Høringssvar fra Norges Bondelag

Kapitalkrav for landbrukseiendomslån - høringssvar fra Norges Bondelag

Norges Bondelag viser til Finansdepartementets høringsbrev (23/4501) datert 6. mars 2024, der departementet ber om eventuelle merknader til Finanstilsynets forslag i brev datert 29. februar 2024.

Norges Bondelag har samarbeidet med Norsk Landbrukssamvirke om utarbeidelse av dette høringssvaret.

I høringsnotatet og vedlagt utkast til forskriftsendring viser Finanstilsynet til at utlån med sikkerhet i landbrukseiendom kvalifiserer for unntaksbestemmelse i EU/EØS regelverket, og at utlån sikret med pant i landbrukseiendom dermed skal benytte en risikovekt på 50 prosent på delen med en belåningsgrad opptil 50 prosent. Ved innføring av ny versjon av kapitalregelverket i 2025 erfarer Norges Bondelag at risikovekten vil stige til 60 prosent for delen med belåningsgrad opptil 55 prosent.

Norges Bondelag overordnede merknader til høringsnotatet

• Norges Bondelag mener primært at underliggende risiko for lån til landbrukseiendom best reflekteres ved at lånet behandles som en kombinasjon av lån til bolig og lån til næring. Det bør derfor søkes å oppnå unntak fra et EU/EØS-regelverk siden dette regelverket ikke hensyntar organiseringen av norsk landbruk.
• Norges Bondelag støtter Finanstilsynets vurdering om at lån til norske landbrukseiendommer historisk har hatt lave tap. Videre mener Norges Bondelag at det gjennom landbrukspolitikken foreligger en rekke risikoreduserende forhold knyttet til norsk landbruks gjeldsbetjeningsevne som tilsier at forventede tap er lave, og dermed kvalifiserer landbrukseiendomslån som klassifiseres som næring for en lav risikovekt.
• Norges Bondelag mener subsidiært at konsesjonsgrensen er et unaturlig og mindre egnet skille for å avgjøre hvilke utlån til landbrukseiendom som skal klassifiseres som lån til bolig og hvilke som skal klassifiseres som lån til næring.

1. Risikoen i utlån til norsk landbruk reflekteres best gjennom en kombinasjon av bolig og næring

Det norske landbruket skiller seg fra det industrialiserte landbruket som finnes i flere europeiske land. Ved at kombinasjonen av bolig og næringsformål ikke er drøftet i EU/EØS regelverket kan det synes som at regelverket ikke reflekterer eller i tilstrekkelig grad er tilpasset norske forhold. Landbrukspolitikken i Norge har en rekke risikoreduserende mekanismer designet for å bedre rammebetingelser for landbruket og sikre et bærekraftig landbruk over hele landet. Mange av disse mekanismene er unike for norsk landbrukspolitikk og er resultatet av et langsiktig og unikt samarbeid mellom landbrukets organisasjoner og staten, der landbrukets organisasjoner i flere tilfeller bidrar til å løse oppgaver på vegne av staten. Disse ordningene hegner om bondens eiendomsrett til egen gård og et bærekraftig familielandbruk. Dette sikrer at risikoen er lavere i Norge enn i EU/EØS området generelt. I høringsnotatet drøftes en løsning hvor norsk landbruk får tilsvarende risikovekt som majoriteten av europeisk landbruk. Dermed reflekteres ikke forskjellen i historiske tap og lavere risiko tilknyttet norske utlån til landbrukseiendom.

2. Historisk lave tap fra utlån til landbrukseiendom

Norges Bondelag mener at statistikken Finanstilsynet viser til i høringsnotatet gir et riktig bilde av historisk lave tap og lav risiko knyttet til utlån til landbrukseiendom. Norsk landbruk preges av familielandbruk hvor virksomheten er organisert i enkeltpersonforetak, familiens bosted er en vesentlig del av landbrukseiendommen og landbrukseiendom i mange tilfeller har vært nedarvet i samme familie gjennom generasjoner. Konsesjonsregelverket sørger for regulert produksjon med lavere risiko for svingninger i produksjonsnivå, overkapasitet og dertil betalingsproblemer. Videre sørger konsesjonsregelverket og priskontroll for at eiendomsverdiene ikke «blåses opp» eller skaper midlertidige ubalanser. Videre er det en politisk vilje til å sikre beredskapsevnen til Norge gjennom selvforsyning og matsikkerhet. Dette gjør seg gjeldende i en aktiv statlig politikk med jordbruksavtalen, skjermingsstøtte og investeringsstøtte. Det er liten grunn til å forvente at denne innretningen på landbruket i Norge skal endres vesentlig i fremtiden. De lave tapene fra utlån til landbrukseiendom støtter høringsforslaget om at utlån til landbrukseiendom kvalifiserer for redusert risikovekt tilknyttet andel som vurderes å være utlånt til næringsvirksomhet.

3. Landbrukseiendom med boligdel har alltid et hovedformål å være bolig – konsesjonsgrensen er ikke egnet for å avgjøre risikovekt

Det kan argumenteres at det i alle tilfeller hvor det er en boligdel på landbrukseiendommen, er et hovedformål å bo på gården. I noen tilfeller er det et sekundært mål å drive næring på landbrukseiendommen, mens det i andre tilfeller er et delt hovedformål mellom bolig og næring. Norges Bondelag mener at dersom utlån til landbrukseiendom må klassifiseres som enten bolig eller næring - og hovedformålet ikke kan være bolig i samtlige tilfeller hvor det er en boligdel på gården - bør det legges til grunn en risikobasert tilnærming for å vurdere hovedformålet. Eksempelvis ved at banken vurderer inntektspotensialet og gjeldsbetjeningsevnen fra aktivitet utenfor gården fremfor gårdens areal (konsesjonsgrense). I mange landbruksproduksjoner er inntektene så lave at hovedinntekten som betjener lånet kommer fra andre kilder enn selve gårdsdriften, noe som underbygger at hovedformål for et stort antall landbrukseiendommer er bolig, og sekundært benyttes eiendommen til næringsformål. Norges Bondelag påpeker også at når utlån til landbrukseiendom klassifiseres enten som bolig eller næring vil det kunne medføre økte forskjeller i risikovekter og dermed rentekostnader mellom både produksjonstyper og geografi. Landbrukspolitikken har som overordnede mål å sikre landbruk over hele landet samt ivareta matsikkerheten. Dette er forhold som i betydelig grad reduserer risikoen ved ulike produksjoner/geografiske lokasjoner, og det bør sikres at kapitalregelverket i størst mulig grad reflekterer den faktiske risikoen.

Norges Bondelag mener at konsesjonsgrensen ikke er egnet for å avgjøre hvilken risikovekt utlån til landbrukseiendom skal ha, og støtter Finansdepartementets uttalelse i pressemelding 66/2023 om at bankene får en «betydelig fleksibilitet til å behandle landbrukseiendomslån ut fra eiendommens faktiske bruksformål».

Konklusjon

Norges Bondelag støtter utkast til forskriftsendring. Samtidig mener Norges Bondelag at det bør arbeides videre med å redusere kapitalbinding for utlån til landbrukseiendom i Norge. En bedre risikobasert tilnærming vil være at det fortsatt gis anledning til å risikovekte utlån til landbruk som en kombinasjon av bolig og næring og da med risikovekt 50 prosent for næringsdelen. Videre arbeid med å redusere kapitalbinding blir særlig aktuelt når innføring av nytt kapitalregelverk i 2025 øker risikovekten til 60 prosent – og dermed kan medføre økte utlånsrenter for lån til landbrukseiendom uten at den underliggende risikoen er endret.

Arnstein Tveito
Assisterende generalsekretær