Høring - Forslag til endringer i utlendingsforskriften og til ny forskrift til statsborgerloven

Høringsfrist 12. februar 2003

Departementet sender med dette på høring forslag til endring i utlendingsforskriften. Videre foreslås det en ny forskrift til lov om norsk riksborgarrett (statsborgerloven). Forslagene gjelder innføring av gebyr for søknad etter utlendingsloven og søknad om statsborgerskap.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Til høringsinstansene


Deres ref

Vår ref

Dato

02/6053-17 SMP

10.01.2003

Kommunal- og regionaldepartementet sender med dette på høring forslag til endring i utlendingsforskriften av 21. desember 1990 nr. 1028. Videre foreslås det en ny forskrift til lov 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett (statsborgerloven). Forslagene gjelder innføring av gebyr for søknad etter utlendingsloven og søknad om statsborgerskap.

Nedenfor følger en redegjørelse for bakgrunnen for forslagene. Deretter er økonomiske og administrative konsekvenser omtalt. Til slutt gis en oversikt over forskriftsforslagene.

Departementet har dessverre sett seg nødt til å sette en kort høringsfrist. Det vises til vedlagte beslutning fra Kommunal- og regionalminister Erna Solberg.

Eventuell uttalelse til forslagene bes sendt til Kommunal- og regionaldepartementet, Innvandringsavdelingen, Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo, innen 12. februar 2003.

Liste over høringsinstanser ligger ved. Instansene bes vurdere om forslagene bør forelegges for eventuelle underordnete organer.

Utlendingsforskriften ny § 197a og ny forskrift med hjemmel i statsborgerloven – gebyr

Bakgrunn

I høringsbrev av 6. mai 2002 foreslo Kommunal- og regionaldepartementet at det i utlendingsloven og statsborgerloven ble tatt inn en hjemmel for Kongen til å gi forskriftsbestemmelser om at det skal kreves gebyr for søknader. I høringsbrevet ble det redegjort for bakgrunnen for forslagene:

”Dagens utlendingslovgivning inneholder enkelte bestemmelser om innkreving av gebyr. Den praktisk viktigste bestemmelsen er utlendingsforskriften § 110 åttende ledd. Denne bestemmelsen slår fast at det ved utstedelse av visum skal betales gebyr etter gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner, fastsatt i medhold av lov om utenrikstjenesten av 18. juli 1958 § 22 (anm: Senere erstattet av lov om utenrikstjenesten av 3. mai 2002).

EU-Rådet vedtok 20. desember 2001 en Rådsbeslutning (Official journal CE L 20 fra 23.01.2002) om at det skal avkreves et behandlingsgebyr ved innlevering av søknad om visum, ikke ved utstedelse, som i dag. Det ble antatt at en slik ordning ville redusere antallet dårlig begrunnede søknader, som i dag medfører mye arbeid. Det ble også vist til at den administrative behandlingen av en søknad er like krevende uansett om behandlingen resulterer i avslag eller innvilgelse. Beslutningen utgjør en videreutvikling av Schengen-regelverket, og Norge er derfor forpliktet til å gjennomføre den i sitt nasjonale regelverk….

….Kommunal- og regionaldepartementet ser det som ønskelig at det også innføres gebyr for behandling av andre typer søknader etter utlendingsloven, samt søknad om statsborgerskap. Saksbehandlingsapparatet lider i dag under restanser. Det vil ved innføring av et gebyr for å søke, være mulig å redusere omfanget av mangelfulle og åpenbart grunnløse søknader. Det er bl.a. nærliggende å regne med at søkere vil legge mer forarbeid i en søknad slik at den er fullstendig utfylt og all nødvendig informasjon er tilstede, før man går til det skritt å sende inn søknaden. Dette vil kunne spare forvaltningen for tid og ressurser.

Departementet understreker at det ikke er aktuelt med gebyr ved søknad om asyl da dette ville kunne medføre at utlendinger med et beskyttelsesbehov ble avskåret fra å søke om beskyttelse i Norge. Innkreving av gebyr i slike saker ville videre etter alt å dømme vært i strid med FNs flyktningkonvensjon av 1951”.

Videre ble følgende skrevet i høringsbrevet om regler i andre nordiske land:

”Andre nordiske land innkrever i dag behandlingsgebyr. I Sverige tas det et gebyr på 1 000 kr for søknader om arbeids- og oppholdstillatelse og, med visse unntak, 500 kr på søknader om familiegjenforening. Fornyelse av tillatelsene har samme pris. Danmark har kun gebyrer på søknader som leveres dansk utenriksstasjon, eksempelvis 370 kr for oppholds- og arbeidstillatelse. Sverige og Danmark har også gebyrer på henholdsvis 1 500 kr og 1 000 kr for søknad om statsborgerskap.”

En odelstingsproposisjon med forslag til lovendringer vedrørende gebyr er nå oversendt Stortinget (Ot.prp. nr. 19 (2002-2003)). Her foreslås det følgende:

I utlendingsloven skal § 59 nytt annet punktum lyde:

Kongen kan ved forskrift gi regler om at det skal tas gebyr for å behandle søknader etter denne lov, med unntak av søknad om asyl.

I statsborgerloven skal § 17 nytt annet punktum lyde:

Kongen kan ved fyresegn fastsetje at det skal krevjast gebyr for å handsame søknad om norsk borgarrett.

Forslagene er i hovedsak sammenfallende med forslagene i høringsbrevet av 6. mai 2002, men på bakgrunn av innspill fra høringsinstansene er ordlyden presisert noe.

Kommunal- og regionaldepartementet foreslår med dette at det med hjemmel i utlendingslovens § 59 gis en bestemmelse i utlendingsforskriften med følgende ordlyd:

§ 197a.Behandlingsgebyr

For behandling av søknad om oppholdstillatelse, arbeidstillatelse eller bosettingstillatelse eller fornyelse av slik tillatelse betales et gebyr på 600 kr senest samtidig med innlevering av søknaden.

Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke

  1. søknad fra barn under 18 år,
  2. søknad fra utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen om oppholdstillatelse etter §§ 174 – 189a eller fornyelse av slik tillatelse eller
  3. søknad om fornyelse av tillatelse til utlending som er innvilget asyl eller som er vernet mot utsendelse etter lovens § 15 første ledd.

Plikten til å betale gebyr gjelder ikke søknad om asyl.

Videre foreslår departementet en forskriftsbestemmelse med hjemmel i statsborgerlovens § 17 med følgende ordlyd:

For handsaming av søknad om norsk riksborgarrett skal krevjast eit gebyr fastsett til 1000 kr seinast samstundes med levering av søknaden. Born under 18 år er unnatekne frå plikten til å betala gebyr.

Forslagene til forskriftsbestemmelser innebærer at gebyret skal betales senest samtidig med at søknaden innleveres. Tanken er å åpne både for at det betales kontant ved innlevering av søknaden, og at det vises frem gyldig kvittering på utført betalingsoppdrag senest samtidig med innleveringen.

Nærmere om unntak fra plikten til å betale gebyr

Det er etter departementets syn ønskelig å gjøre unntak fra plikten til å betale gebyr for visse grupper i tillegg til unntaket for utlendinger som søker asyl. Det foreslås for det første at barn under 18 år unntas fra gebyrplikten. Flere høringsinstanser har i sine kommentarer til forslagene i høringsbrevet av 6. mai 2002 fremhevet den økonomiske belastning gebyrene kan utgjøre for søkerne. Med et slikt unntak vil det være fritak for gebyr der gebyr ellers antas å ville utgjøre størst belastning, nemlig i forhold til de mindreårige selv og for barnefamilier. Det er også lagt vekt på at gebyr i dette tilfellet har mindre virkning i forhold til formålet med lov- og forskriftsendringene. F.eks. er medfølgende barns søknader sjelden grunnløse i seg selv, det er i så fall mors eller fars søknad som er ubegrunnet.

Videre foreslås det at EØS-borgere og EFTA-borgere og deres nære familiemedlemmer unntas fra gebyrplikten, for så vidt gjelder søknader etter de særskilte EØS/EFTA-bestemmelsene i utlendingsforskriften. Etter departementets vurdering vil det etter alt å dømme være i strid med EØS-avtalen å kreve gebyr for slike søknader fra EØS-borgere. På samme måte er EFTA-konvensjonen sannsynligvis til hinder for at det kreves gebyr for søknader fra EFTA-borgere. Situasjonen er noe mindre klar når det gjelder familiemedlemmer som er tredjelandsborgere. Det dreier seg imidlertid her om en liten gruppe, og for å unngå altfor detaljerte regler foreslås det at også denne gruppen unntas fra kravet om gebyr.

Som nevnt vil det ikke kunne kreves gebyr ved søknad om asyl. Av samme grunner bør det gjøres unntak fra gebyrplikten ved søknad om fornyelse av tillatelse til utlending som er innvilget asyl. Det er etter departementets syn rimelig at det også gjøres unntak ved søknad om fornyelse av tillatelse til utlending som ikke er gitt asyl, men som likevel er vernet mot utsendelse etter utlendingslovens § 15 første ledd. Dette vil være utlending som av liknende grunner som angitt i flyktningekonvensjonens flyktningedefinisjon står i en nærliggende fare for å miste livet eller bli utsatt for en umenneskelig behandling.

Nærmere om gebyrenes størrelse

I høringsbrevet av 6. mai 2002 stod det følgende om gebyrenes antatte størrelse:

”Departementet vil utarbeide forslag til forskriftsbestemmelser ..... og sende disse på høring på vanlig måte. Fordi det antas å knytte seg stor interesse til spørsmålet om gebyrenes størrelse, vil imidlertid departementet allerede nå redegjøre for de vurderinger en så langt har kommet frem til.

Rådsbeslutning av 20. desember 2001 (Official journal CE L 20 fra 23.01.2002) innebærer at det for behandling av søknad om tre måneders visum skal avkreves et gebyr som etter dagens satser beløper seg til ca. 340 kr. Departementet antar at et gebyr for behandling av søknad om oppholds- og arbeidstillatelse vil ligge noe over dette. På denne bakgrunn, og sett hen til gebyrenes størrelse i Sverige og Danmark, antar departementet at beløpene for de ulike søknadene kan komme til å ligge i størrelsesorden:

  1. 1 000 kr for søknad om statsborgerskap,
  2. 500 kr for søknad om oppholds-, arbeids- og bosettingstillatelser og
  3. 250 kr for fornyelse.”

Departementet er i dag av den oppfatning at gebyret for søknad om oppholds-, arbeids- og bosettingstillatelse bør settes til 600 kr. Justeringen må sees i sammenheng med det omfattende unntaket fra gebyrplikt som foreslås (unntak for barn under 18 år).

Videre er departementet kommet til at gebyret for søknader om fornyelser bør settes lik beløpet for første gangs søknad (600 kr). Fra politiets side er det i forbindelse med forslagene i høringsbrevet av 6. mai 2002 reist kritikk mot å ha forskjellige satser for fornyelser og førstegangs søknader. Det er vist til at det ved innlevering av søknaden ikke vil være mulig å fastslå om en søknad fremmes på nytt eller samme grunnlag og at en slik vurdering ofte vil kreve noe nær en realitetsbehandling av søknaden.

Departementet vil for øvrig informere om at punkt nr. 2 i resolusjon vedrørende delegasjon av avgjørelsesmyndighet til fylkesmannen i visse statsborgersaker av 9. mai 1980 vil bli opphevet. Punkt nr. 2 lyder i dag: ”Det betales ikke gebyr for statsborgerbevillingen”.

ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

Når det gjelder konsekvensene av forslagene til ny § 197a i utlendingsforskriften og ny forskrift med hjemmel i statsborgerloven om behandlingsgebyr, er utgangspunktet for beregningene et gebyr på 1 000 kr for en søknad om statsborgerskap, 600 kr for en søknad om oppholds-, arbeids- eller bosettingstillatelse og 600 kr for en søknad om fornyelse. Videre legges det til grunn et forventet antall gebyrbelagte søknader på ca. 73 000 pr. år, der søknader om statsborgerskap utgjør ca. 7,5 pst. og søknader om arbeids-, oppholds- og bosettingstillatelse samt fornyelse utgjør ca. 92,5 pst. På bakgrunn av dette vil man kunne regne med en inntekt i størrelsesorden 45,8 mill. kr. Departementet gjør oppmerksom på at det hefter stor usikkerhet ved tallmaterialet og prognosene på dette feltet.

Det vil imidlertid påløpe administrasjonsutgifter i form av utgifter til trykking av betalingsblanketter, utarbeiding av eventuelle informasjonsbrosjyrer og eventuelt andre utgifter til oppstart av ordningen. Utover dette antar departementet at det vil være et begrenset behov for økt bemanning.

I dag mottar utenriksstasjonene om lag 20 pst. av søknadene og politiet de resterende 80 pst. av søknadene. Innføring av gebyr vil medføre ekstra saksbehandlingstid for hver søknad. Det er beregnet at dette vil utgjøre i overkant av 2 årsverk for Utenriksdepartementet (fordelt på departementet og utenriksstasjonene) og 6 årsverk for Justisdepartementet/politiet. Dette innebærer merutgifter på henholdsvis 1,3 mill. kr. for Utenriksdepartementet og 3,3 mill. kr. for Justisdepartementet/politiet. Samtidig antar departementet at man vil spare ressurser ved at færre søknader vil bli innlevert som følge av at det må betales behandlingsgebyr. Når inntektssiden og utgiftssiden ses i sammenheng, antas ordningen å føre til inntekter på vel 41 mill. kr.

FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT 21. DESEMBER 1990 NR. 1028 OM UTLENDINGERS ADGANG TIL RIKET OG DERES OPPHOLD HER (UTLENDINGSFORSKRIFTEN)

Ny § 197a skal lyde:

§ 197a. Behandlingsgebyr

For behandling av søknad om oppholdstillatelse, arbeidstillatelse eller bosettingstillatelse eller fornyelse av slik tillatelse betales et gebyr på 600 kr senest samtidig med innlevering av søknaden.

Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke

a) søknad fra barn under 18 år,

b) søknad fra utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen om oppholdstillatelse etter §§ 174 – 189a eller fornyelse av slik tillatelse eller

c) søknad om fornyelse av tillatelse til utlending som er innvilget asyl eller som er vernet mot utsendelse etter lovens § 15 første ledd.

Plikten til å betale gebyr gjelder ikke søknad om asyl.

FORSLAG TIL NY FORSKRIFT MED HJEMMEL I STATSBORGERLOVENS § 17

Forskrift ombehandlingsgebyr for søknad om norsk statsborgerskap

I.

§ 1. Gebyr for handsaming

For handsaming av søknad om norsk riksborgarrett skal krevjast eit gebyr fastsett til 1000 kr seinast samstundes med levering av søknaden. Born under 18 år er unnatekne frå plikten til å betala gebyr.

II.

Forskriften her trer i kraft........

Med hilsen

Thor Arne Aass e.f.
ekspedisjonssjef

Sissil Pettersen
avdelingsdirektør