Høringssvar fra Interkommunalt politisk råd i Lillehammer-regionen

Høringssvar fra Interkommunalt politisk råd i Lillehammer-regionen til

NOU 2023:10 - Leve og oppleve - Reisemål for en bærekraftig fremtid

Destinasjonsselskapene Visit Lillehammer og Nasjonalparkriket Reiseliv med kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringsaker, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lom, Skjåk, Dovre og Lesja representerer en av landets viktigste reiselivsregioner med flaggskip som blant annet Hafjell og Kvitfjell alpinsenter, Kulturfestivalen Peer Gynt, World Cup Kvitfjell, Birkebeiner-arrangementene, Hunderfossen Eventyrpark, Besseggen, Galdhøpiggen, nasjonalparkene Rondane, Jotunheimen og Dovrefjell.

Reiselivsnæringen er en av de viktigste kildene til verdiskaping og sysselsetting i Gudbrandsdalen. Halvparten av alle ansatte innen næringslivet i Lillehammer og Gudbrandsdalen er ansatt innenfor det store reiselivet, som også omfatter fritidsboligsegmentet. Reiselivet er en avgjørende driver for samfunnsutvikling i by og bygd.

I Lillehammer og Gudbrandsdalen har vi samlet oss bak en felles Masterplan for reiseliv «Gudbrandsdalen 2030». Denne vil sammen med Handlingsplan «Gudbrandsdalen 2030» som de 12 kommunene står bak, danne et særdeles godt grunnlag for en framtidig reisemålsledelse for vår region.

Destinasjonsselskapene stiller seg samlet bak behovet for å formalisere kommunenes reisemålsledelse og besøksforvaltning i samarbeid med næringen og andre aktuelle aktører lokalt og at dette er tilpasset lokale forhold og forankret i kommunene.

Reisemålsledelse

I arbeidet med reisemålsledelse må destinasjonsselskapenes rolle og betydning defineres. Det må også stilles tydelige krav til destinasjonsselskapenes størrelse og kompetanse, enten i form av omsetning, geografisk utstrekning eller andre faktorer med mål om å styrke samarbeidet mellom ulike destinasjoner på tvers av kommunegrenser i det som for gjestene oppfattes som en og samme region.

Vi mener også at det må på plass enda tydeligere definisjon av hva som menes med reisemålsledelse sammenlignet med det etablerte begrepet destinasjonsledelse. Begrepet destinasjonsledelse ble blant annet innført etter standard 3.0 i merkeordningen for bærekraftig reisemål. Det må tydeligere presiseres om reisemålsledelse er noe annet, eller om det er det samme som destinasjonsledelse.

Besøksforvaltning

Vi mener det må tydeliggjøres at det skal stilles krav til forpliktende samarbeid mellom reiseliv og verneområdeforvaltningen. Dette for å sikre god dialog mellom reiselivet og forvaltningen som oppleves nyttig og konkret for begge parter. Hvis ikke dette beskrives klart og tydelig, så vil det ikke ligge ansvar for noen, og vil dermed "koke bort". På denne måten mener vi at både vern og lokal verdiskaping og lønnsomhet vil sikres.

Nasjonalparkriket Reiseliv skal starte et hovedprosjekt støttet av Miljødirektoratet og Innlandet fylkeskommune, som omhandler «forpliktende samarbeid mellom reiseliv og forvaltning». Dette prosjektet mener vi egner seg som et nasjonalt pilotprosjekt.

Besøksbidrag

Vi stiller oss positive til utvalgets skisse til løsning der besøksbidrag legges på transportleddet. Som utvalget poengterer er det mange destinasjonsselskap som opplever manglende langsiktig finansiering samtidig som selskapene møtes med forventninger om at de skal gjøre flere oppgaver enn det de får betalt for. Det må derfor etableres en forutsigbar ordning som sikrer at deler av besøksbidraget går direkte til finansiering av destinasjonsselskapene, der selskapene som dekker større regioner med vedtatt reisemålsledelse prioriteres.

Vi er av den klare oppfatning at forvaltingen av besøksbidragene må ivaretas med færrest mulig fordyrende og byråkratiske mellomledd.

Transport og tilgjengelighet

Destinasjonene sliter med å finansiere gode bærekraftige mobilitetsløsninger. Det må derfor etableres en direkte sammenheng mellom innkrevingen av besøksbidrag og finansiering av lokale, regionale og nasjonale mobilitetsløsninger tilpasset de besøkendes behov.

I den kommende masterplanen for reiselivet i Lillehammer og Gudbrandsdalen, er en av fem hovedstrategier at det skal arbeides aktivt for sømløs lavutslippstransport med mål om å i enda større grad enn i dag å kunne oppnå målet om et lavutslippsreiseliv og Norges overordnede klimamål. Det arbeides blant annet med å øke kapasiteten på Dovrebanen og prosjektet Entre Øyer er i etablering for å skape mobilitetsløsninger som tar både besøkende og boende sømløst fra dør til dør. Prosjektet tar sikte på å samle privat og offentlig sektor til tett samarbeid får å få på plass mobilitetsløsninger til beste for innbyggerne, besøkende og naturen. Prosjektet egner seg som nasjonalt pilotprosjekt.

Vi stiller oss til rådighet og imøteser videre samarbeid.

Mvh

Anne Kirsti Ryntveit

regionkoordinator