Høringssvar fra RKBU Nord, UiT Norges Arktiske Universitet

Uttalelse fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Nord (RKBU Nord), UiT Norges arktiske universitet.

Vi vil i fortsettelsen få kommentere noen av forslagene.

Forslag 2 og 3: Flere langtidsplasser i PBHU og at det etableres et eget sikkerhetspsykiatrisk tilbud for barn

Forslaget om å etablere Sikkerhetsposter for barn som er yngre enn 18 år, støttes. Det kan nok også være behov for flere langtidsplasser i PHBU i tilfeller der et barn med omsorgsbehov også har psykiske lidelser. Om dette faktisk vil resultere i en bedring av tilbudet for barn i barnevernsinstitusjonene vil være noe usikkert i og med at det er Lov om psykisk helsevern som er bestemmende for inn og utskrivning, og at forsinkelser både i inn, men også utskriving kan bidra til økt konflikt mellom tjenestene.

Forslag 9: Etablering av faglig standard for utredning for barn som skal flytte i institusjon.

Det skal utvikles en standard for tverrfaglig helsekartlegging for barn som skal flytte i institusjon etter malen «Barns behov i centrum» (BBIC). BBIC er et godt og grundig verktøy, men som er en generell utredning av omsorgsbetingelsene barn vokser opp i. Nå er det generelt mange fordeler med standardiserte kartlegginger. Forskning har vist at standardiserte kartlegginger fører til at flere sentrale forhold i barnas liv i større grad avdekkes enn i systemer basert på klinisk erfaring. Det er også viktig at en slik kartlegging gjennomføres så tidlig som mulig for å avdekke forhold som kan ha betydning for hvor barnet skal plasseres. Deretter bør man gjennomføre en mer spesialisert kartlegging ved den konkrete plasseringen. Man bør tenke at en bred kartlegging som BBIC er, skal resultere i at man finner den rette institusjonen for det spesifikke barnet. Deretter bør institusjonen om nødvendig gjennomføre en mer spesialisert kartlegging for å beslutte hvilke spesifikke tiltak barnet bør få tilbud om.

Forslag 10: Hver barnevernsinstitusjon skal ha et helseteam tilknyttet seg

Forslaget innebærer å opprette helseteam knyttet til alle barnevernsinstitusjoner. Disse skal bidra med helsehjelp og veiledning til barn og institusjonene, uavhengig av målgruppe og eierform. Fra tidligere har man sett at barn i barnevernsinstitusjoner har mottatt mangelfull helsehjelp. Helseteam som har et konkret ansvar om å følge opp denne gruppen barn og unge, kan ha stor forebyggende og helsefremmende betydning. Forslaget vil også omfattes av Helsesatsingen i form av et nasjonalt forløp for barnevernet som Helsedirektoratet og Bufdir etablerer. Det er ikke klart hvordan og om utvalgets forslag eventuelt er tilpasset dette. Forslaget skal rammefinansieres i tråd med forslag i NOU 2023.8 (Sykehusutvalget).

Forslag 11: PHBU får plikt til å prioritere barn i barnevernsinstitusjoner

Vi vet at mange av barna og ungdommene som oppholder seg i barnevernsinstitusjoner har komplekse symptom og sykdomsbilder. Dette er ofte preget av både fysisk og psykisk uhelse, og behovet for tett oppfølging og tidlig innsats er spesielt viktig i denne populasjonen. Vi vet også fra tidligere rapporter og gjennomganger av barnevernsinstitusjoner og behandlingssystemet, at barna ikke alltid får den nødvendige helsehjelpen. Ved en prioriteringsplikt kan man i høyere grad sikre at barna får den hjelpen de trenger, og spesielt tidlig i sitt opphold på institusjon. Denne endringen vil, som problematisert av utvalget, innebære endringer som barnevernsmyndighetene på ingen måte kan bestemme alene.

Forslag 15: Økt kompetanse på rus i alle barnevernsinstitusjoner

Mange barn som oppholder seg i barnevernsinstitusjoner utvikler et rusproblem eller får forverrete rusproblemer. Det vil derfor være av stor nytte å øke kompetansen på rus slik at rusproblemet kan sees i sammenheng med andre plager, og for mange som et symptom på andre mindre synlige problemer. Se også Forslag 24.

Forslag 24: Bedre beskyttelse mot risiko i digitale medier

I utredningen beskrives det at departementet skal vurdere behovet for økt adgang for begrensinger og innskrenkninger for å beskytte barn mot risiko ved bruk av digitale medier som en del av gjennomgangen av regelverket for rettigheter og bruk av tvang under opphold i barnevernsinstitusjon. Som skrevet i utredningen, foregår det mye negativ kommunikasjon (f.eks, kjøp og salg av ulovlige rusmidler, deling av bilder og videoer relatert til spiseforstyrrelser og selvskading) gjennom digitale medier. Dersom ansatte på barnevernsinstitusjon skal ha mulighet til å beskytte barna mot risiko på denne plattformen må nødvendig regelverk rundt bruk av tvang i forbindelse med å frata telefon eller tilgang til disse mediene, gjennomgås. Dette forslaget er også relatert til Forslag 15 da digitale medier og kontakt på disse er sentralt for å skaffe illegale rusmidler.

Forslag 41: Støttehjem for barn på institusjon

Overgangen fra livet på barnevernsinstitusjon og et ordinært hjem er for mange svært stor. Flere har opplevd utrygge rammer tidligere i livet og har ikke fått deltatt i vanlige familieaktiviteter. Et støttehjem vil potensielt minke overgangen fra opphold på institusjon til en hverdag uten det samme støtteapparatet – og dermed øke sannsynligheten for en videre positiv utvikling. Fontene forskning (https://fontene.no/forskning/ungdom-i-rusbehandling--overgang-til-voksenlivet-6.584.923162.248c0ee4cd) publiserte i 2023 erfaringer ungdommer har hatt gjennom oppfølging i familiehjem eller hybel som et oppfølgingstiltak fra ruskollektiv. Ungdommene som benyttet seg av oppfølgning i familiehjem etter behandling i ruskollektiv, la vekt på eget behov for emosjonell oppfølging, støtte og råd, samt det å ha noen til å lære seg å leve et normalt liv. Dette underbygger forslaget om støttehjem for barn på institusjon. Ungdomsutvalgets støtte burde komme tydeligere frem i oppsummeringen.

Forslag 20: Nytt inngangsvilkår for opphold i barnevernsinstitusjon uten samtykke.

Utvalget vil fjerne atferd som vilkår for opphold i barnevernsinstitusjon og heller bruke handlemåte. Bakgrunnen er et ønske om å redusere det opplevde stigmaet ved opphold i barnevernsinstitusjon. Bruken av atferd og atferdsparagrafene har vært svært omdiskuterte blant flere og særlig blant unge med bakgrunn fra slike institusjoner. Forslaget om å fjerne atferd gir mening all den tid at det ikke oppstår utydeligheter ved begrepsbruken. Da er det vanskeligere å forstå at å bytte behandling med forsterket utviklingsstøtte vil være hensiktsmessig. Det er uklart hva forsterket utviklingsstøtte faktisk er i daglig tale og også som fagterminologi? Ved et enkelt søk var det kun NOU 2023:24 som ble funnet som brukte begrepet. Ved å be kunstig intelligens (KI) om å definere hva dette betyr, fikk vi kun utvalgets egen definisjon. Med andre ord kan man undres på om dette faktisk tydeliggjør hva formålet med oppholdet er? Behandling kan forstås med at man har en forventning om behandling likt medisinsk art, så det er forståelig at utvalget er ikke finner at” behandling” er et egnet begrep. Men at forsterket utviklingsstøtte er mer oppklarende for hva som skjer på barnevernsinstitusjonene er i beste fall uklart. Denne endringen av inngangsvilkår er ikke klargjørende og støttes ikke.

Forslag 29: Ny innretning av institusjonstilbudet

Utvalget ønsker at dagens sju målgrupper for institusjon justeres til tre typer for institusjonstilbud. Forslaget gir god mening. Utvalget viser også til forslag 9 (se over) om tverrfaglig helsekartlegging før flytting i institusjon. Også dette gir god mening i denne sammenhengen, men en slik bred utredning bør altså gjennomføres før man har konkludert med at plassering på institusjon er påkrevd.

Forslag 38: Etablere praksisnære deltidsutdanninger

Utvalget argumenterer for praksisnære utdanninger på bachelornivå som bygger på realkompetanse tilpasset ansatte på barnevernsinstitusjon. Det er ikke vanskelig å være enig i behovet for skolering og økt kompetanse. Det finnes allerede flere utdanninger for ansatte i barnevernet. Nå er kanskje ingen av disse direkte rettet mot ansatte på barnevernsinstitusjoner, men allikevel poengteres det at det kan være utfordrende å fylle opp disse plassene. En utdanning på bachelornivå utelukkende for ansatte på disse institusjonene vil ha en relativt begrenset målgruppe å rekruttere blant. Dette vil være en utfordring. Kanskje vil en mer realistisk tilnærming være å utvikle moduler for en slik utdanning i allerede eksisterende utdanningsløp som spesifikt rettes mot ansatte på barnevernsinstitusjoner?

Forslag 43: Mer systematisk kunnskapsutvikling

Utvalget tar til orde for mer systematisk kunnskapsutvikling, noe som er viktig. Dette forslaget støttes og vi understreker at dette kan være utfordrende og ressurskrevende både metodisk og økonomisk,

Forslag 44: Barn skal ha rett til institusjonsopphold i egen region

Vi støtter forslaget. Selvsagt burde barn og unge som bor på barnevernsinstitusjon få opphold i egen region. En samlet institusjonsplan fra Bufdir om tre institusjonstyper som presentert i forslag 29 i hver region kan nok gjennomføres. Det vil allikevel ikke hindre at flere barn/ungdommer vil bo langt fra sine nettverk.

Avsluttende kommentar

Utvalget synes å ha hatt store ambisjoner for å styrke tilbudet på barnevernsinstitusjonene. Dette er forståelig i og med at eventuelle gevinster med et styrket tilbud kan være stort som beskrevet i kapittel 27. Utvalget har blant annet kommet med syv endringsforslag pluss en del endringer i barnevernloven som ble tatt i bruk i 2023. Flere av forslagene vil innebære betydelige ressurser som for eksempel at barna skal få et institusjonstilbud i egen region med oppfølging av helseteam og annet som følger av dette. Utvalget presenterer 50 forslag. Det er ikke realistisk at alle forslag kan innføres på kort sikt. Det ville kanskje vært hensiktsmessig med en form for rangering av noen av disse? En måte å gjøre dette på er å dra nytte av ungdomsutvalget.

Utvalget oppnevnte altså et eget ungdomsutvalg i arbeidet som ble gitt eget mandat. Ungdomsutvalget har bestått av syv ungdommer som alle har bodd på ulike barnevernsinstitusjoner. Ungdomsutvalget har utarbeidet en egen tekst for andre ungdommer og har bidratt med viktige synspunkter på bakgrunn av sine erfaringer. Blant annet argumenterer ungdomsutvalget for at barn på barnevernsinstitusjon bør få tilbud om et støttehjem etter modell fra Danmark. Også utvalget støtter en slik ordning – se forslag 41. Utvalget kunne med hell inkludert ungdomsutvalgets synspunkt på flere av forslagene.