Høring — Forslag til endring i utlendingsforskriften § 197 a

Kommunal- og regionaldepartementet sender med dette på høring forslag til endring i utlendingsforskriften av 21. desember 1990 nr. 1028.

Departementet foreslår at det ved søknad om og fornyelse av arbeidstillatelse gjøres unntak fra gebyrplikten i utlendingsforskriften § 197a for ektefelle eller samboer og forsørget barn av utlendinger tilknyttet ambassader og konsulater i Norge, når slikt fritak følger av Norges folkerettslige forpliktelser overfor vedkommende stat.

Liste over høringsinstanser ligger ved. Instansene bes vurdere om forslagene bør forelegges eventuelle underliggende organer.

Eventuell uttalelse til forslagene bes sendt til Kommunal- og regionaldepartementet, Innvandringsavdelingen, Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo, innen 29.07.2005. Det bes om at eventuelle uttalelser i tillegg sendes per e-post til eva.bergman@krd.dep.no

Nedenfor følger en redegjørelse for bakgrunnen for forslaget. Etter en nærmere beskrivelse av dagens regelverk og departementets forslag, omtales økonomiske og administrative konsekvenser. Til slutt følger selve forskriftsforslaget.

Gjeldende rett

Utlendingsloven § 59 annet punktum lyder:

”Kongen kan ved forskrift gi regler om at det skal tas gebyr for å behandle søknader etter denne lov, med unntak av søknad om asyl.”

Med hjemmel i utlendingslovens § 59 er det gitt en bestemmelse i utlendingsforskriften § 197a som fastslår at det skal betales gebyr på 800 kr for behandling av søknad om oppholdstillatelse, arbeidstillatelse eller bosettingstillatelse eller fornyelse av slik tillatelse. Bestemmelsen gjør unntak for barn under 18 år og utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen. Videre kreves det ikke gebyr for søknad om asyl eller fornyelse av tillatelse til personer som er gitt asyl. Det samme gjelder ved søknad om fornyelse av tillatelse til utlending som ikke er gitt asyl, men som likevel er vernet mot utsendelse etter utlendingslovens § 15 første ledd.

Departementets forslag

Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at det gjøres unntak fra plikten til å betale gebyr ved søknad om arbeidstillatelse eller fornyelse av slik tillatelse for ektefelle eller samboer og forsørget barn av utlendinger tilknyttet ambassader og konsulater i Norge, når slikt fritak følger av Norges folkerettslige forpliktelser overfor vedkommende stat.

Bakgrunn for endringene

Departementet finner det nødvendig å unnta fra gebyrplikten ektefelle eller samboer og forsørget barn av utlendinger tilknyttet ambassader og konsulater i Norge, når slikt fritak følger av Norges folkerettslige forpliktelser overfor vedkommende stat.

Bakgrunnen for endringen er at Norge allerede har inngått bilateral avtale med USA, jf. Avtale mellom Norge og Amerikas Forente Stater om arbeidstillatelse for offisielle representanters familiemedlemmer. Avtalen ble inngått ved noteveksling i 1981. Norge har videre inngått bilateral avtale med Canada, jf. Avtale mellom Norge og Canada om arbeidstillatelse for offisielle representanters familiemedlemmer. Også denne avtalen ble inngått ved noteveksling i 1981. I tillegg har Norge inngått bilateral avtale med Storbritannia, jf. Avtale mellom Norge og Storbritannia om adgang for utsendte diplomaters familiemedlemmer til å inneha lønnet arbeid. Avtalen ble inngått ved noteveksling i 1992. Det følger av avtalene at diplomaters familiemedlemmer har krav på å få innvilget arbeidstillatelse. Disse avtalene antas ikke å åpne for gebyr for behandling av søknad om arbeidstillatelse. Norge er i tillegg i en prosess med å fremforhandle slike avtaler med Tyrkia, Argentina, Venezuela, Brasil, Mexico og Romania.

For å sikre samsvar med Norges internasjonale forpliktelser, foreslår departementet at det gjøres unntak fra gebyrplikten for ektefeller eller samboer og forsørget barn av utlendinger tilknyttet ambassader og konsulater i Norge, når et slikt fritak følger av Norges folkerettslige forpliktelser overfor vedkommende stat. Forskriftsteksten er generelt utformet. Det vil således være nødvendig med et rundskriv eller lignende som beskriver nærmere hvilke land og hvilke grupper av personer som er omfattet av unntaket. Rundskrivet forutsettes oppdatert i tråd med endringer i Norges folkerettslige forpliktelser.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget anses ikke å medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Det vises til at det trolig dreier seg om svært få tilfeller. Statistikk fra tidligere år viser at kun en liten andel av diplomaters familiemedlemmer søker om arbeidstillatelse. Gjennomsnittlig antall arbeidstillatelser gitt til denne gruppen de siste syv årene er 47 per år.

Innføring av et nytt unntak vil medføre noe merarbeid for myndighetene, da dette kompliserer regelen. Det antas imidlertid at de administrative kostnadene ved dette ikke vil være vesentlige.

Forslag til endring i forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)

§ 197 a annet ledd skal lyde:

Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke

a) søknad som gjelder barn under 18 år,

b) søknad fra utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen om oppholdstillatelse etter §§ 174 – 189a eller fornyelse av slik tillatelse,

c) søknad om fornyelse av tillatelse til utlending som er innvilget asyl eller som er vernet mot utsendelse etter lovens § 15 første ledd eller

d) søknad som gjelder ektefelle eller samboer og forsørget barn av utlending tilknyttet diplomatiske eller lønte konsulære stasjoner (representasjoner)i riket, når slikt unntak følger av Norges folkerettslige forpliktelser. Bestemmelsen i første punktum gjelder også ektefelle eller samboer og forsørget barn av utlending som er hjelpepersonale ved slik stasjon.

Med hilsen

Birgitte Ege e.f.
avdelingsdirektør

Solveig Paulsen
seniorrådgiver

Høringsinstanser:

Departementene

Utlendingsdirektoratet

Utlendingsnemnda

Politidirektoratet

Riksadvokaten

Regjeringsadvokaten

Politiets sikkerhetstjeneste

Datatilsynet

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene

Senter mot etnisk diskriminering

OMOD

UNHCR, Stockholm

Flyktningrådet

NOAS

Amnesty International Norge

Redd Barna

Antirasistisk senter

Norsk Folkehjelp

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

Kirkerådet

Biskopene

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

Den norske advokatforening

Norges Juristforbund

Den norsk dommerforening

Politiembetsmennenes Landsforening

Politiets Fellesforbund

Norges lensmannslag

Barneombudet

Likestillingsombudet

Juridisk rådgivning for kvinner

Kontoret for fri rettshjelp

Juss-Buss, Innvandrergruppa

Jussformidlingen

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger

Rettspolitisk forening

Mira Ressurssenter

Innvandrernes Landsorganisasjon

Landsorganisasjonen i Norge

Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon

Arbeidsgiverforeningen NAVO

Fagforbundet

Næringslivets Hovedorganisasjon

Norges Rederiforbund

Utenlandsforum

Det norske Arbeiderparti

Kristelig Folkeparti

Sosialistisk Venstreparti

Fremskrittspartiet

Høyres hovedorganisasjon

Senterpartiets hovedorganisasjon

Venstre

Kystpartiet

HSH (Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon)

Landbrukets arbeidsgiverforening

Akademikerne

YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund)

Kommunenes Sentralforbund

Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid

Ressurssenter for pakistanske barn

Norges Ingeniørorganisasjon

Senter for menneskerettigheter