Høringssvar fra Margrete N. S. Keyser

Hei,

I forslaget til ny feltsikkerhetsforskrift er det foreslått å fjerne forvaltningsområde 10 og innskrenke området for fri ferdsel for tilreisende til arealplanområdene. Det er forslått å kutte ut meldeplikt og ha søknadsplikt i stedet. Dette vil resultere i en ekstremt stor søknadsmengde, som ikke bare vil påvirke turister, men også de fastboende og forskere, da det vil gi ringvirkninger på saksbehandlingstiden på flere områder. Å begrense ferdsel til arealplanområdene er ekstremt inngripende og vil gi et stort press på Longyearbyen spesielt. Trivsel for de fastboende vil gå ned som følge av tettheten av folk.

Dersom ønsket er å få mer informasjon fra de reisende relatert til SAR og sikkerhet i felt, er det en mye bedre og arbeidsbesparende løsning å innføre en ny automatisert meldeplikt for tilreisende innenfor Område 10. En automatisert meldeplikt består av et meldeskjema på nett med obligatoriske felter for informasjon søk- og redningstjenesten trenger, og en kvittering som kan fremvises ved kontroll. Til dette behøves ingen saksbehandling, systemet går automatisk og det er melder sitt ansvar å sørge for riktig info og å overholde områdebegrensningene. Så kan man eventuelt ha en søknadsplikt utenfor område 10 for tilreisende lik dagens praksis.

Dersom ønsket er å begrense motorisert ferdsel for tilreisende i område 10 og kanalisere trafikk fra private turer til guidete turer, er en mye enklere løsning å innføre krav om førerkort klasse S for tilreisende som skal leie skuter privat og gi unntak for de som skal dra på skutertur med godkjent turoperatør.

Slik forslaget står i dag skaper det enda mer forvirring og enda flere regelverksområder å forholde seg til enn det allerede er i dag. Å fjerne område 10 fra feltsikkerhetsforskriften, men beholde det samme området i motorferdselsforskriften, er dårlig håndverk og legger opp til liten forståelse og oversikt over regelverket. Flest mulig begrensende områder bør samsvare for å legge opp til at folk klarer å holde seg innenfor reglene.

Det er også foreslått krav om at man må ha med seg både nødpeilesender OG toveis satelittkommunikasjon. Dette undergraver nødpeilesenderen (PLB) og legger en stor kostnad på individet. Viser i tillegg til kaoset med Norsk Satelittelefon i 2021, der abonnentene ikke ble gitt beskjed om at abonnementet deres ikke fungerte pga betalingsproblemer hos operatøren som til slutt gikk konkurs. En PLB vil fortsatt sende en nødmelding selv om du ikke har registrert den. Å kreve at enhver person som tar seg en tur i nærområdet (inn Bjørndalen, Todalen, Bolterdalen osv) rett utenfor Longyearbyen skal ha med seg både nødpeilesender og satelitt-telefon eller InReach er sterkt overdrevet. Her er det greit å huske på at det viktigste er at folk får gitt beskjed om at de er i nød og trenger hjelp.

Det vil alltid være et ønske om å få mer info fra redningstjenesten, men så lenge nødpeilesender er den aller mest solide, brukssikre og enkleste enheten, må den også aksepteres alene. En satelittelefon går tom for batteri, får dårlig dekning og man må bruke tid på å ringe opp flere ganger og snakke. Man må også kunne angi hvor man er. Det vil ikke alltid være mulig for alle. Skal det også kreves at man har med seg GPS utenfor nærområdet går dette helt feil vei. En InReach går også tom for batteri fordi folk bruker dem til å sende meldinger, tracke seg selv, bruke den som GPS. De nyeste enhetene lader ikke i -2 og har store problemer med å operere i kulden på Svalbard. Det er også være viktig å presisere at feks SPOT ikke har tilstrekkelig dekning så langt nord som Svalbard. Nødpeilesenderen vil sende i 48 timer, så nødmeldingen vil komme ut selv om det er dårlig satelittdekning der og da. Batteriet vil ikke være oppbrukt på forhånd pga annen bruk. SAR-helikopter kan home seg inn på signalet i dårlig vær. Bruker kan løse den ut og bruke resten av tiden på å stoppe ulykken og håndtere situasjonen.

Å kreve både en og to-veis kommunikasjon er overdrevet uforstand fra forslagsstiller i Oslo sin side. Dersom det hadde vært en overvekt av SAR-hendelser på Svalbard utløst av nødpeilesender og leteaksjoner etter folk som er uten satelittkommunikasjon i det hele tatt, kunne forslaget vært mer forståelig. Det er svært få rene leteaksjoner der folk er borte uten nødmelding og posisjon. LRS burde i tillegg følge HRS' veileder og sende ut mannskaper paralellt i stedet for å kun sende ut luftressurs. I dag kalles ikke Longeyarbyen Røde Kors Hjelpekorps ut før helikopteret melder problemer med å lande eller komme videre og søke pga vær og sikt Ved paralell utkalling ville aksjonene være bedre rustet for de potensielle hendelsene som kan være tilfelle ved utløst nødpeilesender. I tillegg kan dette forkorte ventetiden for forulykkede betydelig.

Forslag:

Individuelle reisende skal ved ferdsel, aktivitet eller opphold utenfor områder med mobiltelefondekning medbringe satellittbasert utstyr som også kommuniserer med satelitter i polar bane for å kunne sende en nødmelding til redningstjenesten.

Er flere i samme følge er det tilstrekkelig at en av personene medbringer utstyret som nevnt i andre ledd. Sysselmesteren kan dispensere fra bestemmelsene i denne paragrafen.

Med vennlig hilsen

Margrete N. S. Keyser