Høringssvar fra Sjøholt Folkehøgskole

Sjøholt folkehøgskoles høringsuttalelse til NOU 2022 - 16 “En folkehøgskole for alle”

Sjøholt folkehøgskole stiller seg bak alle forslag i Folkehøgskolerådets høringsuttalelse med unntak av punkt 14.

Til NOU-ens forslag nummer fjorten ønsker vi i stedet at det i folkehøgskoleloven legges til rette for at noen folkehøgskoler kan spesialisere seg til aldersgruppa 16-18 år og på denne måten tilby et etterspurt supplement for alle som trenger alternativ til vgs av ulike grunner. All vår erfaring sier at aldersgruppa 16-18 år er mer arbeidskrevende i internatskole enn myndige elever. I tillegg er det et merarbeid å ha kontakt med foreldre/foresette. Norge trenger sine “Efterskoler” etter dansk forbilde og det finnes ikke insentiv til å ta tak i denne utfordringa i norsk lovgivning.

Vårt forslag til nr 14: Det gis dobbelt elevtilskudd for 16 åringer og 1,5 elevtilskudd for 17 åringer i folkehøgskole.

Videre vil vi spesielt framheve:

• Et fritt skoleslag! Forrige NOU om folkehøgskole fikk tittelen Frihet til mangfold. Det kan se ut til at NOU 2022 - 16 har større fokus på å regulere til mangfold. Vi mener folkehøgskolenes funksjon i utdanningssamfunnet er å lett kunne finne trender i fagutvikling og skoleinnretning slik at vi møter etterspørsel med stadig nye tilbud - fundamentert på allmendanning og folkeopplysning. Et raust rom til knoppskyting av kurstilbud - i lange og korte kurs - med og uten studieturer - er vesentlig for å styrke skoleslaget og bevare folkehøgskolen et fritt skoleslag. Til dette trengs det både tillit og målrettet tilsyn og oppfølging - nettopp for å bevare tilliten vi trenger..
• Mistenksomhet og strengere reguleringer? De siste årene har nær hele kortkursordningen blitt avviklet. Antakelig fordi noen ikke likte alle kortkurs. I NOU 2022 - 16 kan det se ut til at dannelsesreiser - studieturer er mistenkt for ikke å være dannende - og dermed settes hele denne mangfoldige virksomheten under press. NOU-en sår også inn en tanke om at det ikke er mangfold nok i folkehøgskolene. Dermed oppstår ideen hos noen at man kan regulere på plass et større mangfold. Er det samme type mistenksomhet man kan spore i detaljfokuserte forslag som at en tilsynslærer må ha pedagogisk utdannelse?
• Frihet til å nyttiggjøre reiser som danningsarena. I en vestlig verden på vei mot stadig større polarisering er viktige og riktige reiser nødvendige for å forstå konflikter og motsetninger, og ikke minst forstå at vår tenke- og levemåte ikke er normalen andre steder. Folkehøgskoler kan danne borgere som forstår mer av verden og som benytter reiser fornuftig. Slik kan reiser forsvares også i et miljøperspektiv.
• Ideen om makspris vil begrense mangfold i skoleslaget. Vår erfaring er at alle som har søkt folkehøgskole har fått plass et sted og billige linjer fylles ofte sist. Skal en jobbe med større mangfold av innvandrerungdom for eksempel, er det opplevd nytte av folkehøgskolen i foreldregenerasjonen som er det man må ta tak i. Det er ikke forskningsbasert når utvalget hevder at et pristak beregnet til 1,2 av studiestøtten skal gjøre folkehøgskoler tilgjengelig for nye grupper.
• Vi mener det er feil å tro at man kan regulere på plass en mangfoldig søkergruppe med absolutte regler som skjærer bort en vesentlig del av aktiviteten i folkehøgskolene. Mangfold kan utvikles i et åpent rom, som har grenser - vegger - men god plass til å teste ut ulike løsninger. Man kan ikke regulere til mangfold, man kan sette fri til mangfold.

Når kortkursordningen ble borte, må folkehøgskoler si opp ansatte i langt større grad når trender gjør at kurstilbudet ikke treffer alle år.

Frihet til å drive 16 årsskoler med høyere tilskuddssats.