Høringssvar fra Regnskap Norge

Vi viser til høringssak 23/4418 om stillinger og verv som i Norge gir status som PEP.

Den foreslåtte endringen er i liten grad forpliktende for departementet. Det er svært viktig for de rapporteringspliktige at det ikke er tvil om hvilke stillinger og verv som skal omfattes. Vi foreslår derfor at innledningen beholdes som i gjeldende bestemmelse, og at det nye avsnittet formuleres som en forpliktelse, eksempelvis slik: "Ingen offentlig verv i henhold til nr. 1 til 8 skal forstås slik at de omfatter personer på mellomnivå eller lavere nivå. Departementet skal i forskrift fastsette en liste over de stillinger og verv som i Norge anses å være omfattet av bokstaven her."

For å sikre mer effektiv og sikker forvaltning av regelverket, er det også behov for at departementet tar ansvar for at det etableres et register over hvilke personer som innehar eller har hatt de aktuelle stillingene og vervene, herunder hvem som skal anses som nære familiemedlemmer til disse personene, jf hjemmelens bokstav g. Et slikt register bør også ivareta hvem som skal anses som kjent medarbeider etter bokstav h, så langt disse kan identifiseres basert på andre offentlige registre.

Når vi foreslår at departementet ikke bare skal listeføre hvilke stillinger og verv som skal omfattes av PEP-definisjonen, men også identifisere og gi rapporteringspliktige tilgang til register over hvilke personer som har eller hatt disse stillingene og vervene, handler dette om at det kun er en statlig instans som kan gjøres i stand til å identifisere disse personene på tilstrekkelig sikker måte. Alle de aktuelle ansettelsene og utnevnelsene skjer som kjent i det offentliges regi.

Med hjelp at av folkeregistrerte opplysninger, vil statlig etat som forvalter et slik register også være best egnet til å identifisere familierelasjoner. Med hjelp av andre registerdata, kan slik etat også medvirke til å identifisere kjente medarbeidere. Dette vil gi et svært stort løft i kvaliteten på opplysningene, ikke minst når det gjelder historiske opplysninger.

Et slikt PEP-register vil videre gi svært stor administrativ besparelse. Hvitvaskingslovgivningen er utvilsomt svært kostbart å etterleve for de rapporteringspliktige, og har foreløpig hatt beskjeden effekt på antall domfellelser. Vi ser stort behov for at offentlig forvaltning bidrar til å dreie fokus fra å oppfylle de mange administrative forpliktelsene som hvitvaskingsregelverket er preget av, og over til høyere oppmerksomhet om mistenkelige transaksjoner. Ett viktig virkemiddel det offentlige kan bidra med, er å tilrettelegge for at de rapporteringspliktige får rask tilgang til nødvendige opplysninger av høy kvalitet om politisk eksponerte personer.