Høringssvar fra KS

Det vises til høring av forslag til ny forskrift om oppfølgingstiltak i Arbeids- og velferdsetatens egenregi og endringer i tiltakspengeforskriften, med høringsfrist 9. mai. 2023.

KS vil gi følgende kommentarer til de foreslåtte endringene:

• Forslagene om mer utfyllende regulering av tiltaket «individuell jobbstøtte», midlertidig regler for «IPS ung», og presisering av reglene for oppfølgingstiltaket «arbeid med støtte» innebærer slik KS oppfatter det først og fremst tydeliggjøring av de rettslige rammene, endringer i ordlyd og omstrukturering av forskriften. KS støtter målsettingen om å gjøre forskriften mer brukervennlig og fleksibel for mulige fremtidige endringer.

• Det foreslås at personkretsen for oppfølgingstiltaket «arbeid med støtte» utvides til å omfatte personer som deltar i fag- og yrkesopplæring som opplæringstiltak etter tiltaksforskriften. KS stiller seg positiv til at denne gruppen kan delta i arbeid med støtte slik at de kan få bistand til å gjennomføre opplæringen. Videre foreslås utvidelse av varigheten av tiltaket for denne gruppen. «For arbeid med støtte kan tiltaket forlenges med inntil ett år for personer som deltar i opplæring etter tiltaksforskriften § 7-2 første ledd bokstav a og b. Samlet varighet for denne gruppen kan dermed være inntil to år, eller fire år for personer med nedsatt arbeidsevne.» KS vil spille inn at for disse kandidatene kan det være aktuelt med lengre løp enn 2 år for å fullføre fagopplæringen. Det bør vurderes om 2 år for denne gruppen er for knapp tid og for lite fleksibelt. Det er viktig at det i arbeid med støtte er muligheter for å planlegge helhetlig, langsiktig, men også fleksibelt – slik at det blir gjennomførbart for deltakeren.

• Forslaget til ny bokstav g i tiltaksforskriften som omfatter arbeid med støtte, innebærer etter det KS kan se at unge mellom 16 og 18 kan få rett til tiltakspenger. Det er uklart hvordan denne rettigheten henger sammen med rettighetene denne gruppen har til å bli forsørget. Barn har rett til å bli forsørget av foreldrene til og med den måneden barnet fyller 18 år. Etter fylte 18 år kan barnet ha rett til å bli forsørget mens han eller hun gjennomfører videregående opplæring. Hvis det offentlige har overtatt omsorgen for barnet, dekker kommunen utgiftene til barnet.

• Tverrfaglig samarbeid mellom helse-, arbeids- og utdanningsmyndighetene er viktig for å lykkes i at flest mulig kandidater kommer i arbeid. Tiltakene «arbeid med støtte» og «IPS ung» gjelder for unge mellom 16 år og 30 år. KS ønsker derfor å gjøre oppmerksom på forslag til ny opplæringslov § 9-4:

«§ 9-4 Oppfølgingsteneste for dei som ikkje er i vidaregåande opplæring eller arbeid

Fylkeskommunen skal ha ei oppfølgingsteneste. Oppfølgingstenesta skal sørgje for at dei som har rett til opplæring etter § 5-1 og ikkje er i opplæring eller arbeid, får tilbod om vidaregåande opplæring, andre kompetansefremjande tiltak eller arbeid. Ein er omfatta av tenesta fram til utgangen av det året ein fyller 24 år.

Oppfølgingstenesta skal sikre tverretatleg samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlege instansar som har ansvar for målgruppa. Oppfølgingstenesta skal formidle og samordne dei ulike tilboda.

Departementet kan gi forskrift om oppgåvene til oppfølgingstenesta.»

Dagens forskrift til opplæringsloven spesifiserer denne retten til ungdom som har rett til vidaregåande opplæring.

I oppfølgingen av tiltaket «arbeid med støtte» og «IPS ung» blir det viktig at Arbeids- og velferdsetaten ser til fylkeskommunens ansvar, slik at man oppnår samarbeid og koordinering, og ikke dobbeltarbeid mot samme målgruppe.

• KS ønsker til slutt å knytte noen kommentarer til tiltakspenger som livsgrunnlag under fag- og yrkesopplæring, ref tiltaksforskriften § 2 d eller nye §2 g. Erfaringer fra prosjektet Menn i helse - det nasjonale samarbeidet mellom NAV, Helsedirektoratet og KS om komprimert utdanningsløp til fagbrev som helsefagarbeider - viser at færre enn tidligere som har rett til tiltakspenger har mulighet til å gjennomføre fagopplæringen. Etter reduksjon av satsen er kandidatene avhengig av supplerende ytelser. KS erfarer at bruk av disse supplerende ytelsene, planlegging og muligheter for å sikre økonomien for den enkelte praktiseres ulikt i NAV, og varierer fra region til region. Dette gjelder for eksempel å kunne forlenge en aap-ordning, se muligheter i å bruke KVP for flere av deltakerne i målgruppen for prosjektet eller kunne se hele løpet for en kandidat og planlegge for supplerende ytelser for en lengre tidsperiode. En større fleksibilitet rundt dette i NAV vil kunne bidra til bedre gjennomføring for gruppen som er i fag- og yrkesopplæring.

Med hilsen

Tor Arne Gangsø Marit Roxrud Leinhardt
områdedirektør Arbeidsliv avdelingsdirektør Arbeidsgiverpolitikk