Høringssvar fra Destinasjonsforum Nord
Til Nærings- og fiskeridepartementet,
Juni 2023
Innspill fra Destinasjonsforum Nord (DFN) til «NOU 2023:10: Leve og oppleve – reisemål for en bærekraftig fremtid».
DFN ble etablert som et nettverk i mars 2021 som en følge av de store endringene som har skjedd i reiselivet de siste årene, også med tanke på pandemien. Nettverket består av 14 destinasjonsselskap fra Helgeland i sør til Svalbard i nord. Formålet med etableringen var å utvikle destinasjonsselskapene som en del av reiselivsstrukturen i en mer bærekraftig retning, samt effektivisere reiselivsutviklingen i nord.
Nettverket skal jobbe i henhold til Norges nye nasjonale reiselivsstrategi og sikre en god sammenkobling av lokale/regionale strategier opp mot nasjonale føringer.
DFN skal;
- gjennom felles strategisk arbeid, kunnskapsdeling og samarbeid sikre økt kraft i destinasjonsselskapene i Nord-Norge,
- bidra til destinasjonsselskapenes relevans og profesjonalitet overfor reiselivsnæringen, kommunene og lokalsamfunnene.
- være et talerør for saker som berører reiselivsnæringens og destinasjonsselskapenes interesseområder.
Deltakerne i nettverket vil gi sine lokale og regionale innspill til NOUen gjennom egne kanaler. Dette innspillet er derfor for å samle innspill til NOUen basert på våre felles erfaringer rundt destinasjonsledelse og bærekraftig reisemålsutvikling gjennom det strategiske og operative arbeidet.
Innledning
DFN mener at reisemålutvalget har levert en omfattende og grundig utredning av statusen i reiselivet i dag. Problemstillinger tilknyttet god reisemålsledelse, fellesgodefinansering og den overordnede reiselivsutviklingen blir grundig belyst, og deltakerne i DFN kan relatere dette direkte til det strategiske og operative arbeidet med bærekraftig utvikling på egne reisemål.
DFN støtter utvalgets anbefaling om å styrke og konkretisere kommunen sin rolle i reiselivsarbeidet og at en løfter frem viktigheten av å få etablert en ordning for fellesgodefinansering. Utvalgets vektlegging av lokal forankring og lokal kunnskap om reisemålet vil være avgjørende. DFN mener at destinasjonsselskapenes rolle bør konkretiseres.
Det refereres også til en ny modell for reisemålsledelse, og DFN vil her poengtere viktigheten av å videreutvikle Merkeordningen for Bærekraftig reisemål som i dag er det beste alternativet for en helhetlig og bærekraftig utvikling av reisemålene i Norge.
Reisemålsledelse/destinasjonsledelse
Reisemålsledelse og destinasjonsledelse blir brukt om hverandre. Innledningsvis er det viktig å presisere at bruken av begreper som betyr det samme brukes mer konsekvent for å redusere sjansen for forvirring og gi grunnlag for egne tolkninger.
Utvalget legger i rapporten frem det de refererer til som en ny modell for organisering av bærekraftige norske reisemål. DFN støtter opp utvalgets begrunnelse og hovedmodell, og er enig i at disse tiltakene vil imøtekomme utfordringene destinasjonsselskapene møter i dag tilknyttet mandat, organisering og finansiering. DFN ser positivt på innstillingen om at det er kommunene som skal ha det overordnede ansvaret med å etablere en reisemålledelse og at reisemålstrategier og -planer må inn i det kommunale planverket. DFN er også enig i at reisemålledelsen i fellesskap skal utarbeide mål, strategier og prioriteringer for utviklingen av reisemålet, hvor næringsutvikling, besøksforvaltning og lokalsamfunnsutvikling blir satt i sammenheng.
«Reisemålsledelse handler om å definere og koordinere utviklingen av et mer bærekraftig reiseliv på reisemålet. Reisemålsledelsen er en bredt sammensatt gruppe med deltagere fra privat, offentlig og frivillig sektor og eventuelt andre aktører i lokalsamfunnet, som samarbeider for å oppnå visjonen og målene for reisemålet»
DFN ser det som uheldig at utvalget ikke konkretiserer modeller for organisering av reisemålsledelsen. Det er forståelse for at dette vil kreve en større utredning, men DFN ser ikke at man kan basere en modell på at kommuner skal ta det overordnede ansvaret for reisemålsledelsen uten å vurdere mandat, rollefordeling og hvordan man sikrer et felles kunnskapsgrunnlag som sikrer en bærekraftig utvikling på reisemålet.
Reisemålene i DFN opplever at det er varierende kompetanse rundt reisemålsutvikling og ikke minst reisemålsledelse i kommunene. På reisemål som består av flere kommuner kan det også være forskjeller. Å gi kommunene et overordnet ansvar for reisemålsutviklingen og reisemålsledelsen vil sikre en demokratisk og formell forankring, men ikke nødvendigvis en bærekraftig utvikling. Det blir derfor viktig å sikre at reisemålsutviklingen i kommunene bygger på etablert kunnskap, og påse at de som innehar nødvendig kompetanse og sitter tett på næringen og deres behov blir gitt oppgaven.
Destinasjonsselskapene blir løftet frem som en mulig deltager i reisemålsledelsen, men ikke anbefalt som en ledende aktør, selv om det i NOUen blir presisert at destinasjonsselskapene har et bredt nedslagsfelt og er viktig på de destinasjonene der de er operative. Rapporten gir en god utredning rundt hvilke utfordringer destinasjonsselskapene opplever tilknyttet reisemålledelse og bærekraftig utvikling har, men tydeliggjør likevel ikke destinasjonsselskapene sin rolle inn mot den «nye modellen».
DFN mener destinasjonsselskapene har kunnskap, erfaringer og nettverk som er avgjørende for at man skal lykkes med en bærekraftig omstilling i reiselivet, da spesielt de som jobber mot Merkeordningen. Utviklingen av reiselivet er sterkt knyttet opp mot den øvrige samfunnsutviklingen, og DFN ser det som svært viktig å tydeliggjøre destinasjonsselskapenes rolle inn i dette arbeidet, på tross av ulik form og struktur. Man bør også sikre at det blir tatt hensyn til ulike samarbeidsmodeller mellom reisemålsledelse på kommunalt nivå og reisemålsledelse som strekker seg over større regioner og flere kommuner.
DFN vil også poengtere at etableringen av en reisemålsledelse ikke er nytt for mange av reisemålene. Gjennom Merkeordningen for Bærekraftig reisemål har mange jobbet med en bred forankring og felles strategi for reisemålet. Dette er krav som allerede ligger i merkeordningen, selv om det der kalles destinasjonsledelse og ikke reisemålsledelse. Det er opparbeidet mange erfaringer på de ulike reisemålene hvor den største utfordringen kanskje har vært at man ikke har en formalisert modell, men har funnet måter å løse det på.
DFN anbefaler at man må bygge på eksisterende erfaringer og kunnskap som ligger i Merkeordningen for Bærekraftig reisemål når man snakker om en ny modell, og for å få med alle reismål mener DFN man bør vurdere hvem som kan være søker og eier av merket. I Merkeordningen er mye satt i system og det ligger dokumentasjon på over 80 indikatorer inne i en felles portal i tillegg til den erfaringen de ulike reisemålene har. DFN ser det som kritisk og nødvendig at det tas utgangspunkt i dette i den videre arbeidet for å sikre helhetlig modell for reisemålsledelsen der også destinasjonsselskapenes rolle blir tydeliggjort. Destinasjonsselskapene er per i dag kommunens viktigste samarbeidspartner på kompetanse i reiselivet
Besøksforvaltning
Besøksforvaltning innebærer å utvikle strategier og benytte ulike verktøy for å forebygge og unngå uønskede konsekvenser av besøk på naturmiljø, kulturmiljø og/eller lokalsamfunn og øke den sosiale, kulturelle, økonomiske og miljømessige verdiskapingen av besøk. Utvalget mener at det er avgjørende å styrke besøksforvaltningen i Norge for å sikre en bærekraftig utvikling av reisemål og lokalsamfunn. Besøksforvaltning er et sentralt element i både lokalsamfunnsutvikling, reisemålsutvikling og naturforvaltning.
Utvalget mener at det er viktig å opprettholde allemannsretten og den frie ferdselsretten av hensyn til både nasjonal identitet og folkehelse. Utvalget vil imidlertid påpeke at manglende ressurser til besøksforvaltning kan føre til at direkte reguleringer må tas i bruk for å styre ferdselen. Utvalgets forslag om å styrke besøksforvaltningen og finansieringen av denne, er derfor viktige tiltak for å unngå at allemannsretten må vike i områder med stort besøkstrykk noe DFN stiller seg bak.
I Norge har nasjonale myndigheters innsats når det gjelder besøksforvaltning vært rettet mot «ikoner» som nasjonalparker og nasjonale turiststier. Nå er det imidlertid behov for å innlemme besøksforvaltning i lokalsamfunnsutvikling, reisemålsutvikling og natur- og kulturmiljøforvaltning på mer generell basis. Samtidig må innsatsen på besøksforvaltning økes vesentlig. Det er behov for en nasjonal, tverrdepartemental innsats for å utvikle og samordne virkemidler som incentivordninger, kompetansetiltak og lovgivning.
Utvalget peker gjennomgående på kommunenes sentrale rolle i arbeidet med besøksforvaltning. Dette nettopp for å sikre balansen mellom vern, bruk og utvikling noe DFN ser som svært viktig.
DFN stiller seg bak utvalgets anbefaling om å samordne virkemidler og utvikle en nasjonal veileder for utvikling av besøksstrategier samt sikre at disse er forankret i kommunale planer. Det er på reisemålet verdiene skapes og konsekvensene merkes, og det er her innsatsen også bør styrkes. Det vises ellers til Miljødirektoratets veileder i besøksforvaltning for mye besøkte naturområder hvor mye allerede er gjort. I arbeidet med en veileder bør det også ses på føringer for villcamping og juridiske spørsmål rundt kanaler (informasjonskanaler og betalingsapper for camping) som oppfordrer til camping i sårbare områder uten noen som helst form for lokal kunnskap.
Finansiering av fellesgoder/Besøksbidrag
Reisemålsutvalget foreslår en statlig innkreving av besøksbidrag (på inn- eller utreise til/fra Norge) som belastes transportleddet, hvor kommunen(e) må ha etablert en reisemålsledelse der næringa, frivilligheten og lokalsamfunnet er med. I tillegg må de ha en vedtatt besøksstrategi som grunnregel for å gjøre kommunene søkeberettiget hos fylkeskommunene som skal forvalte midlene i ordningen. DFN stiller seg bak at det må være en reisemålsledelse og vedtatt strategi på plass og henviser til at det bør settes krav til rammeverk for bærekraftig reisemålsutvikling. Når det kommer til administrasjon av en nasjonal ordning, er DFN redd en slik ordning vil dra ut i tid å etablere. I tillegg er DFN redd det blir en overbyråkratisering og dyr prosess rundt søknader og behandling av disse.
Utvalget ønsker også å prioritere hele landet, og ikke bare pressområdet. Dette med et mål om å spre trafikk mellom reisemål. DFN mener et viktig prinsipp for innføring av besøksbidrag er behovet for ivaretakelse og tilrettelegging av spesielt sårbare pressområder/reisemål og stiller seg tvilende til reisemålsutvalgets resonnement rundt spredning av trafikk.
DFN oppfatter utvalget sitt forslag om en nasjonal ordning for besøksbidrag basert på betaling ved innreise til Norge, forvaltning gjennom fylkeskommunene og fordeling til utvikling av fellesgoder i hele landet som en løsning for generell fellesgode- og reiselivsutvikling. Dette er ikke en løsning for bærekraftig besøksforvaltning og tilrettelegging av sårbare natur- og kulturressurser og lokalsamfunn med stort besøkspress og avgrensede ressurser. Utvalgets forslag oppfattes derfor som en strategisk tilnærming til generell nasjonal reiselivsutvikling, og ikke som er forslag for nødvendig besøksforvaltning i sårbare områder og ber om at lokale piloter igangsettes raskt for å prøve ut ordninger for innkreving av besøksbidrag og finansiering av fellesgoder i spesielt utsatte områder. Erfaring fra pilotene må gi input til kriterier for forvaltning av fellesgodene for de kommuner som viser en målrettet satsning gjennom et godt strategisk arbeid og satsing på reiseliv og lokalsamfunn.
Transport
Reisemålsutvalget anbefaler:
• Å videreutvikle og styrke en digital og sammenhengende nasjonal reiseplanlegger med gjennomgående rute- og billettmuligheter i hele landet og med alle transportselskaper.
• Å harmonisere takstsystemet bedre slik at besøkende kan reise sømløst med samme billett på tvers av fylkesgrenser
• At fylkeskommuner i regioner med mye reiselivsaktivitet må ta høyde for besøkendes transportbehov i anbudsgrunnlaget for offentlig kjøp av transporttjenester
• At sesongvariasjoner for reiseaktiviteten til internasjonalt reisende bør inngå i etterspørselsvurderinger ved planlegging og drift av kollektivtransport
• Å styrke bærekraftige og energieffektive kollektivtilbud, som for eksempel jernbanetilbudet
• Å opprette særskilte ruter for kollektivtransport i høysesong, identifisert av reisemålene, finansiert over besøksbidraget.
DFN støtter utvalgets mening om at det må bli enklere for besøkende å ta klimavennlige valg når det gjelder transport, og at dette blant annet bør gjøres ved å videreutvikle og styrke en digital og sammenhengende nasjonal reiseplanlegger med gjennomgående rute- og billettmuligheter i hele landet og med alle transportselskap. Derfor støtter DFN også utvalgets forslag om at takstsystemet bør harmoniseres bedre slik at besøkende kan reise sømløst med samme billett på tvers av fylkesgrenser.
Reiselivsnæringen er definert som en fremtidsnæring også i Nord-Norge. Skal vi håndtere den forventet økte etterspørselen i fremtiden med et mest mulig bærekraftig transporttilbud må utbygging av transporttilbud prioriteres også i Nord-Norge. DFN er ikke enig med utvalget i at et utvidet kollektivtilbud skal kunne finansieres gjennom et besøksbidrag eller av reiselivsnæringen. Dette er en offentlig oppgave som må løses og det bør settes krav til, og ikke en anbefaling om, at reiseliv blir inkludert i anbudsgrunnlaget til fylkeskommunene om en ønsker å sikre et transporttilbud.
DFN mener også en bedre koordinering for å utnytte potensialet som ligger i samhandling og samkjøring av tilbud mellom kommersielle og offentlige aktører bør utredes. Det bør også legges til rette for at knutepunkts-stopp skal kunne benyttes av kommersielle leverandører så vel som de offentlige. Transporten inn til regionene er et annet viktig punkt som ikke er omtalt i vesentlig grad i utvalgets utredning.
Cruise
DFN stiller seg bak utvalgets tilrådninger for cruise og anbefalingen om å lage en nasjonal veileder. DFN vil peke på helheten på reisemålet, ikke kun cruise alene. Fremtidens reiseliv må ha positiv verdi i alle dimensjonene innenfor bærekraft både for næringsaktører, lokalsamfunn og innbyggere. DFN mener at krav til norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann ikke er tilstrekkelig utredet.
Cruise har i lang tid vært en omdiskutert form for reiseliv, og har også i stor grad vært definert utenfor øvrig reiseliv. For å oppnå en helhet på et reisemål eller en destinasjon som har cruise er det viktig at cruise blir sett på som en del av reiselivet. Det er viktig med en helhetlig plan for å styre utviklingen på et reisemål slik at antall besøkende dimensjoneres ut fra kapasitet. Cruise bør derfor være en naturlig del av reisemåls- og besøksstrategiene på reisemålet og ligge under reisemålsledelsen. Merkeordningen for Bærekraftig reisemål har i sine retningslinjer et sett med indikatorer knyttet opp mot cruise og bør tas med i videre utvikling av en nasjonal veileder. DFN mener Norge bør ha en nasjonal cruisestrategi – som henger godt sammen med den nasjonale reiselivsstrategien – og som lokale destinasjoner/havner kan bygge sine lokale strategier og planer på.
Utvalget mener at Norge som skipsnasjon må være i front for å kreve utslippsfrie skip, og på denne måten være en pådriver for å sette fart på omstillingen til en mer bærekraftig cruisenæring. DFN stiller seg bak utvalgets om at nullutslippskravet i verdensarvfjordene bør stilles i norske farvann. Uten det vil man bare bidra til at cruisetrafikken flytte seg til andre områder. Gradvis innføring er avgjørende, slik at cruiserederier, verft og lokalsamfunn kan tilpasse seg, ellers kan små lokalsamfunn miste et viktig inntektsgrunnlag.
Utvalget mener også at reisemålsledelsen på norske cruisereisemål bør legge til rette for økt bruk av lokale leverandører, lokale guider og kortreist mat. DFN stiller seg bak dette, men det oppleves en økning i bruken av egne ressurser for opplevelser på land fra rederienes sider. Dette gjelder eget utstyr og egne guider som guider etter manus fra tours escorts fra skipene. De benytter ikke autoriserte guider og besøker heller ikke attraksjoner eller aktiviteter som medfører lokal verdiskaping. Den eneste ressursen de bruker er busser fra busselskap som kanskje heller ikke er lokal. I en nasjonal veileder bør det derfor arbeides frem bærekrafts-guidelines for norske cruisedestinasjoner slik at de lokale havnene og destinasjonsselskapene får veiledning og støtte i dette arbeidet. Her kan det hentes erfaring fra destinasjoner som har jobbet med guidelines, tålegrenser og strategier for cruise. Eksempler på destinasjoner i Nord-Norge som har jobbet med det er Svalbard og Lofoten.
Med vennlig hilsen
Destinasjonsforum Nord
Visit Alta AS Katja Pettersen
Visit Bodø Ann-Kristin Rønning Nilsen
Visit Hammerfest AS Sten Harald Norund Hansson
Visit Harstad AS Jan-Erik Kristoffersen
Visit Helgeland AS Kitt Grønningsæter
Visit Kirkenes Region SA Ola Pedersen
Visit Lyngenfjord AS K. Richard Paulsen
Visit Narvik AS June Sollund
Visit Nordkapp AS Martin Hansen
Visit Senja Region SA Julie Lauritzen
Visit Svalbard AS Ronny Brunvoll
Visit Tromsø-Region AS Lone Helle
Visit Vesterålen AS Astrid Berthinussen
Destination Lofoten AS Line Renate Samuelsen