser til brev av 30.10.2023 hvor NOU 2023: 24 ble sendt på høring, og gir med dette våre kommentarer til utredningen. Vi vil først gi et generelt innspill før vi kommenterer enkelte av utvalgets 50 forslag til tiltak.

Generelt

Utredningen har vurdert institusjonsbarnevernets oppgaver, rammer, omfang og organisering samt samhandlingen med andre sektorer som har ansvar for barn og unge med store og sammensatte behov, som blant annet justissektoren. Sfk er positive til at disse forholdene utredes og utredningen gir mye nyttig innsikt til konfliktrådets arbeid med målgruppen.

Mange av forslagene berører også konfliktrådets målgruppe. En kartlegging Sfk gjennomførte våren 2021 viste at om lag 1/5 av ungdommene som gjennomførte ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging i 2021, bodde på barnevernsinstitusjon under straffegjennomføringen.

Utvalget har beskrevet konfliktrådets ansvar og oppgaver godt i utredningen. Utvalget har i sine anbefalinger for barn som begår lovbrudd avgrenset til målgruppen under kriminalomsorgen. Vi mener imidlertid at flere av anbefalingene også vil kunne komme konfliktrådets målgruppe til gode.

Overordnet ser vi at utredningens beskrivelse av barn og unge som bor på barnevernsinstitusjon, både barnas kjennetegn og barnas behov, i stor grad samsvarer med barn og unge som gjennomfører konfliktrådets straffereaksjoner. Dette gjelder også de identifiserte samhandlingsutfordringene. Utredningen peker på mange relevante rapporter og utredninger knyttet til dette. Vi leverte også en utredning om tverrsektorielt samarbeid når ungdom har begått lovbrudd 30. oktober– Tverrsektorielt samarbeid og velferdstjenestenes deltakelse under gjennomføring av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Oppdraget ble gitt av JD, BFD og HOD til Sfk, Bufdir og Hdir. Sfk har ledet arbeidet. Vi trekker den frem fordi flere av utvalgets utfordringer og forslag til tiltak også berører forslag vi har anbefalt i rapporten. Vi vil særlig peke på tre følgende hovedfunn:

  • at det mangler tiltak for ungdom særlig knyttet til rus, vold og skadelig seksuell atferd og psykisk helse
  • at det ikke systematisk foretas en helhetlig kartlegging og strukturert profesjonell vurdering av ungdommens risiko- og beskyttelsesfaktorer når unge gjennomfører ungdomsstraff
  • at årsakene til samhandlingsutfordringer blant annet kan knyttes til manglende presisering av ansvaret i lov, samt manglende kjennskap til straffereaksjonene og sin sektors ansvar og roller i gjennomføringen av disse

Vi anbefaler derfor at det også ses hen til denne utredningen i oppfølgingen av NOU 2023:24. Sfk mener også at det er et stort potensial for andre sektorer å benytte tiden når ungdommen gjennomfører en ungdomsreaksjon for å hjelpe ungdommen med å få til positiv endring.

Sfk vil fremheve at gjenopprettende prosess, som konfliktrådets virksomhet bygger på, kan være nyttig opp mot utredningens målgruppe. Det fremheves i utredningen at barna har behov for trygge relasjoner. Konfliktrådet ivaretar fornærmede, pårørende og gjerningspersoner ved å tilby tilrettelagte møter (både sivile saker og straffesaker). Dette innebærer blant annet gjenoppretting og bygging av brutte eller skadede relasjoner.

Kommentarer og innspill på konkrete forslag

Forslag 9 Etablering av standard for tverrfaglig kartlegging for barn som skal flytte til institusjon

Utvalget beskriver at manglende felles forståelse av årsaken til barnas utfordringer medfører at de ikke får den hjelpen de trenger og at det skaper store utfordringer i samarbeidet mellom tjenestene. Vi har sett tilsvarende utfordringer og årsaker til utfordringene. Sfk ønsker i denne sammenhengen å vise til forslag i overnevnte rapport, der vi foreslår å innføre strukturert profesjonell vurdering av risiko- og beskyttelsesfaktorer i ungdomsstraffesaker.

Forslag 11 PHBU får plikt til å prioritere barn i barnevernsinstitusjoner

Utvalget skriver at samhandling og samarbeid ikke er nok, og at det er behov for faglige avklaringer og en tydeligere plassering av ansvar, særlig hos helsesektoren. Sfk støtter viktigheten av tydelig plassering av ansvar og at sektoransvarsprinsippet bør gjelde. I vår overnevnte utredning om tverrsektorielt samarbeid har vi også pekt på viktigheten av å tydeliggjøre roller og ansvar. Vi har også sett eksempler som kan tyde på uklarhet i fortolkningen av prioriteringsveilederen og har derfor også kommet med anbefalinger knyttet til presiseringer i den. I videre utredning av tiltaket, mener vi det må gjøres en barnerettighetsvurdering av denne målgruppen opp mot andre grupper av sårbare barn, f.eks barn under straffegjennomføring.

Forslag 12 Ansvaret for tilbudet til barn med behov for spesialisert rusbehandling legges til spesialisthelsetjenesten

Sfk støtter også tiltak som tydeligere plasserer ansvar i helsesektoren for barn som har behov for rusbehandling. Spesialisert rusbehandling er helsehjelp, også for barn. Barn med omfattende, skadelig og langvarig rusmisbruk må få tilgang på den samme ekspertisen som voksne får. Sfk har sett utfordringer med at det for vår målgruppe mangler både forebyggende lavterskeltiltak, avrusningstiltak, behandling for unge med lettere rusutfordringer og behandling for unge med komplekse rusutfordringer. Det er videre vanskelig å få oversikt over tjenestetilbudet og relevante tiltak for ungdom med rusutfordringer. Vi støtter derfor på generelt grunnlag at ansvaret for tilbudet til barn med behov for spesialisert rusbehandling legges til spesialisthelsetjenesten.

Tiltak 7 Tverrdepartemental oppfølging av tilbudet til barn som begår alvorlig kriminalitet

Sfk er enig i viktigheten av samarbeid på tvers av sektorer for gi et forsvarlig tilbud når barn begår alvorlig og gjentatt kriminalitet. Utvalget skriver følgende på s. 108:

«Utvalget mener det er nødvendig at også løsningene på hvordan samfunnet skal møte utfordringen med barn og unge som deltar i alvorlig kriminalitet, både gjennom forebygging og andre tiltak, forankres på tvers av departementene. Utvalget mener at JD, HOD og BFD, i samarbeid med kommunesektoren, må følge opp og sammen finne frem til hvilke løsninger som er aktuelle å iverksette»

Utvalget viser også til det tverrdepartementale arbeidet med å etablere et felles utfordringsbilde (Bufdir et al., 2021). Sfk viser til at utredningen også omfattet anbefalinger til departementenes videre arbeide innenfor dette feltet: Barn og unge som begår eller står i fare for å begå kriminelle handlinger. Vurdering av utfordringsbildet og anbefalinger til departementenes videre arbeid. Sfk tror at oppfølging av disse anbefalingene samlet vil kunne bidra til at utvalgets forslag til tiltak 7 i stor grad vil løses. Vi anbefaler derfor at det ses hen til status på oppfølging av tiltakene fra denne rapporten i vurderingen av behov for eventuelle ytterligere tiltak.

I tillegg er Kjernegruppen for utsatte barn og unge – KUBU en god arena for samhandling på tvers av sektorer for blant annet å følge opp departementenes avgjørelser for denne målgruppen. Barne- og ungdomskriminalitet er ett av to hovedtemaer som inngår i dette etatssamarbeidet. Vi viser også at det er planlagt et oppdrag til etatssamarbeidet om å utarbeide veiledning om kommunens forebyggende ansvar på oppvekstområdet. Kommunens ansvar er forankret i flere lovverk, blant annet barnevernsloven § 15-1 som gir kommunen ansvar for å fremme gode oppvekstsvilkår gjennom tiltak for å forebygge at barn og unge utsettes for omsorgssvikt eller utvikler atferdsproblemer. Dette mener vi vil og bør omhandle kriminalitetsforebygging.

Tiltak 5 Ungdomsenhetene utvides med lavsikkerhetsplasser og forslag 6 Soning av straff med fotlenke i barnevernsinstitusjon

Utvalget skriver at «Sikkerhetsnivået for barn som soner følger ikke individuelle behov, men behovet til den innsatte med høyest behov for sikkerhet». Utvalget viser til en studie av de to ungdomsenhetene (Fransson, Hammerlin & Skotte, 2019) og skriver at overgangen til frihet eller andre tiltak blir brå og at barna ikke får et tilrettelagt forløp. Med dette som bakgrunn foreslår utvalget at det bør opprettes egne lavsikkerhetsplasser i ungdomsenhetene.

Sfk ønsker her å vise til nylig vedtatte lovendringer, jf. Prop. 139 L (2022-2023) Endringer i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom og varetekt med elektronisk kontroll). Vi mener at utvalgets forslag bør ses i sammenheng med særlig en av lovendringene. Dette gjelder lovendringen som gjør det mulig å kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengselsstraff i inntil seks måneder. Fengselsstraffen kan også gjennomføres med elektronisk kontroll. Denne lovendringen vil bidra til å møte utfordringen utvalget påpeker om individuell tilpasset straffegjennomføring og tilrettelagt forløp.