Høring — Forslag til endring i utlendingsforskriften § 197 a
Høringsfrist: 29. juli 2005
Høring | Dato: 13.06.2005 | Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Kommunal- og regionaldepartementet
|
||
Deres ref |
Vår ref |
Dato |
Kommunal- og regionaldepartementet sender med dette på høring forslag til endring i utlendingsforskriften av 21. desember 1990 nr. 1028.
Departementet foreslår at det ved søknad om og fornyelse av arbeidstillatelse gjøres unntak fra gebyrplikten i utlendingsforskriften § 197a for ektefelle eller samboer og forsørget barn av utlendinger tilknyttet ambassader og konsulater i Norge, når slikt fritak følger av Norges folkerettslige forpliktelser overfor vedkommende stat.
Liste over høringsinstanser ligger ved. Instansene bes vurdere om forslagene bør forelegges eventuelle underliggende organer.
Eventuell uttalelse til forslagene bes sendt til Kommunal- og regionaldepartementet, Innvandringsavdelingen, Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo, innen 29.07.2005. Det bes om at eventuelle uttalelser i tillegg sendes per e-post til eva.bergman@krd.dep.no
Nedenfor følger en redegjørelse for bakgrunnen for forslaget. Etter en nærmere beskrivelse av dagens regelverk og departementets forslag, omtales økonomiske og administrative konsekvenser. Til slutt følger selve forskriftsforslaget.
Gjeldende rett
Utlendingsloven § 59 annet punktum lyder:
”Kongen kan ved forskrift gi regler om at det skal tas gebyr for å behandle søknader etter denne lov, med unntak av søknad om asyl.”
Med hjemmel i utlendingslovens § 59 er det gitt en bestemmelse i utlendingsforskriften § 197a som fastslår at det skal betales gebyr på 800 kr for behandling av søknad om oppholdstillatelse, arbeidstillatelse eller bosettingstillatelse eller fornyelse av slik tillatelse. Bestemmelsen gjør unntak for barn under 18 år og utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen. Videre kreves det ikke gebyr for søknad om asyl eller fornyelse av tillatelse til personer som er gitt asyl. Det samme gjelder ved søknad om fornyelse av tillatelse til utlending som ikke er gitt asyl, men som likevel er vernet mot utsendelse etter utlendingslovens § 15 første ledd.
Departementets forslag
Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at det gjøres unntak fra plikten til å betale gebyr ved søknad om arbeidstillatelse eller fornyelse av slik tillatelse for ektefelle eller samboer og forsørget barn av utlendinger tilknyttet ambassader og konsulater i Norge, når slikt fritak følger av Norges folkerettslige forpliktelser overfor vedkommende stat.
Bakgrunn for endringene
Departementet finner det nødvendig å unnta fra gebyrplikten ektefelle eller samboer og forsørget barn av utlendinger tilknyttet ambassader og konsulater i Norge, når slikt fritak følger av Norges folkerettslige forpliktelser overfor vedkommende stat.
Bakgrunnen for endringen er at Norge allerede har inngått bilateral avtale med USA, jf. Avtale mellom Norge og Amerikas Forente Stater om arbeidstillatelse for offisielle representanters familiemedlemmer. Avtalen ble inngått ved noteveksling i 1981. Norge har videre inngått bilateral avtale med Canada, jf. Avtale mellom Norge og Canada om arbeidstillatelse for offisielle representanters familiemedlemmer. Også denne avtalen ble inngått ved noteveksling i 1981. I tillegg har Norge inngått bilateral avtale med Storbritannia, jf. Avtale mellom Norge og Storbritannia om adgang for utsendte diplomaters familiemedlemmer til å inneha lønnet arbeid. Avtalen ble inngått ved noteveksling i 1992. Det følger av avtalene at diplomaters familiemedlemmer har krav på å få innvilget arbeidstillatelse. Disse avtalene antas ikke å åpne for gebyr for behandling av søknad om arbeidstillatelse. Norge er i tillegg i en prosess med å fremforhandle slike avtaler med Tyrkia, Argentina, Venezuela, Brasil, Mexico og Romania.
For å sikre samsvar med Norges internasjonale forpliktelser, foreslår departementet at det gjøres unntak fra gebyrplikten for ektefeller eller samboer og forsørget barn av utlendinger tilknyttet ambassader og konsulater i Norge, når et slikt fritak følger av Norges folkerettslige forpliktelser overfor vedkommende stat. Forskriftsteksten er generelt utformet. Det vil således være nødvendig med et rundskriv eller lignende som beskriver nærmere hvilke land og hvilke grupper av personer som er omfattet av unntaket. Rundskrivet forutsettes oppdatert i tråd med endringer i Norges folkerettslige forpliktelser.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget anses ikke å medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Det vises til at det trolig dreier seg om svært få tilfeller. Statistikk fra tidligere år viser at kun en liten andel av diplomaters familiemedlemmer søker om arbeidstillatelse. Gjennomsnittlig antall arbeidstillatelser gitt til denne gruppen de siste syv årene er 47 per år.
Innføring av et nytt unntak vil medføre noe merarbeid for myndighetene, da dette kompliserer regelen. Det antas imidlertid at de administrative kostnadene ved dette ikke vil være vesentlige.
Forslag til endring i forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)
§ 197 a annet ledd skal lyde:
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke
a) søknad som gjelder barn under 18 år,
b) søknad fra utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen om oppholdstillatelse etter §§ 174 – 189a eller fornyelse av slik tillatelse,
c) søknad om fornyelse av tillatelse til utlending som er innvilget asyl eller som er vernet mot utsendelse etter lovens § 15 første ledd eller
d) søknad som gjelder ektefelle eller samboer og forsørget barn av utlending tilknyttet diplomatiske eller lønte konsulære stasjoner (representasjoner)i riket, når slikt unntak følger av Norges folkerettslige forpliktelser. Bestemmelsen i første punktum gjelder også ektefelle eller samboer og forsørget barn av utlending som er hjelpepersonale ved slik stasjon.
Med hilsen
Birgitte Ege e.f.
avdelingsdirektør
Solveig Paulsen
seniorrådgiver
Departementene
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Politidirektoratet
Riksadvokaten
Regjeringsadvokaten
Politiets sikkerhetstjeneste
Datatilsynet
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene
Senter mot etnisk diskriminering
OMOD
UNHCR, Stockholm
Flyktningrådet
NOAS
Amnesty International Norge
Redd Barna
Antirasistisk senter
Norsk Folkehjelp
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Kirkerådet
Biskopene
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Den norske advokatforening
Norges Juristforbund
Den norsk dommerforening
Politiembetsmennenes Landsforening
Politiets Fellesforbund
Norges lensmannslag
Barneombudet
Likestillingsombudet
Juridisk rådgivning for kvinner
Kontoret for fri rettshjelp
Juss-Buss, Innvandrergruppa
Jussformidlingen
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
Rettspolitisk forening
Mira Ressurssenter
Innvandrernes Landsorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge
Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon
Arbeidsgiverforeningen NAVO
Fagforbundet
Næringslivets Hovedorganisasjon
Norges Rederiforbund
Utenlandsforum
Det norske Arbeiderparti
Kristelig Folkeparti
Sosialistisk Venstreparti
Fremskrittspartiet
Høyres hovedorganisasjon
Senterpartiets hovedorganisasjon
Venstre
Kystpartiet
HSH (Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon)
Landbrukets arbeidsgiverforening
Akademikerne
YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund)
Kommunenes Sentralforbund
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Ressurssenter for pakistanske barn
Norges Ingeniørorganisasjon
Senter for menneskerettigheter