Høring - Forslag til endring i lov om norsk riksborgarrett av 8. desember 1950 nr. 3 §§ 3 og 4

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Høringsfrist 23. april 2003

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Til høringsinstansene

Vår ref: 03/1258-9 NWO

Kommunal- og regionaldepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i gjeldende statsborgerlov, lov 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett.

Nedenfor redegjøres det for bakgrunnen for de enkelte forslagene. Deretter er det foretatt en vurdering av de administrative og økonomiske konsekvensene av forslagene. Til slutt gis det en oversikt over forslagene.

Liste over høringsinstansene ligger ved. Instansene bes vurdere om forslagene bør forelegges for eventuelle underordnede organer. Eventuell uttalelse til forslagene bes sendt Kommunal- og regionaldepartementet, Innvandringsavdelingen, Postboks 8112 Dep 0032 Oslo, innen onsdag 23. april 2003. Vedlagt også beslutning fra statsråden om fravikelse av ordinær høringsfrist.

I Forslag om endring i lova 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett §§ 3 og 4

Bakgrunn for forslaget

Etter gjeldende statsborgerlov kan utlendinger i visse tilfeller få norsk statsborgerskap ved melding etter lempeligere regler enn de som gjelder når statsborgerskap erverves etter søknad. Når vilkårene i bestemmelsen er oppfylt, har utlendingen et rettskrav på statsborgerskap. Utlendingen blir norsk borger når melding kommer frem/inn til Fylkesmannen. I de fleste meldingsbestemmelsene i loven er det ikke krav til utlendingens vandel. Dette innebærer at person som ville fått avslag på søknad om statsborgerskap etter lovens § 6 grunnet straffbare forhold, jf. § 6 første ledd nr. 3, kan få norsk statsborgerskap ved isteden å sende melding. Meldingsreglene som ikke gjelder barn anvendes relativt sjelden. Det forekommer likevel at personer som har begått straffbare handlinger blir norske gjennom en meldingsregel. Det har også forekommet at utlendinger har blitt norske borgere på denne måten, selv om de har en uavgjort utvisningssak etter utlendingsloven grunnet straffbare forhold. Departementet finner det svært uheldig at norsk statsborgerskap kan oppnås på denne måten. Departementet slutter seg til Statsborgerlovutvalgets forslag i NOU 2000:32 Lov om erverv og tap av norsk statsborgerskap om at det skal stilles krav om vandel for erverv av norsk statsborgerskap til voksne personer i ny lov om statsborgerskap. Fordi ny lov om statsborgerskap tidligst vil tre i kraft fra 2004/2005, foreslår departementet at muligheten til å få norsk statsborgerskap ved melding, når det foreligger straffbare forhold, avskjæres også i gjeldende lov.

Statsborgerloven kom i stand etter nordisk samarbeid. Som følge av dette har lovene i de nordiske land vært svært like. Ved lovendringer de senere år, derunder helt ny lov i Sverige og lovutkast i Finland, er mange av likhetene blitt borte. Ved endringer i norsk lov er det likevel fortsatt grunn til å se hen til hvordan lovgivningsspørsmål er løst i andre nordiske land.

Statsborgerloven § 3

Gjeldende rett

Etter loven § 3 kan utlendinger få norsk statsborgerskap ved melding til fylkesmannen. Vilkårene for å omfattes av bestemmelsen er at utlendingen har bodd i riket fra fylte 16 år og tidligere sammenlagt i minst 5 år, og inngir melding om at vedkommende vil bli norsk etter fylte 21 år, men før fylte 23 år. Er borgeren statsløs, kan slik melding gis ved fylte 18 år dersom vedkommende på dette tidspunkt har bodd i riket i 10 år. Det samme gjelder om vedkommende dokumenterer at annet statsborgerskap går tapt ved erverv av det norske. Utover botidskravet og alderskravet er det ingen vilkår for å omfattes av meldingsregelen.

Bestemmelsen eller lovforslag i andre nordiske land

I Sveriges lov av 2001 er adgangen til å erverve statsborgerskap ved melding beholdt. Bestemmelsen i § 3 er videreført i § 8 i ny lov. Det stilles ikke krav til vandel.

Dansk lov har fortsatt en meldingsregel i § 3, som i hovedsak tilsvarer den norske § 3. Ved lovendring i 1999 ble det imidlertid inntatt et vandelskrav i første ledd. En utlending som er ilagt straff eller særreaksjon kan etter endringen ikke erverve statsborgerskap etter § 3. Det ble samtidig tatt inn et nytt annet ledd i bestemmelsen. I medhold av annet ledd kan en person som er siktet for en lovovertredelse, ikke erverve dansk statsborgerskap ved melding. Om vedkommende ikke finnes skyldig i lovovertredelsen, kan ny melding gis innen ett år etter at det er truffet endelig avgjørelse i straffesaken. Dette gjelder selv om vedkommende da er fylt 23 år.

I Finland fremmet regjeringen 1.11.02 forslag til ny statsborgerlov. I henhold til utkastets 28 § kan en person få statsborgerskap ved melding etter til sammen 10 års botid. Det er et vilkår at vedkommende ikke er dømt til fengselsstraff.

Departementets forslag

Departementet foreslår at det i gjeldende § 3 tas inn et krav om vandel. Formålet med et vandelskrav er å hindre at en person får statsborgerskap når det foreligger avgjorte eller uavgjorte straffbare forhold. Når det søkes statsborgerskap etter lovens § 6 kreves det etter gjeldende retningslinjer lenger botid enn de ordinære 7 år i slike tilfeller, før statsborgerskap kan innvilges. Hvor lang tilleggstid som blir ilagt avhenger av ilagt reaksjon. Tilleggstidens lengde fremgår av Justisdepartementets rundskriv G-28/99 avsnitt VII punkt 7. Etter departementets syn bør erverv av statsborgerskap ved melding hindres så fremt en utlending er idømt straff eller særreaksjon etter straffeloven. Ilagt straff bør ikke bare være straff etter straffeloven, men også straff etter særlovgivningen, f.eks. veitrafikkloven og legemiddeloven. Med ”særreaksjon etter straffeloven” sikter departementet til reaksjonsformene i straffeloven, dvs. overføring til tvungent psykisk helsevern (§ 39), tvungen omsorg (§ 39a) og forvaring (§ 39c). Den som er ilagt slike reaksjoner bør være henvist til eventuelt å få norsk statsborgerskap etter søknad.

Etter departementets syn bør det imidlertid ikke være nødvendig at en utlending er ilagt reaksjon for straffbart forhold for at erverv ved melding skal hindres. Når den som søker statsborgerskap er siktet for straffbare forhold, legges saken etter praksis i bero inntil straffesaken er avgjort, jf. ovennevnte rundskriv avsnitt VII punkt 7.4. Departementet mener at erverv også ved melding bør hindres når en utlending er siktet for straffbart forhold. Det er ikke tilfredsstillende at en person som er siktet for straffbart forhold skal kunne bli norsk fordi forholdet ikke har rukket gjennom domstolsapparatet. Begrepet ”straffbart forhold” omfatter straffbar handling og unnlatelse, forseelser og forbrytelser.

Etter Justisdepartementets rundskriv åpnes det også for å legge søknad om statsborgerskap i bero når søkeren er under etterforskning. At en person er under etterforskning uten at det er tatt ut siktelse kan etter departementets oppfatning ikke være tilstrekkelig til å hindre erverv ved melding.

Viser det seg at en siktelse blir frafalt, eller at en søker blir frikjent etter en behandling i domstolene, blir spørsmålet om utlendingen deretter kan få statsborgerskap ved melding. Problemstillingen oppstår om utlendingen er fylt 23 år og dermed for gammel til å omfattes av lovens § 3. Som nevnt er § 3 lite brukt og i de fleste slike saker vil søkeren søke statsborgerskap etter § 6. Grunnet lengre saksbehandlingstid ved søknadsbehandling vil enkelte likevel kunne ønske å erverve statsborgerskap ved melding. Departementet foreslår derfor at det i slike tilfeller bør være adgang til å erverve statsborgerskap ved melding. Adgangen til å få statsborgerskap ved melding etter fylte 23 år bør likevel tidsbegrenses.

På denne bakgrunnen foreslår departementet følgende ordlyd i § 3 første ledd 1. punkt (forslag til endringer er satt i kursiv):

”Utlending som ikkje er straffa og ikkje ilagd særreaksjonar etter straffelova, og som har budd i riket frå han fylte 16 år og tidlegare samanlagt i minst 5 år, får norsk borgarrett når han etterat han fylte 21 år, men før han fyller 23 år, gjev inn skriftleg melding til fylkesmannen om at han vil vera norsk borgar.

Departementet foreslår nytt annet ledd i § 3:
”Utlending som er sikta for eit straffbart forhold, kan ikkje få norsk borgarrett etter fyrste leden. Dersom utlendingen ikkje vert funne skuldig i lovbrot, kan ny melding gjevast innan eitt år etter at det er teke endeleg avgjerd i saka, sjølv om utlendingen då er fylt 23 år.”

Statsborgerloven § 4

Gjeldende rett

Tidligere norsk borger som har vært norsk borger fra fødsel og som har bodd i Norge til fylte 18 år kan få norsk statsborgerskap tilbake ved melding til fylkesmannen så fremt vedkommende på meldingstidspunktet har bodd i riket de to siste årene. Det er også et krav at vedkommende dokumenterer at han/hun blir løst fra annet statsborgerskap.

Bestemmelsen i andre nordiske land

I Danmark har § 4 fått et nytt annet ledd. Det fremgår av dette at en person som er utvist ved dom, ikke kan gjenerverve statsborgerskapet ved melding. Det samme gjelder om det verserer sak om utvisning mot vedkommende.

I finsk lovutkast er det foreslått at tidligere finske borgere kan gjenerverve finsk statsborgerskap ved melding, uten at det stilles krav til vandel. Bestemmelsen gjelder imidlertid ikke tidligere finske borgere som har mistet statsborgerskapet fordi det er ervervet på bakgrunn av uriktige opplysninger.

Heller ikke i svensk lov er det vandelskrav for tidligere svenske borgere.

Departementets forslag

Bestemmelsen i gjeldende § 4 anvendes svært sjelden fordi kravet til botid etter søknad etter § 6 for tidligere norsk borger kun er ett år. Ved søknad er det imidlertid et vandelskrav. Bestemmelsen i § 4 vil ikke bli videreført i ny lov. Når det foreslås å innføre vandelskrav i § 3, mener departementet at det av konsekvenshensyn også bør innføres i § 4. Det vil imidlertid være tilfeldig hvilke straffbare forhold begått i utlandet før utlendingen returnerer til Norge som norske myndigheter blir kjent med. Et vandelskrav vil likevel hindre at norsk statsborgerskap gjenerverves om det er begått straffbare forhold i løpet av den botiden vedkommende har i Norge. Likeledes om den tidligere borgeren er siktet for straffbare forhold. Departementet foreslår at det gjøres tilsvarende endringer i § 4 som § 3.

Departementet foreslår følgende ordlyd i gjeldende § 4 (forslag til endringer er satt i kursiv):

”Har nokon som fekk norsk borgarrett då han kom til og har budd i riket til han var 18 år, misst retten, får han norsk borgarrett på ny når han gjev inn skriftleg melding til fylkesmannen om at han vil vera norsk borgar og då har budd i riket dei to siste åra.

Det er òg eit vilkår at han ikkje er straffa og ikkje er ilagt særreaksjonar etter straffelova og heller ikkje er sikta for straffbart forhold.”

Statsborgerloven § 5

Gjeldende rett

Etter § 5 får ugifte barn under 18 år til den som får norsk statsborgerskap ved melding etter §§ 3 eller 4, norsk statsborgerskap så fremt foreldrene var gift med hverandre da barnet var født, eller har giftet seg senere. Barnet får etter bestemmelsen automatisk norsk statsborgerskap så fremt det bor i riket. Det stilles verken krav til vandel eller løsning.

Bestemmelsen i andre nordiske land

I Danmark får også et barn automatisk dansk statsborgerskap når foreldrene får statsborgerskap etter melding i henhold til §§ 3 eller 4. Barnet kan imidlertid unntas fra automatisk erverv om det uttrykkelig er ønsket. Det er ikke inntatt et vandelskrav i bestemmelsen.

I henhold svensk lov § 10 erverver ugifte barn under 18 år automatisk svensk statsborgerskap når foreldrene har fått svensk statsborgerskap ved melding. Det oppstilles intet vandelskrav for barn.

I finsk lovutkast er det ikke lagt opp til at barn skal få finsk statsborgerskap automatisk.

Departementets forslag

Barn av personer som erverver norsk statsborgerskap etter § 3 må nødvendigvis være svært små, slik at et vandelskrav for disse blir uten betydning. For barn av tidligere norske personer, vil imidlertid et vandelskrav være relevant. Spørsmålet om å innføre et vandelskrav, vil kun gjelde barn som er over den kriminelle lavalder, 15 år, og som ikke har fylt 18 år. I det ingen nordiske land som har regel om automatisk erverv for barn har et vandelskrav, bestemmelsen i § 4 er lite brukt, og følgelig også erverv etter § 5, og bestemmelsen snart vil bli opphevet, vil departementet ikke foreslå en endring i denne bestemmelsen.

Statsborgerloven § 10 C

Den nordiske avtalen

I henhold til seneste revisjon av den nordiske avtalen kan den som har statsborgerrett i et avtaleland, dvs. et av de øvrige nordiske land, erverve statsborgerskap i et annet avtaleland så fremt nærmere bestemte vilkår er oppfylt, jf. artikkel 4. Disse vilkårene er at den nordiske borgeren:

  1. har ervervet statsborgerretten i førstnevnte stat på annen måte enn ved naturalisasjon,
  2. er fylt 18 år
  3. har hatt bopel i avtalelandet i de siste 7 år og
  4. i løpet av denne tid ikke er dømt til frihetsstraff eller annen straff som etter denne stats lovgivning i dette henseendet er likestilt med frihetsstraff.

I henhold til den nordiske avtalen artikkel 5 kan en statsborger i et avtaleland som tidligere har hatt statsborgerrett i et annet avtaleland, gjenerverve denne statsborgerretten når vedkommende etter å ha tatt bopel i denne stat avgir skriftlig erklæring til den myndighet denne stat utpeker. Det er et vilkår for erverv etter denne bestemmelsen at vedkommende etter tap av den statsborgerrett som ønskes gjenervervet, kontinuerlig har innehatt statsborgerrett i et eller flere avtaleland.

Gjeldende rett

Statsborgerloven § 10 bestemmer at Kongen kan gjøre avtale med Danmark, Finland, Island og Sveige om at en eller flere av bestemmelsene i paragrafen skal gjelde. Disse landene kalles da nordiske avtaleland. § 10B har bestemmelse om at borger i nordisk avtale land kan få norsk statsborgerskap ved melding. Vilkårene er at vedkommende ikke har fått sitt statsborgerskap etter søknad, at vedkommende er fylt 18 år, har hatt fast bopel i riket de siste 7 år, og ”ikkje i den tida er dømt til fridomsstraff og heller ikkje til overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffelova § 39 eller tvungen omsorg etter straffelova § 39 a”.

§ 10C gjelder tidligere norsk borger som etter at det norske statsborgerskapet gikk tapt bare har vært borger i norsk avtaleland. Etter denne bestemmelsen er det tilstrekkelig for gjenerverv ved melding at vedkommende bosetter seg i riket. Det er ikke et vandelskrav etter denne bestemmelsen.

Bestemmelsen i andre nordiske land

I Danmark har man inntatt en bestemmelse i § 10C om at bestemmelsen i § 4 annet ledd gjelder tilsvarende. Det innebærer altså at statsborgerskapet ikke kan erverves ved melding om vedkommende er utvist fra Danmark eller det verserer sak om utvisning. Man ser dette vilkåret som en presisering av bopelskravet. En person som er utvist fra Danmark eller holder på å bli utvist, kan ikke anses som bosatt i Danmark, og da gjelder følgelig ikke adgangen til å erverve dansk statsborgerskap ved melding.
I finsk lovutkast § 30 om nordiske borgere er det ikke foreslått at straffbart forhold skal hindre erverv ved melding.

I svensk lov § 19 gjenerverves svensk statsborgerskap ved melding for borger som siden tapet har vært borger i avtalestat, når vedkommende bosetter seg i Sverige. Det er ingen bestemmelse om at straffbare forhold eller sak om utvisning kan hindre slikt gjenerverv.

Departementets forslag

Departementet legger til grunn at den nordiske avtalen artikkel 5 uttømmende regulerer vilkårene for at en nordisk borger som tidligere har vært norsk, kan gjenerverve norsk statsborgerskap. Dette innebærer blant annet at det ikke kan stilles krav om vandel. Etter departementets syn er det heller ikke urimelig at norsk statsborgerskap kan gjenerverves av personer som har begått kriminalitet. Alle de nordiske land krever kortere botidskrav for nordiske borgere enn for øvrige borgere. I Danmark og Sverige er botidskravet for nordiske borgere 2 år. Det synes da ikke urimelig at Norge får tilbake ansvaret for en tidligere norsk borger som har fått annet nordisk statsborgerskap etter forenklede regler.

II ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

Innføring av vandelskrav i gjeldende statsborgerlov §§ 3 og 4 vil ikke medføre målbare merutgifter. Allerede i dag er det sjelden bestemmelsene anvendes. Som følge av vandelskravet, må det vedlegges en politiattest til meldingen.

Forslag til endring i lov 8. desember 1950 nr.3 om norsk riksborgarrett

§ 3 første ledd 1. punkt skal lyde:

Utlending som ikkje er straffa og ikkje er ilagd særreaksjonar etter straffelova, og som har budd i riket frå han fylte 16 år og tidlegare samanlagt i minst 5 år, får norsk borgarrett når han etterat han fylte 21 år, men før han fyller 23 år, gjev inn skriftleg melding til fylkesmannen om at han vil vera norsk borgar.

Nytt annet ledd i § 3 skal lyde:
Utlending som er sikta for eit straffbart forhold, kan ikkje få norsk borgarrett etter fyrste leden. Dersom utlendingen ikkje vert funne skyldig i lovbrot, kan ny melding gjevast innan eitt år etter at det er teke endeleg avgjerd i saka, sjølv om utlendingen då er fylt 23 år.

§ 4 nytt annet punktum skal lyde:
Det er òg eit vilkår at han ikkje er straffa eller ilagt særreaksjonar etter straffelova og heller ikkje er sikta for straffbart forhold.

Med hilsen

Catharina Lurås e.f.
fung. avdelingsdirektør

Nina Oftedahl
rådgiver

2 vedlegg

Liste over høringsinstanser – høringsbrev vedr. endring i statsborgerloven §§ 3 og 4

Adopsjonsforum
Akademikerne
Aleneforeldreforeningen
Amnesty International Norge
Antirasistisk Senter
Barne,ungdom og familieforening
Barneombudet
Barnevernets utviklingssenter i Midt Norge
Barnevernets utviklingssenter i Nord Norge
Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet
Biskopene
Datatilsynet
Den norske advokatforening
Den norske Dommerforening
Det norske Arbeiderpartiet
Enestående adoptanters forening
Fellesorg. for barnevernsped., sos. og vernepleiere
Flyktningerådet
Foreningen 2 foreldre
Fremskrittspartiet
Høyre
IAESTE Norge
Innvandrernes Landsorganisasjon
Inor-Adopt
Juridisk Rådgivning for kvinner
Juss-Buss
Jussformidlingen
KIM
Kirkerådet
Kommunenes sentralforbund
Kontoret for fri rettshjelp
KRIPOS
Kristelig Folkeparti
Kystpartiet
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillingsombudet
MIRA Ressurssenter
NOAS
Norges forsterhjemsforening
Norges Juristforbund
Norges lensmannslag
Norges Rederiforbund
Norges Røde Kors
Norsk barnevernssamband
NOVA
NTNU
Næringslivets Hovedorganisasjon
OMOD
Organisasjonen voksne for barn
Politidirektoratet
Politiembetsmennenes landsfor.
Politiets fellesforbund
Politiets sikkerhetstjeneste
Primærmedisinsk Verksted
Redd Barna
Regjeringsadvokaten
Rettspolitisk forening
Riksadvokaten
Samarbeidsrådet for tros-
Selvhjelp for innv. og flyktn.
Senteret mot etnisk diskriminering
Senterpartiet
Sentralkontoret for folkeregistrering
Skattedirektoratet
SOS Rasisme
Sosialistisk venstrepartiet
Statistisk sentralbyrå
Stortingets ombudsmann
Sysselmannen på Svalbard
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Venstre
Verdens barn
YS
Økokrim


Beslutning om å fravike Utredningsinstruksen pkt. 5.2

Med hjemmel i Utredningsinstruksen pkt. 1.3 besluttes det herved å fravike Utredningsinstruksen pkt. 5.2 (høringsfristens lengde) ved utsendelse av høringsbrev om endringer i statsborgerloven §§ 3 og 4.

Endringene i statsborgerloven innebærer at personer som er siktet eller ilagt straff eller andre reaksjoner etter straffeloven ikke skal kunne få norsk statsborgerskap ved melding.

Det er ønskelig at adgangen til å få norsk statsborgerskap ved melding for kriminelle personer hindres snarest mulig. Det er derfor viktig at Stortinget gis anledning til å ta stilling til lovforslagene inneværende sesjon.

På denne bakgrunnen besluttes det å sette høringsfristen i denne lovsaken til 3 uker fra utsendelse av høringsbrevet.

Erna Solberg