Høringssvar fra Arbeidstilsynet

Det vises til brev av 4. september 2023 om høring om endringer i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.

Arbeidstilsynet har følgende merknader til forlagets punkt 3 Forholdsmessighetsprøvingsdirektivet:

Arbeidstilsynet mener forslaget om å gjennomføre forholdsmessighetsprøvingsdirektivet som et nytt kapittel 10 i yrkeskvalifikasjonsforskriften er en god og brukervennlig løsning.

Når det gjelder forslag om ny § 10-1 om virkeområdet legger Arbeidstilsynet til grunn at virkeområdet for forholdsmessighetsprøvingsdirektivet vil være bestemt av virkeområde gitt i lovene som forslag til ny § 10-1 nevner, herunder yrkeskvalifikasjonsloven. Virkeområdet for yrkeskvalifikasjonsloven referer igjen til definisjonen «lovregulert yrke» i yrkeskvalifikasjonsloven § 3. Eksakt virkeområde må etter vår vurdering avgjøres etter en tolkning av flere bestemmelser og definisjoner. Dette ser vi forutsetter god oversikt for riktig forståelse, men vi ser at løsningen også er hensiktsmessig fordi den unngår å gjengi bestemmelser og definisjoner innad i lovverket. Vi anbefaler derfor at departementet aktivt bruke fotnoter i lovteksten.

Departementet foreslår å definere «beskyttet tittel» og «reservert yrkesvirksomhet» som i direktivet, i § 1-2 ny bokstav d og e. Arbeidstilsynet er usikre på om forslag til definisjonen av «reservert yrkesvirksomhet» passer særlig godt. Det er i alle fall uvant språklig å snakke om yrkesvirksomheter, når vi kanskje egentlig mener aktivitet som er typisk for et yrke. Vi er også i tvil om den siste leddsetningen i definisjonen av «reservert yrkesvirksomhet» er lett å forstå. I den engelske definisjonen (og tyske) brukes begrepet «deler», ikke «utøves sammen». Hvis poenget her er at samme type yrkesaktivitet kan utøves i ulike yrker, tenker Arbeidstilsynet at definisjonen som tilsvarer den engelske (og tyske) er bedre, i motsetning til foreslått definisjon (som ligner den danske).

Når det gjelder forslaget om hvem som skal gjennomføre forholdsmessighetsvurderingen, mener Arbeidstilsynet at det fort kan oppstå spørsmål om dette er ment å være den samme som allerede er definert som ansvarlig myndighet etter yrkeskvalifikasjonslovens § 3 bokstav d.

Arbeidstilsynet har følgende merknader til forlagets punkt 4 Frihandelsavtalen med Storbritannia:

Når det gjelder virkeområdet foreslår departementet at det ikke vises til statsborgerskap i bestemmelsen om virkeområde. Videre gjelder avtalen i de tilfellene yrket er regulert både i hjemstat og vertsstat, og kun i vertsstat. Arbeidstilsynet mener det kan forebygge tvil og diskusjon om det ble presisert at forskriften gjelder godkjenning av yrkeskvalifikasjoner opparbeidet i medlemslandene uten krav til statsborgerskap.

I punkt 4.5.6 rett til godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, skriver departementet at det stilles spørsmål om avtalen skal tolkes slik at den er avgrenset til søkere med yrkeskvalifikasjoner som gjør dem kvalifisert til å utøve det samme yrket i Storbritannia, eller om det er godkjenning av utdanningen. Departementet vil avklare dette med å forskriftsfeste en rett til godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, og at det fremgår av bestemmelsen at det skal være «samme yrke». Arbeidstilsynet mener det vil forebygge tvil og diskusjoner om departementet forskriftsfester dette.

Når det gjelder søknadsprosedyre og søknadsbehandlingsregler legger Arbeidstilsynet til grunn at det ikke vil være et krav om å dokumentere statsborgerskap, men vi legger til grunn at vi skal kunne kreve at søkeren må legitimere seg med et alminnelig godkjent identitetsbevis for å forebygge misbruk.