Høringssvar fra Klyngen Innovative Opplevelser

Høringsuttalelse til til NoU 2023:10 «Leve og oppleve - Reisemål for en bærekraftig fremtid» fra klyngen Innovative Opplevelser

Om klyngen Innovative Opplevelser

Innovative Opplevelser er et samarbeid mellom næringslivet ved bedriftene i klyngen, virkemiddelapparatet, og forsknings- og utdanningsinstitusjonene Handelshøgskolen Nord universitet og Nordlandsforskning. Flere destinasjonsselskap er også medlemmer.

Bedriftene som deltar i næringsklyngen Innovative Opplevelser holder til i Nordland, dvs i regionene Lofoten, Vesterålen, Ofoten, Salten og Helgeland samt på Svalbard. Klyngen har vært aktiv siden 2008, og har også hatt mange år som status Arena-klynge. I dag har klyngen i overkant av 50 medlemsbedrifter. Klyngens visjon er "sammen skal vi begeistre våre gjester med opplevelsesprodukter i verdensklasse". I praksis betyr det videreføring av nettverksaktiviteter som:

· Norsk Opplevelseskonferanse

· Studieturer

· Nettsider & nyhetsbrev

· Felles kompetanse- og utviklingstiltak for medlemmene

· Deltakelse i felles innovasjons- og utviklingsprosjekter.

· Samarbeid med bedriftsnettverk, FoU-miljøer og andre utviklingsprosjekter.

Nettverket deltar også i råd og utvalg som berører viktige saker for den videre utviklingen av det opplevelsesbaserte reiselivet i nord.

Overordnet innspill

Innledningsvis vil vi berømme utvalget for et godt arbeid. Vi mener rapporten fanger opp helheten og bredden i reiselivets økosystem, at den bygger på en god situasjonsforståelse og etablerer et viktig mål og verdigrunnlag. Vi ser også at den på en god måte adresserer de store mulighetene og utfordringene som ligger i omstillingen til en næring som både utvikler seg selv og i større grad bidrar til utvikling av gode lokalsamfunn.

Reisemålsledelse og roller

Slik vi forstår det er utvalgets overordnede grep å etablere en finansieringsordning som er tilgjengelig for reisemål som har en strategi og reisemålsledelse som sikrer bærekraftig utvikling og god besøksforvaltning. Vi mener dette forslaget har en god logikk, der man stiller krav til planmessighet og gjennomføringsevne på reisemålene og kobler dette til en finansieringsløsning. Vi mener dette vil bidra til en mer kvalifisert og kunnskapsbasert utvikling, der både kommuner, reiselivsaktører og andre interessenter mer aktivt må velge om de vil satse på reiseliv eller ikke. Vi stiller oss derfor bak dette som hovedgrep. Vi ser imidlertid at det er enkeltelementer som må vurderes nærmere, og at man som prinsipp må gi rom for lokale tilpasninger og ulikheter i behov og ressurser. Vi trenger også mer proaktive, systematiske og kunnskapsbaserte konsekvensvurderinger av reiselivsutviklingen i seg selv og av hvordan reiselivet påvirkes av utviklingen i andre sektorer.

Basert på klyngens erfaring fra arbeidet på en rekke reisemål i Nordland samt Svalbard, finner vi det særlig positivt at utvalget peker på kommunenes rolle i reiselivsutviklingen. Vi tenker da særlig på behovet for at strategier og reisemålsledelse forankres i det kommunale planverket. Vi mener at dette vil bidra til åpne prosesser, kobling mot lokalsamfunnsutvikling samt økt forutsigbarhet og gjennomføringsevne. Vi ser imidlertid at en forutsetning for å lykkes er at den enkelte kommune har kunnskap og ressurser til å jobbe med reiselivsutvikling. Dette er ikke alltid tilfelle i dag. Vi anbefaler derfor at det gjennomføres tiltak som bygger opp rundt dette. Se for eksempel tiltak 18 i den nasjonale reiselivsstrategien.

For at reiselivet skal kunne gjøre nytten som jobbskaper og lokal verdiskaper må en også ha med seg det markedsmessige perspektivet. Kommunene må altså anerkjenne at reiselivsutvikling og attraksjonsbygging er et fag som krever spesialkompetanse, ikke minst i omstillingen for å trekke til seg besøkende med høyest mulig verdiskaping og lavest mulig fotavtrykk gjennom året. I dette ligger også at det kan være hensiktsmessig å delegere oppgaver til destinasjonsselskaper eller andre aktører på reisemålet. Her kan også klynger være med å trekke lasset og ta en rolle. Det handler om å få til en bedre og mer forpliktende og kunnskapsbasert samhandling mellom reiseliv og kommune, der en ivaretar både markeds- og samfunnsperspektivet. En kunnskapsbasert samhandling forutsetter også økt forskning og innovasjon av FoU-aktørene sammen med reiselivet og andre berørte sektorer.

Verdigrunnlaget

Innovative Opplevelser gir sin tilslutning til rapportens verdigrunnlag og stiller seg bak hovedtesen rapporten er bygd på: «Reiselivet må utvikles på en måte som skaper attraktive lokalsamfunn både for lokalbefolkningen og de besøkende. Videre mener utvalget at et bærekraftig reiseliv må kunne skape verdier og lønnsomme bedrifter uten at det nødvendigvis kommer flere besøkende.»

Klyngen er også enige i de tre hovedprinsippene som rapporten foreslår:

1. Det etableres en reisemålsledelse som er tilpasset lokale forhold og forankret i kommunene.

2. Reisemålsledelsen får i oppdrag å drive strategisk besøksforvaltning og håndtere utvikling og drift av fellesgoder på det enkelte reisemål, basert på en bredt forankret besøksstrategi.

3. Arbeidet med reisemålsledelse, besøksforvaltning og fellesgoder finansieres gjennom et besøksbidrag som hentes inn nasjonalt, men som forvaltes regionalt og lokalt.

Her vil vi anføre at man trenger øremerkede midler på alle nivåer for å lykkes med å etablere nye systemer og løsninger.

Besøksbidrag

Når det gjelder besøksbidrag (pkt 3), understreker klyngen nødvendigheten av at besøksbidraget hentes inn nasjonalt eller gjennom transportsektoren og ikke legges på de enkelte overnattingsbedriftene. Bidraget må videre være obligatorisk, ikke frivillig, for å sikre tyngde og rettferdighet i ordningen. Vi stiller oss derfor positive til forslaget om et besøksbidrag ved innreise til et geografisk område. Vi tror imidlertid - på samme måte som utvalget - at det er klokt å teste ut dette gjennom en pilotordning. Rent prinsipielt kan det dessuten være bedre å prøve ut ulike typer pilotløsninger, og ikke konkludere med hvilken modell som er best før man har mer kunnskap.

Transport og tilgjengelighet

Klyngen slutter seg videre til utvalgets forslag om at fylkeskommuner som har reisemål med mange tilreisende, bør inkludere reiselivets transportbehov i anbudsgrunnlaget for offentlig kjøp av transporttjenester. Videre at fylkeskommunene i større grad bør prioritere samhandling mellom ulike sektorer som har betydning for reiselivet. Her vil vi føye til at de politiske prioriteringene ofte står mellom reiseliv på den ene siden og lovpålagte oppdrag som skole- og syketransport på den andre når anbudene skal svares opp. For at reiselivet ikke alltid skal trekke det korteste strået i slike prioriteringer, anbefaler vi at man forsøker å se transportsystemene i et nytt lys gjennom å initiere ett eller flere innovasjonsprosjekter som kan finne nye løsninger på området til beste for alle parter. I dette perspektivet vil også transportbehov knyttet til bolyst, stedsutvikling og tiltrekning av arbeidskraft være viktig å få fram ved siden av verdiskapingen direkte knyttet til reiseliv.

Konsesjonsordninger

Klyngen stiller seg bak utvalgets forslag om å innføre konsesjonsordninger for kommersielle aktører som et verktøy for å styre ferdsel i områder med sårbare naturkvaliteter. Dette er særlig relevant i områder med stort press på natur- og dyreliv eller der sikkerhetsrisikoen er høy. (Hensynet til tradisjonelt egenorganisert og frivillighetsbasert friluftsliv må selvsagt ivaretas ved innføring av konsesjonsordninger.) Det oppleves som særlig problematisk når utenlandske bedrifter kapitaliserer på norsk natur, og legger igjen lite annet enn søppel.

En konsesjonsordning kan bidra til å få oversikt over hvilke aktører som driver med kommersiell virksomhet i sårbare naturområder og gjennom det sikre at lovverk og sikkerhetskrav overholdes. En slik oversikt har man ikke alle steder i dag. Ved en slik løsning kan man også legge til rette for profesjonalisering blant aktørene og bidra til konkurranse på like vilkår. Det er også viktig å se dette punktet i sammenheng med godkjenningsordning for guider og/eller bedrifter.

Godkjenningsordning for guider

Utvalget anbefaler å starte opp arbeidet med å utvikle en nasjonal godkjenningsordning for lokal- og regionguider, turledere og fjellførere, i samarbeid med friluftsorganisasjonene (jf. Hurdalsplattformen) så snart som mulig. Det gir klyngen sin tilslutning til, men her vil vi anføre at man samtidig må se på mulighetene for en godkjenningsordning på bedriftsnivå, ikke bare individuelle godkjenninger. For å nå målene om sikker ferdsel og ryddige forhold må man profesjonalisere og ansvarliggjøre bedriftene som driver naturbaserte opplevelser og har ansatte guider. Derfor trenger vi også sertifiseringer og/eller kvalitetssikringssystemer på organisasjonsniv, som Varde.

«Varde opplevelseskvalitet» er utviklet gjennom forskning og innovasjon der mange opplevelsesbaserte bedrifter har medvirket med erfaring og testing sammen med forskere. Det er også inspirert av kvalitetssystem i andre land. En satsning på kvalitet og bærekraft trenger gode ordninger både på indvid- og organisasjonsnivå. Det bør derfor også støttes opp om «Varde opplevelseskvalitet», samt bærekraftmerking på organisasjons- og destinasjonsnivå.

Kompetanseøkning

Det bør lages ordninger for kompetanseøkning innen bærekraft, regenerativ turisme, økologisk økonomi, samarbeidsmodeller (inkludert living labs), folkeforskning, besøksforvaltning og lignende. Kompetansetiltakene må være tilrettelagt for ulike målgrupper, da reiselivets aktører har ulike behov og ulike ressurser (mht finansiering, tid, interesser ol). Eksempel på ulike aktører er små opplevelsesbedrifter, store overnattings- og transportbedrifter, kommuneansatte, destinasjonsselskaper med videre.