Høringssvar fra Oslo kommune ved Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Byråd for oppvekst og utdanning i Oslo kommune avgir på delegert fullmakt følgende høringsuttalelse til NOU 2019: 10 Åpenhet i grenseland:

Oslo kommune skal være en åpen kommune. Åpenhet gir innbyggerne innsyn i hvordan

kommunen forvalter fellesskapets verdier, og er viktig for å ivareta mindretallets interesser. Oslo kommune mener at både medier og innbyggere som hovedregel må ha fri tilgang til våre tjenestesteder. Terskelen for å nekte medier adgang bør derfor ikke være for høy når det gjelder de tilfeller der dette ønskes begrunnet i drift og de ansattes forhold. Dette bør også gjenspeiles i veilederen, jf. forslag til veileder NOU 2019: side 195 og mindretallets dissens.

Oslo kommune mener utvalget på en god og grundig måte har redegjort for rettstilstanden for besøk, bilder, film, lydopptak eller lignende i barnehagen, skolen, barnevernet og helse- og omsorgstjenesten.

Den rettslige reguleringen av dette feltet er sammensatt. Det gjør det ofte vanskelig for både ansatte og tjenestemottakerne, å vite hvordan situasjoner skal løses. Oslo kommune mener derfor det er postivt at utvalget har utarbeidet en veileder som tjenestene og kommunene kan legge til grunn i arbeidet med lokale retningslinjer. Kommunen har grunn til å tro at det i dag er ulike oppfatninger og tolkninger av forholdet mellom ytringsfrihet og personvern. Det er videre grunn til å anta at grensene tolkes og praktiseres ulikt mellom tjenestene og institusjonene, og mellom kommunene. Dersom departementet skal arbeide videre med veilederen, bør det iverksettes tiltak som sikrer bred publisering, herunder utarbeidelse av en nettversjon.

Oslo kommune vil før øvrig bemerke at utvalget etter vår mening i for liten grad har involvert og innhentet kunnskap direkte fra barn og unge. Utvalgets arbeid berører i stor grad barn og unge, og deres syn er av stor viktighet. Oslo kommune støtter derfor utvalgets oppfordring til departementet om at det i fremtiden må settes av ressurser til systematisk innhenting og gjennomgang av barns synspunkter. Oslo kommune mener videre at Helse- og omsorgdepartementet og øvrige departementer, i tiden fremover må sikre at alle offentlige utvalg som berører barn- og unge må innhente kunnskap fra barn og ha kompetanse til dette.

Kommunen har i det følgende kommentert enkelte av de kapitlene som følger av høringsnotatet.

Til kapittel 9 Privat eierrådighet

I pkt. 9.4 i NOUen vurderer utvalget spørsmålet om hvorvidt eierrådigheten til det offentlige kan sidestilles med privat eierrådighet når det offentlige utøver en offentlig virksomhet. Utvalget påpeker først at dette ikke er endelig avklart, hverken i rettspraksis eller litteraturen, før de etter en gjennomgang av enkelte rettskilder konkluderer med at eierrådigheten til det offentlige ikke utgjør et tilstrekkelig rettslig grunnlag for å regulere besøk, film og lydopptak (s. 93 annen spalte). Kommunen kan ikke uten videre støtte utvalget i denne konklusjonen.

Kommunen kan ikke se at det i dette kapittelet er foretatt noen konkret og grundig juridisk vurdering knyttet til skolesektoren og eksternes opphold på skolen i skoletiden. For skolenes del kan det være forhold som gjør at eksterne personer etter konkrete og saklige vurderinger henstilles om å forlate skolens område i skoletiden. Det rettslige grunnlaget det i slike tilfeller vises til kan ut fra sakens faktum for eksempel være hensynet til forsvarlig drift eller elevenes trygghet, se blant annet forskrift til opplæringslova § 12-1, men også skolens eiendomsrett/eierrådighet over skolebygningen og tilhørende skoleområde. Oslo kommunen mener at også skolene som hovedregel skal være åpne for almennheten og for mediene. At skolene kan nekte eksterne adgang til skolene på bakgrunn av eierrådighet, betyr selvfølgelig ikke at skolene bør benytte seg av dette, ut over de tilfellene hvor dette er ytterst nødvendig.

Til kapittel 10 Skolen

Utdanningsetaten i Oslo kommune har utarbeidet felles regler og råd for bruk av IKT-utstyr. Disse er utarbeidet på bakgrunn av at mange skoler har etterspurt felles regler. Siden flere skoler har uttrykt et behov for et felles IKT-regelverk i Osloskolen, kan ikke Oslo kommune fullt ut støtte utvalget i at regler på området skal utarbeides på de laveste nivåer som i klasse og baser (pkt. 14.8.2). Kommunen mener det må være mulig både å ha et overordnet og generelt utformet felles reglement, i tillegg til regler utformet på de laveste nivåer som klasse og base. Kommunen er for øvrig helt enig i at det bør oppfordres til på lavt nivå å involvere elevene i hvordan elektronisk utstyr skal håndteres, både selv og i møte med andre.

Kommunen merker seg at utvalget uttaler at medier ikke kan vises bort fra offentlig virksomhet med hjemmel i eiendomsretten, jf. pkt. 14.8.3 på s. 179. Utvalget viser her til nærmere omtale i NOUens kapittel 9. Som nevnt ovenfor til kapittel 9 om privat eierrådighet, er ikke kommunen enig med utvalget i dets konklusjon i pkt. 9.4 om eierrådighet for det offentlige.

Til kapittel 12 Helse- og omsorgssektoren

I kapittel 12 har åpenhetsutvalget vurdert forholdet mellom ytringsfrihet og personvern i forbindelse med fotografering, filming og lydopptak i helse- og omsorgstjenesten.

Alle mennesker har selvråderett og ytringsfrihet. Dette gjelder også for pasienter, brukere og pårørende i helse- og omsorgstjenesten. I utredningen punkt 12.1.2 er det vist til at som ellers i samfunnet gjelder utgangspunktet om at alt som ikke er forbudt er tillatt. Dette innebærer at det er eventuelle inngrep i friheten som må begrunnes. Samtidig har pasienter begrenset kontroll over sine omgivelser, og rett til vern av sitt privatliv. Innenfor helseretten skal to grunnleggende prinsipper ivareta pasientens integritet og beskyttelse mot skade: forsvarlighetsprinsippet og konfidensialitetsprinsippet (taushetspliktprinsippet). Også arbeidsmiljøet og personvernet til de som arbeider i helse- og omsorgstjenestene kan være et argument for begrensninger i hvordan pasienter, brukere og pårørende kan te seg på helseinstitusjoner.

Utvalget viser til at fotografering, filming og lydopptak fra helse- og omsorgstjenesten i utgangspunktet er en lovlig aktivitet. Det er viktig at helse- og omsorgstjenesten legger til rette for at det kan tas bilder, film og lydopptak, både fordi pasientene kan ha behov for å dokumentere forhold i tjenestene og fordi samfunnet ellers kan ha behov for innsyn i tjenestene.

Utvalgets flertall viser videre til at restriksjoner for eksempel kan være nødvendig når pasientsikkerheten og helselovgivningens krav til forsvarlig helsehjelp settes i fare, når taushetsplikten ellers vil bli brutt, eller hvis fotografering og opptak e.l. går utover forsvarlig drift eller de ansattes rett til et forsvarlig arbeidsmiljø.

Til dette ønsker kommunen å påpeke at vi er enige med utvalgets mindretall i at det avgjørende ved f.eks. å nekte medier adgang bør være spørsmålet om tilstedeværelsen hindrer forsvarlig behandling eller krenker pasienters rett til privatliv, og ikke at filming e.l. kan gå noe ut over driften eller føles ubehagelig for ansatte. Kommunen støtter mindretallet i at dette ikke bør bli en «sekkepost» der det blir for enkelt for myndighetene å påberope seg personvern og ubehag for å stoppe mediene, noe som igjen f.eks. kan hindre at overgrep og systemsvikt blir avdekket. Oslo skal være en åpen kommune, noe som også må gjelde den daglige tjenesteytingen innenfor de ulike sektorene. Terskelen for å nekte medier adgang bør derfor ikke være for høy når det gjelder de tilfeller der dette ønskes begrunnet i drift og de ansattes forhold. Dette bør også gjenspeiles i veilederen, jf. forslag til veileder NOU 2019: side 195 og mindretallets dissens.

Til kapittel 18 Utvalgets forslag til veileder om bilder, film og lydopptak

I forslaget til veileder del I har kommunen ingen spesielle merknader utover at denne delen bør kortes betraktelig ned av hensyn til brukervennlighet.

I del II i forslaget behandles flere viktige rettslige utgangspunkter. Når det gjelder beslag i pkt. 8 legger kommunen til grunn at henvisningen til beslutning med hjemmel i lov, omfatter beslag skolen foretar med hjemmel i kommunens ordensreglement etter opplæringslova § 9A-10 om ordensreglement, jf. kommunens forskrift om ordensreglement 7 om inndragning av ulovlige gjenstander. Når det gjelder pkt. 9 om medienes særskilte rolle vises det til våre merknader ovenfor til kapittel 10 siste avsnitt. Kommunen støtter her følgelig ikke mindretallets syn i pkt. 18.4, og mener også flertallets syn i pkt. 18.3 på s. 206 er for begrensende. Under henvisning til våre merknader ovenfor, mener kommunen utvalgets forslag til veileder pkt. 9 bokstav d om adgang til virksomheten og bokstav e om bortvisning, bør omformuleres. Etter vår vurdering er det ikke grunnlag for å fastslå i veilederen, at det offentliges eiendomsrett ikke gir grunnlag for å vise bort eksterne fra skolen/skoleområdet i skoletiden.

Del V i forslaget omhandler gode råd for ledere og medarbeidere i skolen. Når det gjelder pkt. 1, 2 og 12 har kommunen enkelte kommentarer.

Til pkt. 1 mener kommunen at utvalgets syn om at skolen bør tilrettelegge for bruk av mobiltelefon og andre digitale hjelpemidler i undervising og lek, bør endres hva gjelder lekesituasjoner. Skolen skal være en arena for både trivsel og læring, og mange av dagens unge bruker elektroniske hjelpemidler store deler av sin tid utenom skolen. Skolen er derfor en arena hvor en del barn kan lære å samhandle og leke også uten elektroniske hjelpemidler. En del skoler har videre regler om at mobilen ikke skal benyttes i skoletiden ut fra hensynet til et trygt og godt skolemiljø, jf. opplæringslova kapittel 9A. Som følge av dette kan ikke kommunen støtte en veiledning som legger opp til at skolen skal tilrettelegge for bruk av mobiltelefon i lek i skoletiden.

Punkt 12 omtaler forholdet til mediene. Som kommentert ovenfor stiller kommunen spørsmål ved utvalgets vurdering om at eksterne ikke kan henstilles om å forlate skolens område under henvisning til eiendomsretten. Kommunen mener derfor dette punktet bør modifiseres noe slik at det for eksempel i stedet kunne stått at skolen må ha saklig grunn (eventuelt hjemmel) for å kunne vise eksterne bort fra skolens område i skoletiden.

Del VII omhandler gode råd til ledere og medarbeidere i helse- og omsorgstjenesten. Informasjon om aktuelle lovverk og dilemmaene knyttet til håndtering av personvern/privatlivets fred vs. ytringsfrihet er godt belyst. Enkelte problemstillinger kunne imidlertid vært tydeligere spisset og kommunen har følgende kommentarer:

Helseetaten i Oslo kommune behandler (hovedsakelig på legevakt, men også blant annet i

tannhelsetjenesten) daglig ruspåvirkede personer, personer med psykiatriske

problemstillinger som vrangforestillinger, psykoser og selvmordsproblematikk, i tillegg

til personer med en rekke somatiske (kroppslige) plager og sykdommer. Det kommer

personer utsatt for vold og overgrep og andre som er i akutt krise. Enkelte kan ha

sykdom de ønsker å holde skjult, andre kan ha behov for særskilte sikkerhetstiltak for

eksempel i forbindelse med relasjonsvold, trafficking og liknende. Det spesielle for

legevakten er at man tar i mot pasienter usortert og man kan ikke forutsi fra minutt til minutt hvem som kommer og hvilke behov de har. Sett fra et medisinsk ståsted burde det som hovedregel ikke gis adgang til å filme, ta foto eller lydopptak på fellesområder hvor andre pasienter er tilstede da dette kan utgjøre en risiko for pasientene. Mulighet for restriksjoner drøftes i utredningen, men det er viktig at veilederen tar tydelig stilling til om man som hovedregel kan forby filming på slike fellesarealer hvor dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko og være et hinder til for å få forsvarlig helsehjelp. Kommunen mener dette er nødvendig ved institusjoner som legevakt.

Det bør være et tydeligere skille mellom filming/foto av seg selv på enerom og filming

av andre på fellesareal, som for eksempel venterom. I motsetning til på fellesarealer vil

det i mange tilfeller være ukomplisert om en pasient filmer eller tar foto av seg selv

eller pårørende på enerom. Det bør likevel bemerkes at det også der er situasjoner hvor

dette bør frarådes da egen vurderingsevne kan svekkes, for eksempel når man er i sjokk,

i psykisk ubalanse eller beruset.

Kommunale tjenester benytter sosiale medier i sin kommunikasjon med innbyggerne/brukerne.

Dette medfører utfordringer knyttet til personvern og andre lovverk som ikke er beskrevet,

blant annet når det publiseres bilder, film og lydopptak tatt av virksomheten. Helseopplysninger

skal ikke deles i usikre kanaler, som sosiale medier av diverse slag. Selv anonyme meldinger

kan enkelt kobles til identiteter gjennom blant annet IP-adresser. Selv om helsepersonell selv

ikke gir helsehjelp (slik definert i loven) i usikre kanaler, kan de og tjenestene deres medvirke

til at brukere av tjenestene deler mer enn det som egentlig er trygt i usikre kanaler.

Det er ønskelig at det utvikles eksempler på rutiner eller tilsvarende som arbeidsgivere kan

hente ideer/inspirasjon fra når de utarbeider sine lokale retningslinjer. Særlig med tanke på at

utvalget anbefaler at institusjoner og virksomheter utarbeider rutiner for å sikre best mulig

ivaretakelse av de ansattes arbeidsmiljø og av de kryssende hensyn som oppstår ved regulering

av besøk, bilder, film og lydopptak.

Til kapittel 19 Samtykkeskriv

Kommunen mener det bør tilstrebes at man er konsekvent på å bruke skriftlige samtykker fremfor muntlige, både i de tilfellene der den det gjelder selv skal samtykke og i tilfeller der det er

nærmeste pårørende som skal samtykke.

Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Inga Marte Thorkildsen