Høringssvar fra Finans Norge – Finansdepartementets høring av 07.11.2023 om hvitvaskingslovens definisjon av politisk eksponerte personer (PEP) og liste over stillinger og verv som i Norge gir status som PEP.

Det vises til Finansdepartementets høringsbrev med høringsnotat - Hvitvaskingslovens definisjon av politisk eksponerte personer og liste over stillinger og verv som i Norge gir status som PEP.

Avgrensningen slik den nå lyder i hvitvaskingsloven § 2 bokstav f er uttømmende når det gjelder hvilke offentlige verv som medfører status som politisk eksponert person. Enkelte av kategoriene opplistet i loven gir imidlertid noe tolkningsrom. Finanstilsynet gir i Hvitvaskingsrundskrivet av 15. november 2022 en noe mer uttømmende beskrivelse og avgrensning av de enkelte kategoriene. Finans Norge vil påpeke at det fremdeles er uklarhet og antakelig avvik fra EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv når det gjelder § 2 bokstav f nr. 2, 3, 4, 7 og 8.

For de rapporteringspliktige er det helt sentralt at regelverket er tydelig. Departementets forslag innebærer at nåværende lovs uttømmende opplisting av funksjoner ikke lenger får denne prinsipielt absolutte avgrensningen. Det er på denne bakgrunn helt nødvendig at departementet raskt og konsekvent følger opp plikten etter femte hvitvaskingsdirektiv til å utarbeide og ajourføre en nøyaktig liste over de funksjoner som omfattes. Hvis ikke vil det forslaget til endring kunne skape ytterligere uklarhet og grunnlag for skjønnsmessige vurderinger og unødig ressursbruk hos rapporteringspliktige. Finans Norge forstår det slik at en liste er under utarbeidelse. Det sies ikke noe konkret om når listen over stillinger og verv planlegges å sendes på høring. Det bør ette Finans Norges oppfatning skje nært i tid til eventuelle lov- og forskriftsendringer.

I høringsnotatet legges det til grunn at lovens definisjon skal gjelde for PEPs utenfor EØS. Det synes klart at dette vil kunne lede til mer omfattende og vanskelige vurderinger for rapporteringspliktige. Dette siste forholdet burde vært vurdert og omtalt i høringsnotatets pkt. 6.

Høringsnotatet punkt 5 omhandler inkurieretting. Finans Norge har ingen merknader til de foreslåtte rettingene.

Vi ønsker imidlertid å peke på noen områder hvor direktivforpliktelsene etter vår vurdering ikke er riktig/unøyaktig gjennomført. PEP definisjonen i hvitvaskingsloven § 2 bokstav f nr. 4 gjelder: «medlem av høyere rettsinstans som treffer beslutning som ikke eller bare unntaksvis kan ankes». Finanstilsynet har i sitt Hvitvaskingsrundskriv lagt til grunn - i tråd med forarbeidene - at dette inkluderer dommere i lagmannsrettene.

Alle avgjørelser fra lagmannsretten kan ankes til Høyesterett. Det er dermed vanskelig å finne støtte for at lagmannsrettene skal omfattes av hvitvaskingsloven. Etter Finans Norges vurdering bør kun Høyesterettsdommere omfattes av hvitvaskingsloven § 2 bokstav f nr. 4. En slik avgrensning fremstår også som en korrekt gjennomføring av direktivforpliktelsene. Hvitvaskingsdirektivet bruker begrepet «extraordinary» i forbindelse med adgangen til å anke avgjørelser.

Av hvitvaskingsloven § 2 bokstav f nr. 7 fremgår det at «medlem av administrativt, ledende eller kontrollerende organ i statlig foretak» skal anses som politisk eksponert person. Definisjonen er uklar og reiser tolkningsproblemer. Finanstilsynets veiledning pkt. 4.9.3 legger til grunn at det kun er statlige selskaper som ivaretar offentlige oppgaver som hører inn under den offentlige administrasjonen. Finans Norge vurderer det slik at den norske gjennomføringen av direktivforpliktelsene ikke er i tråd med teksten i fjerde hvitvaskingsdirektivs artikkel 3 nr. 9.

Det avgjørende må være statlig eierskap og eierskapsandel uansett om det gjelder forvaltningsmessige oppgaver eller rene kommersielle foretak. Også her er det viktig å se hen til hvordan dette reguleres i andre EU-land og intensjonen om at listene som utarbeides i den sammenheng skal kunne legges til grunn av aktøren, jf. høringsnotatet side 5, nest siste avsnitt og side 6, siste avsnitt.

Begrepsbruken i hvitvaskingsloven § 2 bokstav f nr. 7 bør derfor endres fra «statlig foretak» til «statseid foretak» slik at hvitvaskingsloven harmoniseres med direktivet og øvrige EØS land. Dette har også betydning i relasjon til den listen som nå er under utarbeidelse i departementet, harmonisering i EØS-området, og effekten og effektiviteten av den sammenkobling av europeiske PEP-funksjoner som nå er på trappene. Det kan i denne sammenheng blant annet vises til den løsning som er valgt i Danmark, hvor de avgjørende kriteriene er om staten har en eierandel på 50% eller mer eller på annen måte kontrollerer virksomheten. Virksomheter som faller inn under denne kategorien har også en plikt til å innrapportere til Finanstilsynet en oversikt over navn på de personer som til enhver tid (fratredelse og tiltredelse) bekler de funksjonene som skal anses som PEPs.

Det hadde også vært formålstjenlig om departementet klargjorde hvilke konkrete funksjoner som omfattes av hvitvaskingsloven § 2 bokstav f nr. 2. Det er ikke klart hva som ligger i distinksjonen mellom «faste» og «varige» vararepresentanter.

Når det gjelder § 2 bokstav f nr. 3 og avgrensningen av «Styrende organ» i politisk parti, så fremstår begrepet som et utgangspunkt. Finanstilsynets veiledning tydeliggjør ikke konkret hva det skal innebære. Begrepet «hovedstyre» fremstår som ikke helt treffende. Så vidt Finans Norge kjenner til brukes begrepet «sentralstyre» av majoriteten av partier (AP, SP, V, H, SV). Det bør presiseres om det kun er dette eller også ytterligere organ det siktes til, slik at det klargjøres om fora som legger premisser for avgjørelser og/eller har begrenset beslutningskompetanse i partiene omfattes (f.eks. valgkomiteer, Landsstyre, arbeidsutvalg etc.).

Finans Norge imøteser også en tydeliggjøring med hensyn til avgrensninger etter hvitvaskingsloven § 2 bokstav f nr. 8.

Med vennlig hilsen

Finans Norge

Nils Henrik Heen

Juridisk direktør/Advokat Atle Roaldsøy

Tittel Advokat/Fagdirektør

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og inneholder derfor ingen signatur(er)