Høringssvar fra SOS-Barnebyer

HØRINGSSVAR SOS-BARNEBYER NOU 2023:24 Barnevernsinstitusjonsutvalgt
SOS-barnebyer er glade for muligheten til å komme med innspill til NOU 2023-24 “Med barnet hele vegen— Barnevernsinstitusjoner som har barnas tillit”.
Vi ønsker å innlede med at det etter vår oppfatning er gjort en grundig jobb av utvalget. Vi mener det ble gjort gode grep ved å definere en problemforståelse og deretter jobbe ut fra den.
Vi vil gjerne også berømme utvalget for å ha hørt flere organisasjoner, instanser, ansatte med flere, samt at det ble opprettet et eget ungdomsutvalg. Vi gjenkjenner flere innspill fra disse, hvilket viser at utvalget har vært lydhøre.
I vårt høringsinnspill vil vi fokusere på de forslag fra institusjonsutvalget hvor vi har kommentarer og innspill. Forslag vi ikke har kommentert kan dermed ansees som støttet i sin helhet.
Generelle merknader
Vi ønsker å understreke at det er svært velkomment at andre tjenester enn barnevernet fremheves som ansvarlige, og som et riktigere tiltak/tilbud, eller som viktig samarbeidspart for barneverntjenesten. Særlig er helse trukket fram. Dette mener vi er helt klart på sin plass og er klart hensiktsmessig for de barn det gjelder. Vi knytter noe bekymring til hvorvidt helse vil mene seg forpliktet til å bistå barn og/eller at de har kapasitet. Det er av vesentlig betydning at det innenfor helsetilbud som er knyttet til psykisk helse og rus, er reelle tilbud med kapasitet som kan ivareta de barn det gjelder.
Vi er videre noe usikre på hvordan det tenkes i henhold til hvilke lover, helse eller barnevernslovgivningen, som vil ha forrang totalt sett eller i enkelt situasjoner. Dersom en rusavhengig ungdom kommer inn under helse og hvor det samtidig er knyttet bekymring til omsorgssituasjonen – hvilket lovverk gjelder? Tenker man at barn med tiltak i barnevernet som også får bistand fra helse utløser pasientrettigheter? Dette og lignende framstår noe uklart for oss. Som utvalget selv peker på i sin rapport, viser det seg dessverre at noen barn med behov for flere tjenester kan falle mellom noen stoler hvor hjelpeapparatet diskuterer seg mellom om hvem som sitter med ansvar for hva. Særlig blir også dette knyttet til økonomi. Vi ser det dermed hensiktsmessig at dette framkommer tydelig både fra Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.
7.1 Barns rettigheter etter barnekonvensjonen
Det er bra at utvalget har forankret NOU’en i FN’s barnekonvensjon. Vi savner henvisning til Retningslinjene for Alternativ Omsorg som kan både være riktig og hensiktsmessige å vise til under 7.1
Forslag 1: Felles faglige føringer for helsetjenestene og barnevernet
MERKNAD:
SOS-barnebyer støtter forslaget, men ønsker å bemerke at dersom felles føringer skal ha den ønskede effekten ovenfor barn og unge må også dimensjoneringen og rammebetingelsene møte de faktiske behov hos brukergruppen. Både spiseforstyrrelser og suicidalitet er svært alvorlig for både barnet og barnets familie. Det bør være gode helthetlige tilbud uavhengig hvor man bor, og de bør vare i hele den perioden barnet har behov. Det er essensielt for ivaretakelse av barnet at det ikke praktiseres kortvarige og gjentakende tilbud i stedet for langvarige tilbud, som etter all sannsynlighet vil kunne forverre barnets situasjon og redusere barnets tillitt til at hen får hjelp.
Forslag 2: Flere langtidsplasser i PHBU
MERKNAD:
Vi oppfordrer Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet om å sørge for en dimensjonering som tilsvarer det reelle behovet hos barn og unge. Det har over tid blitt ropt varsko om manglende langtidsplasser i PHBU fra både barnevern og institusjonene, da de har merket tydelig behov fra de barn og unge som blir henvist til dem. Noen barn trenger, og har rett på, langtidsbehandling. En langtidsbehandling som er reell og som strekker seg over den tiden barnet faktisk har behov. Det er nå dessverre familier som er nære ved å bryte sammen, eller som allerede har gjort det, grunnet de ekstreme belastninger det er på alle nivåer å ivareta et barn som har alvorlig psykisk sykdom. Barnevernsinstitusjonene er ikke innrettet for behandling for alvorlig psykisk sykdom verken i forhold til kapasitet eller kompetanse. Rett sted og rett behandling er særdeles viktig for barna slik at de har en mulighet for et godt videre liv.
SOS-barnebyer oppfordrer videre departementene og tilhørende direktorat til å gi gode retningslinjer for eventuell innhenting av samtykke både fra barnet og foreldrene slik at det ikke blir til hinder for å kunne gi barnet den hjelpen som er i henhold til behovet.
Forslag 3: Det etableres et eget sikkerhetspsykiatrisk tilbud for barn
MERKNAD:
Vi må dessverre erkjenne at det er barn som er til vesentlig fare for seg selv eller andre. De har en rett til å få adekvate behandling- og omsorgstilbud som reelt er utviklingsstøttende og ivaretagende. Det er av vesentlig betydning at de barna det gjelder får tilstrekkelig og individuelt tilpasset hjelp på et tidlig stadie. Det er helt tydelig at stadig flyttinger, endeløs rekke med tiltak som man vet i utgangspunktet ikke treffer, er med på å forverre barnas helse og livssituasjon. Vi undres over at spesialisthelsetjenestene har rom for å avvise på, etter vår mening, heller tynt grunnlag.
Det bør avklares hvilken lovgivning som gjelder samt pasientrettigheter. Videre bør helse få tydelig mandat og instrukser fra sitt departement om å ivareta og behandle barn med svært omfattende problemer. Det bør ikke være rom for å avvise utfra ustabil omsorgssituasjon eller barnets motivasjon for behandling. Barnets motivasjon for behandling kan være redusert på grunnlag av manglende gode tilbud fra hjelpeapparatet og barnet skal ikke bære konsekvensene av det.
Vi mener også at det bør unngås at barn plasseres samme sted som voksne. Barn bør holdes adskilt fra voksne, og vi mener at det ikke holder at det er en adskilt avdelingen i tilknytning til avdelinger for voksne. Vi begrunner dette med at barn ikke skal oppleve skremmende situasjoner der voksne utagerer eller lignende. Vi ser det som utfordrende å kunne klare å skjerme barn tilstrekkelig for dette om avdelingene er tilknyttet samme sted.
Forslag 5: Ungdomsenhetene utvides med lavsikkerhetsplasser
MERKNAD:
SOS-barnebyer viser til Barneombudets kommentarer og støtter dem.
Forslag 6: Soning av straff med fotlenke i barnevernsinstitusjon
MERKNAD:
SOS-barnebyer mener at dersom det landes på bruk av fotlenke som soning på institusjon bør det være en helt avklart kommunikasjon, samarbeid og ansvarsfordeling mellom institusjonen og kriminalomsorgen.
Vi ser klart behovet for samtykke fra barn og foresatte tilhørende samme institusjon. Det bør da avklares i forkant hvilken informasjon som skal formidles til dem slik at de opplever at de kan gi et informert samtykke eller ikke. Videre bør det bli tatt hensyn til bærer av fotlenke om hvilken informasjon som er gitt til andre.
Videre viser vi til Barneombudets problematiseringer og kommentarer til forslag 6.
Forslag 8: Ansvaret for å tilby dagens tverrfaglige helsekartlegging flyttes fra Bufetat til helseforetakene
MERKNAD:
SOS-barnebyer stiller seg positive til forslaget, men vil gjerne understreke slik vi gjorde innledningsvis; at det er svært viktig at det avklares hvilke lovverk som gjelder når, og på hvilken måte slik at det ikke blir til hinder for en god kartlegging. Videre om ansvaret bør ligge hos helseforetakene om det utløser pasientrettigheter.
Vi mener og at det ville vært hensiktsmessig at både helseforetakene og helseteamene fikk henvisningsrett til de tjenester som dekker de behov som framkommer under helsekartleggingen. Det vil spare unødig bruk av tid og minske belastningen på fastleger.
Vi mener også at det bør foreligge en plikt hjemlet i lov for helseforetakene å gjennomføre helsekartlegginger uavhengig av om ansvaret forblir i Bufetatene eller overføres til helseforetakene.
Forslag 9: Etablering av standard for tverrfaglig kartlegging for barn som skal flytte til institusjon
MERKNAD:
SOS-barnebyer mener at det bør i denne sammenheng understrekes at somatisk helse og herunder tannhelse inngår i en helsekartlegging.
Videre viser vi til barneombudets problematisering av rekkefølgen kartlegging og bestemmelse av omsorgstilbud i nemda. Kartleggingen vil kunne gi barneverntjenesten og nemda bedre muligheter til å finne rett hjelpetiltak på et informert grunnlag og dermed unngå feilplassering og dermed potensielt brudd og flytting.
Forslag 10: Hver barnevernsinstitusjon skal ha et helseteam tilknyttet seg
MERKNAD:
Vi vurdere dette som et svært godt forslag. Vi ønsker at departementet gjør en vurdering om hvorvidt det bør settes krav til at alle institusjoner har knyttet til seg en (eller to) faste psykolog(er) som barna kan etablere en relasjon til over tid. Vi vet godt hvor viktig det er for at barna skal kunne oppleve psykologen som en reell hjelp. De institusjoner som har gått til det skritt og ansette egne psykologer gir klart uttrykk for at det er svært positivt for både barna og de ansatte. En kan vurdere om den fast tilsluttede psykologen da utgjør en del av helseteamet tilknyttet institusjonen.
Forslag 11: PHBU får plikt til å prioritere barn i barnevernsinstitusjoner
MERKNAD:
SOS-barnebyer mener at det i utgangspunktet virker riktig å prioritere denne gruppen av barn. Samtidig vet vi at for mange barn venter på hjelp til omfattende behov, men som ikke bor på institusjon. Det hadde vært ønskelig at det ikke var nødvendig å prioritere all den tid et barn har behov og dette bør også være en målsetning.
Vi vurderer at det bør foreligge en konsekvensutredning for effektene av en slik prioritering for alle grupper av barn med behov for bistand av PHBU før det blir tatt endelig stilling til en prioritering av barn på institusjon.
Forslag 12: Ansvaret for tilbudet til barn med behov for spesialisert rusbehandling legges til spesialisthelsetjenesten
MERKNAD:
SOS-barnebyer mener at dette er et godt forslag som vi støtter helhjertet. Vi vil igjen understreke viktigheten av at nødvendige avklaringer rundt lovverk og ansvar er gjort i forkant.
Forslag 16: Mulighet for bruk av kommunale botiltak som omsorgstiltak
MERKNAD:
SOS-barnebyer mener at det vil være en god mulighet for noen kommuner å etablere egne botiltak for barn over 15 år. Vi mener dog at det er svært viktig at ansatte tilknyttet botiltaket har god barnekompetanse, for slik å sikre et videre omsorgstilbud for barnet. Slike kommunale botiltak vil kunne oppfylle målsetningen om at barnet skal kunne ha nærhet til sitt nettverk og opprinnelse.
Forslag 24: Bedre beskyttelse mot risiko i digitale medier
MERKNAD:
SOS-barnebyer har tidligere etterlyst en oppdatering av regelverket i henhold til dagens samfunn og barns muligheter ved bruk av digitale medier som kan være av det gode, men også klart destruktivt. Vi undres over at foreldre forventes å skjerme egne barn, mens offentlig omsorg ikke utøver den samme forventende skjermingen.
Tilbakemeldinger fra ansatte på institusjoner og ungdommer med institusjonserfaring forteller oss hvordan de bruker blant annet sosiale medier til handel av narkotika, kjøp og salg av sex, planlagt rømming, og organiserte nettverk hvor selvskading pågår. Både foreldre og offentlige tjenester med omsorgsansvar bør og skal ha muligheten til å skjerme og hjelpe barn fra dette.
Forslag 25: Harmonisere begrepsbruk i barnevernsloven til menneskerettighetene
MERKNAD:
Vi i SOS-barnebyer mener at dette er et svært godt forslag. Vi mener at det også her bør henvises til Retningslinjene for Alternativ Omsorg.
Forslag 29: Ny innretning av institusjonstilbudet
MERKNAD:
SOS-barnebyer ønsker velkomment en annen innretning på målgruppedifferenseringen og organiseringen.
Vi viser for øvrig til Barneombudets kommentarer som gir et godt og helhetlig bilde som vi støtter.
Forslag 32: Felles faglige prinsipper for god omsorg og utviklingsstøtte
MERKNAD:
SOS-barnebyer støtter forslaget og ønsker å bemerke at for å sikre et helhetlig og kvalitativt godt tilbud til barn er det viktig at dette forekommer på samtlige institusjoner uavhengig av eier og driver. Kvaliteten til de faglige prinsippene kan vurderes som god når den er integrert og gjenkjennbar ikke bare for ledelsen, men også samtlige ansatte og de barn som bor på institusjonen.
Vi mener også at barns medvirkning er av vesentlig betydning for å sikre god kvalitet og prinsipper som faktisk treffer barnas behov.
Forslag 36: Fylkeskommunen gis ansvar for økt tilrettelegging for digital opplæring
MERKNAD:
SOS-barnebyer mener at det bør sikres at vurderingen om digital opplæring kun brukes dersom barnet selv ønsker det og at det er reelt til barnets beste. Det skal ikke være skoleeiers manglende ressurser som skal stå i veien for fysisk deltakelse på skolen.
Forslag 39: Økte muligheter for personer uten formell kompetanse med relevant erfaring som er særlig godt egnet
MERKNAD
SOS-barnebyer stiller seg positive til forslaget, men ønsker å understreke at det stilles tydelig krav og definering av hva “særlig godt egnet” og “relevant erfaring” innebærer i samarbeid med institusjonsfeltet.
Forslag 44: Barn skal ha rett til institusjonsopphold i egen region
MERKNAD:
SOS-barnebyer støtter dette forslaget, men vil også bemerke at det er barn som har ønske om å bo i en annen region og hvor dette vil være til barnets beste. Barnets stemme bør veie tungt i så tilfelle.
Forslag 45: Fastsettelse av kommunenes egenandel på institusjonstiltak
MERKNAD:
SOS-barnebyer var ved innføring av barnevernsreformen bekymret for hvordan kommunenes egenandel ville påvirke omsorgsplasseringer, og særlig på institusjon. Noen kommunale barneverntjenester uttrykte at de da måtte redusere antallet barn de hadde på institusjon da de ikke hadde råd til alle. Noen kommuner har også satt som målsetning å redusere antall institusjonsplasser, har ikke noen barn på institusjon. Vi er usikre på det faglige grunnlaget for å kunne se inn i framtiden for barns behov. Samtidig vet vi at for noen kommuner kan en institusjonsplassering velte hele budsjettet. Videre vil det viktige forebyggende arbeidet nedprioriteres i trange økonomiske situasjoner. Det kan ikke være slik. Barns beste kan ikke nedprioriteres ut fra økonomiske hensyn.
Vi mener at staten bør ta en grundig vurdering både i henhold til fordelingsnøkkelen og om egenandelen likevel kan vurderes som for høy. Vi mener at det ikke bør være vesentlig høyere enn spesialiserte fosterhjem.