Høringssvar fra ITS Norway
Mål og mening
ITS Norway savner et overordnet nasjonalt målbilde for mobilitet og logistikk, og teknologien knyttet til disse områdene. Hvordan ser mobilitet og logistikkoperasjoner ut i 2035-2040? Hva preger mobiliteten i byer, tettsteder og på landet? Foreningen får regelmessig spørsmål om dette fra medlemmer og andre mobilitetsaktører – uten å kunne svare klart på hva Norge som nasjon har som ambisjon og mål. Uten et klart og omforent målbilde gjør de ulike aktørene, byer, kommuner og fylker det de mener er best for seg uten å sikte mot et felles målbilde. Derfor, kjører de gjerne de samme pilotene om igjen, i stedet for å samarbeide og kommunisere for å teste ut og implementere flere løsninger, for flere områder, i felleskap.
Eksempel på et målbilde for byområder i 2035:
I byene utføres alle mobilitets- og logistikkoperasjoner med utslippsfrie kjøretøy. Mobiliteten for arbeidsreiser er løst ved en fleksibel, delvis automatisert kollektivtransport og med delte kjøretøy. Introduksjon av automatiske kjøretøy som mater stamlinjene og dekker tyntbefolkede områder, har blitt en suksess. Utstrakt utnyttelse og deling av kvalitetssikrede data muliggjør prediksjon og optimalisering av mobilitets- og transport-operasjoner. Som en følge karakteriseres sektoren som attraktiv, effektiv, sikker, tilnærmet utslippsfri og svært forutsigbar.
Konsesjonsområdene og subsidieordningene er endret slik at fylkesgrensene ikke setter begrensninger for mobilitetstjenestene og løyveordningene. Regelverket for automatiserte kjøretøy ble i god tid forenklet slik at kollektivselskapene kunne ta ut gevinsten av billigere operasjoner.
Entur og kollektivselskapene samarbeider tett, og Norge har en felles reise- og betalingsløsning som dekker alle typer reiser; en nasjonal løsning som tillater lokal tilpasning og kundeoppfølging. De private tjenestetilbyderne (taxi, delebil, elsparkesykler (eller hva som måtte finnes av nye transportformer)) er i perioder tett integrert med de offentlige mobilitetstjenestene. Til gjengjeld får de private tilbyderne ta del i subsidieordningene og er garantert økt lønnsomhet. Delte og bærekraftige mobilitetsløsninger sikres fremkommelighet gjennom prioritering av trafikkstrømmene. Dette har ført til et forutsigbart, fleksibelt og godt tilpasset reisetilbud som dekker de fleste arbeids- og fritidsreiser.
Byene har fjernet parkeringsplasser i sentrum og langsomt tatt «byrommet tilbake» - langt utenfor de tradisjonelle sentrumsområdene. Videre har byene lagt til rette for «15-minutters» handlemønstre eller lagt til rette for regelmessige ambulerende bydelsmarkeder som også fjerner en del av transportbehovet.
Som en følge av disse tiltakene er det færre som eier privatbil og delte mobilitetsløsninger dekker de aller fleste transportbehovene.
ITS Norway etterlyser tilsvarende målbilder for spredtbygde områder, logistikkoperasjoner, kobling til andre mobilitetsformer og transportforskning.
Nullutslippsmål
Klimamålene for transportsektoren bør leggestil grunn for NTP de neste 10 årene. Renere drivstoff og nye energikilder vil på sikt vil bringe utslippene ned mot null, men det vil fortsatt ta mange år å komme dit. I mellomtiden, og i hele denne NTP-perioden, vil ITS, sammen med en mengde andre mindre synlige tiltak og endringer spille en avgjørende rolle for å nå nullutslippsmålene. ITS løsningene vil bidra til utvikling av automatisering, optimalisering, integrering av transport- og mobilitetskjedene. Å fylle opp hvert kjøretøy bedre og bruke infrastrukturen mer effektivt er avhengig av en effektiv, men massiv datadeling mellom mobilitets- og logistikkaktørene, og mellom kjøretøy og utstyrsleverandørene.
Fysisk infrastruktur
Datadeling i stor skala krever egne rammeverk og en digital infrastruktur som kan formidle data og meldinger mellom aktørene, trafikkstyring, biler, sensorer langs infrastrukturen.
Dette vil være en digital representasjon av den fysiske infrastrukturen. Disse rammeverkene må utvikles i tråd med eksisterende og kommende regulering og standarder. En slik utvikling krever solide planer, prioritering og investeringer på linje med utvikling av den fysiske infrastrukturen.
Innovasjon
På noen områder er Norge er på 14. plass i innovasjon. Mange kaller Norge for pilotenes hjemland. Dette stemmer bra for mobilitets- og logistikkområdet også. Gapet mellom klimamål og dagens teknologi må tettes. Dette er et innovasjonsrom som fortjener mer oppmerksomhet for de det vil bidra til å løse klimautfordringene og samtidig føre til industrialisering.
ITS Norway mener det må etableres innovasjonsavdelinger i de store etatene og at det avsettes egne midler til innovasjon i store offentlige anskaffelser. Kravene til dette kan settes i oppdragsbrevene.
Selv om EØS-avtalen åpner for gode innovasjonsanskaffelser – brukes det i for liten grad. Det er ønskelig at etatene inviterer i til innovasjonsanskaffelser og at dialog- og innkjøpskonferanser blir normalen når det er antatt at ny teknologi kan utvikles som svar på et anskaffelsesbehov.
Regulering
For å kunne etablere nye integrerte mobilitetsløsninger – bør dagens konsesjons- og subsidieordningene sees på. I dag står fylkesgrenser og lokale forskrifter i vegen for å kunne effektivisere sektoren. Forretningsmodellene for mobilitetsløsningene er svake for de private transporttilbyderne og for å effektivisere bør Norge i større grad sees på som et eller færre konsesjonsområder.
Regulering som legger til rette for uttesting av ny teknologi er avgjørende for å sikre nødvendig hastighet i utviklingen. Ved å tilrettelegge for teknologiutvikling og -testing kan vi utvikle bærekraftige mobilitetsløsninger, samtidig som vi utvikler nye næringer. Dette vil kreve endrede konsesjons- og subsidievilkår, og muligens også andre insentiver, endringer og regulering/lover.
Multimodal mobilitet og transport
ITS er i utgangspunktet multimodal, men veg har vært dominerende på ITS-området. For å etablere effektive og optimaliserte multimodale transportkjeder må ITS-løsninger implementeres i de andre transportformene slik at data kan deles av aktørene i alle modi og knutepunkt. Dette er en forutsetning for effektivisering av transport og logistikk kjeder.
For hvert transportområde må det identifisert hvilke systemer, standarder og regulering som utgjør ITS-komponentene slik at det data kan deles effektiv - og etter hvert standardiseres. For vegsektoren er dette gjort igjennom EU-reguleringene som f.eks. CCAM (Connected Cooporated Automated Mobility) Et tilsvarende bør initieres for bane og maritime og etter hvert luft med droner og elfly.
- Utvikle internasjonalt godtatte spesifikasjoner for informasjonsoverføring mellom transportaktørene, også for å øke automatiseringsgraden i og interoperabilitet mellom alle transportformer.
- Demonstrere integrasjon og samhandling mellom transportformer og ved overføringer mellom dem for bærekraftig transport av mennesker og gods.
- Bidra til å skape et større og mer internasjonalt marked for bærekraftige ITS-tjenester og produkter.
Industrialisering/testing og kompetanse
Med mindre penger tilgjengelig for samferdselsformål øker behovet for å utnytte det vi allerede har bedre og mer effektivt. Dette kan bl.a. skje ved å utnytte kapasiteten i den eksisterende infrastrukturen bedre. Dette vil kreve en videre utvikling og styrking av den digitale infrastrukturen. I dette ligger bl.a. innhenting og utnyttelse av de stadig økte mengdene data som er tilgjengelig i samfunnet og utnyttelse av ny og eksisterende teknologi, eksempelvis innen sensorikk, kunstig intelligens og etablering av digitale tvillinger. Den fysiske infrastrukturen, som vei og bane, er kostnadskrevende å bygge, mens den digitale infrastrukturen relativt sett krever små investeringer. Godt utbygget digital infrastruktur vil også legge til rette for bedre informasjon og publikumstjenester, både i normalsituasjonen og ved avvik. Med klimaendringene må vi rigge oss for å håndtere stadig flere avvikssituasjoner som følge av f.eks. ekstremvær.
Utnyttelse av data krever at deling og tilgjengeliggjøring skjer på en standardisert måte. Arbeidet med standardisering må styrkes med kompetanse og finansiering både til utvikling og implementering. Det må sikres en samordning som legger til rette for utnyttelse av data også på tvers av modaliteter, sjø, vei, bane og luft.
Forskningen på samferdselsområdet må styrkes, og det må legges til rette for kraftfulle samarbeid gjennom klynger og/eller andre nasjonale eller multinasjonale samarbeid
ITS Norway mener det er naturlig å se til de nordiske landene når det søkes samarbeid, da disse landene har mange likhetstrekk når det gjelder klima, regulering og teknologisk modenhet. Transport og mobilitet bør bli et eget satsningområde med egne målbilder og ambisjoner i Nordisk Ministerråd.