Svar fra Viken fylkeskommune – Høringssvar: NOU 2022: 18 Mellom mobilitet og migrasjon – Arbeidsinnvandreres integrering i norsk arbeids- og samfunnsliv

Viken fylkeskommune svarer på denne høringen med utgangspunkt i sitt lovpålagte ansvar knyttet til det regionale integreringsarbeidet, kvalifisering av innvandrere, og integrering i sivilsamfunnet, samt ut ifra andre direkte berørte tjenester. Høringssvaret baserer seg på utvalgets anbefalinger hentet fra kapittel 18.

Kapittel 18 – utvalgets anbefalinger

18.2.7 Utvalgets anbefalinger oppsummert

Utvalget anbefaler en oppskalering av bransjeprogrammene for kompetanseutvikling med sikte på blant annet å styrke tilbudene om norskopplæring. Dette kan skje gjennom opprettelse av nye bransjeprogrammer, eller gjennom en utvidelse av eksisterende bransjeprogram til å i større grad også omfatte norskopplæring.

Svar: Viken fylkeskommune støtter forslaget om at bransjeprogrammene i større grad også omfatter opplæring i norsk. Arbeidsinnvandring er med på støtte bedrifters behov for arbeidskraft og ved å utvide mulighetene innenfor bransjeprogrammene til også å gjelde opplæring i norsk så økes forutsetningene for bransjeprogrammet opprinnelige mål om å bidra til å øke deltakelsen i kompetanseutvikling, øke bransjenes tilgang på relevant kompetanse og gi ansatte, ledige og permitterte tilgang på nødvendig kompetanse slik at de er bedre rustet til å mestre omstillinger.

Utvalgets flertall anbefaler at det innføres en lovfestet rett til modulbasert norskopplæring for bosatte EØS-borgere, arbeidsinnvandrere fra tredjeland og deres familiemedlemmer, regulert i integreringsloven, men mot depositum for deltakelse i første modul og en betydelig grad av egenbetaling for senere moduler. Regulering og konkret innretning må utredes nærmere, og en eventuell innføring av lovendring følgeevalueres.

Utvalgets mindretall anbefaler ikke å gi arbeidsinnvandrere en lovfestet rett til norskopplæring, men isteden at tilbudet styrkes gjennom å utvide eksisterende ordninger for norskopplæring.

Svar: Viken fylkeskommune støtter at det innføres en lovfestet rett til modulbasert norskopplæring for nevnte grupper. Det forutsettes at staten fullfinansierer tiltaket dersom fylkeskommunen får ansvaret. I NOU’en påpekes det hvor sårbare arbeidsinnvandrere kan være avhengig av konjunkturer. En lovfestet rett kan sikre arbeidsinnvandrere norskopplæring som kan gjøre at de står sterkere, for eksempel som arbeidssøkere til nye bransjer og i foreldrerollen; i skole/hjemsamarbeidet norsk skole vektlegger og som deltakere i frivilligheten. Samtidig vil ordningen bidra å gi alle arbeidsinnvandrere, uavhengig av bransje og arbeidsgiver, mulighet til å få norskopplæring opptil morsmålsnivå i norsk. Flerspråklighet er en ettertraktet kompetanse i flere bransjer, bl.a. helsesektoren. Arbeidsinnvandrere som ønsker å formalisere fagutdanningen sin i Norge, må avlegge fag/svenneprøve på norsk. Det innebærer at kandidaten mestrer norsk godt. Viken fylkeskommune foreslår at botid kan legges til grunn ved vurdering av egenbetaling.

Utvalgets flertall anbefaler at det bør vurderes å stille krav om at arbeidstakere i HMS-utsatte bransjer, som for eksempel bygg og anlegg, behersker et felles språk på yrkesrettet basisnivå, når slike språkferdigheter anses å være nødvendig for å ivareta hensyn til helse, miljø og sikkerhet. I mange tilfeller vil dette i praksis kunne innebære et krav om grunnleggende norskkunnskaper.

Svar: Viken fylkeskommune støtter forslaget om å stille krav om at arbeidstakere i HMS-utsatte bransjer behersker et felles språk på yrkesrettet basisnivå.

Utvalget anbefaler at det settes av midler til å utvikle en portal med digitalt kartleggingsverktøy for norskferdigheter, til bruk både ved inntak til og underveis i norskopplæringen.

Svar: Det kan være hensiktsmessig å utvikle et digitalt kartleggingsverktøy for norskferdigheter. Det bør i utgangspunktet også kunne benyttes for å kartlegge elevenes norskferdigheter i den ordinære videregående opplæringen. I Viken tar vi utgangspunkt i det europeiske rammeverket for språk, for å sette nivåer på språkutvikling, et slikt verktøy mener vi bør bygge på denne standarden. Våre videregående skoler har ønsket seg et felles kartleggingsverktøy, men det er essensielt at det er enkelt, og ikke for intrikat og tidkrevende å ta i bruk. Det er gitt tilbakemeldinger på at Udirs kartleggingsverktøy er altfor omfattende. Kompetanseheving på denne kartleggingen må også være en del av denne nasjonale satsningen.

Halvparten av utvalget anbefaler at alle arbeidsinnvandrere, inkludert EØS-borgere og deres familiemedlemmer, gis en lovfestet rett til opplæring i samfunnskunnskap, som kan gjennomføres i løpet av det første året i Norge. En egenandelsordning bør vurderes.

Svar: Viken fylkeskommune støtter utvalgets anbefaling at alle arbeidsinnvandrere, inkludert EØS-borgere og deres familiemedlemmer, gis en lovfestet rett til opplæring i samfunnskunnskap. Det forutsettes at staten fullfinansierer tiltaket dersom fylkeskommunen får ansvaret. Viken fylkeskommune savner en utredning av muligheten til å opprette et fellestilbud som kan bestå av velkomsttilbud og opplæring i samfunnskunnskap. Et fellestilbud kan redusere utgifter, administrasjonskostnader og spare tid for deltakere. Opplæringen i 75 timer samfunnskunnskap skal gjennomføres innen ett år og på et språk deltakeren forstår, og er inndelt i tre moduler: 1. Utdanning, kompetanse og arbeidsliv, 2. Familie, helse og hverdagsliv og 3. Norge før og nå. Hver av modulene har et sett av kompetansemål og et timeomfang på 25 timer. Velkomst- og introduksjonstilbud som foreslås kan inkludere lignende temaer. I tillegg til assistanse i forbindelse med nødvendige registreringer har arbeidsinnvandrere behov for informasjon om blant annet velferds- og helserettigheter, boligmuligheter, skole, språkopplæring, utdanning, idretts- og fritidsaktiviteter og aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner. Tilbudet bør være tilrettelagt for målgruppen som er i arbeid. Egenbetaling vurderes enten for alle eller som en differensiert ordning hvor for eksempel botid kan tas i betraktning.

Utvalget anbefaler at det utvikles en nasjonal veileder rettet mot kommuner, arbeidsgivere og andre aktører med gode grep og løsninger for hvordan man kan ta imot arbeidsinnvandrere og deres familier på en god måte. Utvalget vurderer at IMDi og fylkeskommunene bør samarbeide om å utvikle veilederen.

Svar: Viken fylkeskommune støtter utvalgets anbefaling om å utvikle en nasjonal veileder og deres vurdering om at veilederen bør utvikles i samarbeid mellom IMDI og fylkeskommunene.

Utvalget anbefaler at fylkeskommunene gis et ansvar for å koordinere velkomsttilbud til arbeidsinnvandrere i fylkets kommuner, i tett dialog med kommunene selv, regionale statlige aktører som politi, Skatteetaten og NAV, og med partene i arbeidslivet, næringslivsaktører og frivillige organisasjoner.

Svar: Viken fylkeskommune støtter utvalgets anbefaling om å gi fylkeskommunen et koordinerende ansvar overfor velkomstilbud til arbeidsinnvandrere i fylkets kommuner. Dette er en naturlig forlengelse av det lovpålagte ansvaret for det regionale integreringsarbeidet, og det pågående samarbeidet med kommuner, NAV, Skatteetaten, næringslivsaktører og frivillige organisasjoner, samt flere. Velkomsttilbudet ved ankomst vil bidra til å forhindre arbeidslivkriminalitet og sosial dumping som er et område Viken fylke er opptatt av. Viken fylkeskommune støtter også utvalgets forslag om en egen tilskuddsordning der kommunene kan søke om midler til velkomstilbud med fylkeskommunen som forvalter av tilskuddsordningen, som presisert i kapittel 19 om økonomiske og administrative konsekvenser. Det forutsettes at koordineringsarbeidet og tilskuddsordningen fullfinansieres fra staten.

Utvalget anbefaler at forslaget om å etablere en nasjonal fagmyndighet for oversetting i offentlig sektor følges opp og utredes nærmere.

Svar: Viken fylkeskommune støtter forslaget om å etablere en nasjonal fagmyndighet for oversetting i offentlig sektor følges opp og utredes nærmere.

Utvalget anbefaler at det gjennomføres en helhetlig digital satsing for å nå ut til nyankomne innvandrere med nødvendig og relevant informasjon for å delta i norsk arbeids- og samfunnsliv. Som en del av satsingen bør det utvikles en velkomst-app med tilhørende nettportal. Det bør først gjennomføres et forprosjekt for hele den digitale satsingen, hvor relevante brukergrupper og arbeidslivets parter involveres.

Svar: Viken fylkeskommune støtter utvalgets anbefaling om å gjennomføre en helhetlig digital satsing for å nå ut til nyankomne innvandrere med nødvendig og relevant informasjon for å delta i norsk arbeids- og samfunnsliv, i første omgang gjennom et forprosjekt. I et slikt forprosjekt kan det være hensiktsmessig å inkludere fylkeskommunene, som er blitt foreslått å koordinere velkomsttilbudet overfor arbeidsinnvandrere.

Utvalget anbefaler at det gjøres en vurdering av om tilskuddsordningen til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner bør styrkes økonomisk for å kunne nå ut til flere lokale innvandrerorganisasjoner. Det bør også vurderes om ordningen bør utvides til å gjelde flere kommuner, eller om den bør føres tilbake til fylkeskommunen.

Svar: Viken fylkeskommune støtter forslaget om at tilskuddsordningen til integreringsarbeid i regi av lokale frivillige organisasjoner bør styrkes økonomisk og at denne bør nå ut til flere enn de totalt 40 kommunene som forvalter dette tilskuddet i dag. IMDi forvalter tilskudd til nasjonale prosjekter. Fylkeskommunen har det regionale ansvaret og det lokale perspektivet når det gjelder integrering og det vil derfor være hensiktsmessig at ordningen overføres til fylkeskommunene. Rapporten fra Ideas2evidence og Agenda Kaupang: «Utredning av kompetansesentre for frivillig innsats for integrering», anbefaler å styrke fylkeskommunens rolle som et regionalt kompetansesenter for frivilligheten. Fylkeskommunen har gjennom forskrift til integreringsloven ansvar for integrering i sivilsamfunnet og frivilligheten, men mange av virkemidlene har blitt værende igjen hos IMDi. Flere av disse virkemidlene vil styrke det regionale utviklingsarbeidet på integrering i frivilligheten. I lys av fylkeskommunes portefølje er det derfor naturlig at tilskuddsordningen overføres til fylkeskommunene og med full økonomisk kompensasjon.

Utvalget anbefaler at det arrangeres regionale integreringskonferanser i alle landets fylker for å bidra til en bedre lokal og regional forankring.

Svar: Viken fylkeskommune støtter forslaget om at det arrangeres årlige regionale integreringskonferanser i alle landets fylker for å bidra til bedre lokal og regional forankring. Med bakgrunn i det overførte ansvaret for regional oppfølging av integrering til fylkeskommunene fra 01.01. 2020, vil vi anbefale at ansvaret for å arrangere regionale integreringskonferanser legges til fylkeskommunen. Rapporten fra Ideas2evidence og Agenda Kaupang: «Utredning av kompetansesentre for frivillig innsats for integrering», anbefaler å styrke fylkeskommunens rolle som et regionalt kompetansesenter for frivilligheten. Fylkeskommunen har gjennom forskrift til Integreringsloven ansvar for integrering i sivilsamfunnet og frivilligheten, men mange av virkemidlene har blitt værende igjen hos IMDi. Flere av disse virkemidlene vil styrke det regionale utviklingsarbeidet på integrering i frivilligheten. I lys av fylkeskommunes portefølje er det derfor naturlig at de regionale integreringskonferansene blir en fylkeskommunal oppgave. Det forutsettes at det følger ressurser til oppgaven.

Utvalget anbefaler at det utredes nærmere hvordan et formalisert kontaktpunkt for dialog mellom nasjonale myndigheter og innvandrerorganisasjoner best kan ivaretas.

Svar: Viken fylkeskommune støtter en utredning med mål om å etablere et nasjonalt organ som ivaretar og fremmer innvandrerbefolkningens interesser. En slik utredning bør imidlertid ta i vurdering at Kontaktutvalget mellom Innvandrerne og myndigheter (KIM) ble nedlagt i 2014. Utredningen bør ta utgangspunkt i at innvandrerne er en heterogen gruppe med har i dag andre behov, muligheter og kontaktpunkter med storsamfunnet og myndigheter enn det innvandrerne på 1970 og 80-tallet hadde. Det er behov for et organ som fungerer som et bindeledd mellom nasjonale myndigheter og innvandrerne. Et eventuelt nytt organ må ha politisk støtte, reell politisk påvirkningsmulighet og være et fungerende støtteapparat i form av sekretariat og budsjett.

Utvalget anbefaler at det i kommuner hvor det ikke er etablert fora for dialog med innvandrerbefolkningen, bør vurderes å etablere slike fora. Vurderingen må tas på bakgrunn av blant annet befolkningsstørrelse og andel innvandrere i befolkningen. Lokale myndigheter bør etterstrebe at innvandrerrådene eller andre fora som blir valgt for dialog mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene, så langt det er mulig representerer innvandrerbefolkningen i lokalsamfunnet. Dette innebærer at arbeidsinnvandrere bør inkluderes i regioner der de utgjør en større gruppe.

Svar: Viken fylkeskommune støtter anbefalingen. Etablerte møte- og dialogarenaer bidrar til økt tillit og nettverk begge veier. Slike arenaer er nyttige som instrumenter for å bygge gjensidig tillit og dialog, men også i krevende situasjoner. Covid-19-pandemien har med all tydelighet vist at møte- og dialogarenaer representerer verdifulle ressurser i kriser. Fylkeskommunen kan i kraft av sin rolle være pådriver for at flere kommuner utarbeider mål og tiltak for å sikre bedre representasjon av innvandrerbefolkningen lokalt. Fylkeskommunen kan videre bidra med å fasilitere dialogarenaer og samlinger, hvor vi sammen med kommunene finner de beste løsningene for å sikre bedre representativitet som gjenspeiler mangfoldet lokalsamfunnet.

18.3.4 Utvalgets anbefalinger oppsummert

Utvalget anbefaler at arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet følges opp med konkrete tiltak for å styrke bistanden til arbeidsinnvandrere som opplever utnyttelse, og at samarbeidet med arbeidslivsorganisasjoner og organisasjoner i sivilsamfunnet om tiltak overfor arbeidsinnvandrere styrkes og koordineres.

Svar: Viken fylkeskommune støtter forslaget. I Viken fylke har vi nulltoleranse mot sosial dumping, svart økonomi og annen arbeidslivkriminalitet og har derfor inngått en samarbeidsavtale med Skatteetaten som skal gi Viken et bedre beslutningsgrunnlag for å velge seriøse leverandører og underleverandører.

Utvalget anbefaler å styrke Arbeidstilsynets mulighet til å foreta risikobaserte tilsyn, gjerne uanmeldte, og sanksjonere lovbrudd i arbeidslivet. Dette kan bidra til et ryddigere arbeidsliv og motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Svar: Viken fylkeskommune støtter forslaget om å styrke Arbeidstilsynets mulighet til å foreta risikobaserte tilsyn, gjerne uanmeldte, og sanksjonere lovbrudd i arbeids livet. Det gir et viktig forebyggende signal til arbeidsgivere og et støttende signal til utsatte arbeidere. Det kan også bidra til å styrke vertikal tillit blant de mest sårbare.

Utvalgets flertall anbefaler at Rettshjelpsutvalgets forslag om å prioritere saker om lønnsinndrivelse følges opp. En slik utvidelse av rettshjelpsordningen på arbeidsrettssaker vil kunne bidra til å forebygge sosial dumping.

Svar: Viken fylkeskommune støtter forslaget om å følge opp forslaget om å prioritere saker som omhandler lønnsinndrivelse. Det gir et viktig forebyggende signal til arbeidsgivere og et støttende signal til utsatte arbeidere. Det kan også bidra til å styrke vertikal tillit blant de mest sårbare.

Utvalget anbefaler at det legges opp til en større satsing for å øke fagorganiseringen blant arbeidsinnvandrere og andre arbeidstakere i bransjer med lav organisasjonsgrad. Satsingen bør ta utgangspunkt i pågående arbeid i organisasjonene, både på arbeidstaker- og på arbeidsgiversiden, og erfaringer med sentrale tiltak fra myndighetene. Trykket bør også opprettholdes i arbeidet med å rekruttere flere arbeidsinnvandrere på alle nivåer, inkludert i tillits- og lederverv.

Svar: Viken fylkeskommune støtter forslaget og vil fremheve at medbestemmelsesapparatet i norsk arbeidsliv for en stor del er regulert gjennom partssamarbeid og at deltakelse i en fagorganisasjon bidrar til forståelse av hvordan arbeidslivet er regulert og hvilke rettigheter og plikter som pålegges partene. Økt rekruttering av innvandrere kan også gi fagorganisasjonene bedre kunnskap om innvandreres behov, og bidra til å styrke vertikal tillit hos innvandrere.

Utvalget anbefaler en vurdering av muligheten for å utvide norskopplæringstilbudet i NAV slik at tilbudet kan dekke flere som trenger det, inkludert arbeidsinnvandrere.

Svar: Viken fylkeskommune støtter forslaget om å utvide norskopplæringstilbudet i NAV slik at tilbudet kan dekke flere som trenger det, inkludert arbeidsinnvandrere.

Utvalget anbefaler at den aktive arbeidsmarkedspolitikken og NAVs tiltaksapparat styrkes, med vekt på kompetanseheving, slik at flere av dem som står uten jobb, kan få arbeidsrettet bistand og kvalifiseres til arbeid.

Svar: Viken fylkeskommune støtter forslaget om å styrke NAVs tiltaksapparat slik at flere som står uten jobb kan få arbeidsrettet bistand og kvalifiseres til arbeid.

18.4.4 Utvalgets anbefalinger oppsummert

Utvalget anbefaler å styrke innsatsen for å legge til rette for at flere voksne innvandrere kan gjennomføre fag- og yrkesopplæring. Dette innebærer også å styrke systemet og kapasiteten for realkompetansevurdering slik at flere kan få en kortere vei til fagbrev.

Svar: Viken fylkeskommune støtter forslaget om å styrke kapasiteten og forenkle systemet for realkompetansevurdering, slik at flere kan få fagbrev raskere. Viken fylkeskommune har i dag samarbeid med NAV om kvalifisering av innvandrere til fag– og yrkesopplæring. Målet med opplæringen er at deltakerne skal gå over i varig arbeid. Erfaringen er at språkkompetanse tar tid å tilegne seg, og at deltakerne trenger tid i bedrift/norsk arbeidsliv for å bli attraktive for arbeidslivet.

Utvalget anbefaler at informasjon om utdanningssystemet og godkjenningsordninger i Norge bør inkluderes i velkomst-appen med tilhørende nettportal, se nærmere omtale i 18.2.4. Denne informasjonen bør også tas med inn i velkomstilbudene som utvalget anbefaler at utvikles regionalt.

Svar: Viken fylkeskommune støtter betydningen av tilgjengelig informasjon på nettsider og i apper. Samtidig er dagens godkjenningsordninger komplekse, og hva den enkelte kan få godkjent er ikke nødvendigvis standardisert. En slik informasjon vil dermed bli generell. God fysisk veiledning er også nødvendig.

Utvalget anbefaler at det utredes hvordan formålene med de forskjellige frivillige godkjenningsordningene kan tydeliggjøres, og hvordan potensielle søkere kan veiledes slik at de velger den godkjenningsordningen som passer med deres hensikter

Svar: Viken fylkeskommune støtter anbefalingen.

Utvalget anbefaler at det gjennomføres flere forvaltningstilsyn med kommunenes og fylkeskommunenes forvaltning av opplæringslova §§ 2-8 og 3-12 om særskilt språkopplæring, og at det vurderes om det bør bli et av tilsynsområdene i neste tilsynsperiode. Dette vil styrke regelverksetterlevelsen på området.

Svar: Viken fylkeskommune har utarbeidet egne retningslinjer for skolenes praktisering av opplæringsloven § 3-12 og har egen rutine for oppfølging. Det fattes vedtak ved alle skoler og på alle utdanningsprogram. Antall vedtak avspeiler elevtallet og innvandrerandel i skolenes inntaksområde. Generelt vil Viken fylkeskommune understreke at tilsyn er viktig for å sikre at lovverket praktiseres riktig slik at elevens rettigheter ivaretas. Like viktig er kompetanseutviklingstiltak innenfor andrespråkspedagogikk, kulturforståelse og arbeid med integrert språk- og fagopplæring. Det samme gjelder tilgang på tospråklige lærere. Skolene må ha kompetanse så de settes i stand til å ivareta opplæringsbehovet til den enkelte elev.

Utvalget anbefaler at det utredes nærmere om det bør innføres nasjonale standarder for hvordan norske kommuner og fylker skal ta imot nyankomne elever.

Svar: Viken fylkeskommune støtter at det utredes nærmere om det bør innføres en nasjonal standard for mottak av nyankomne elever. Ordningen kan bidra til å øke kvaliteten i veiledningen av den enkelte og at det tilrettelegges for mer skreddersydde opplæringsløp. Barn av arbeidsinnvandrere kommer ofte på sensommer/tidlig høst. Viser til kap. 7 i NOU 2022-18, hvor kombinasjonsprogram løftes som en mulighet for disse elevene. Det er løpende inntak såfremt det er kapasitet. Vikens erfaring er at disse elevene i flere tilfeller ikke får plass i kombinasjonsprogram, og kjenner til at flere sitter hjemme med “livet på vent” i påvente av tilbud, noen venter opptil ett år. Å styrke ordningen med en standard vil etter vårt skjønn anerkjenne gruppen 16-18 år med fullført grunnskole fra hjemlandet, bedre enn dagens ordning, hvor ingen har plikt til å tilby norskopplæring til denne gruppa elever. Viken fylkeskommune kjenner til at noen kommuner gir disse elevene tilbud om norskopplæring mot en kostnad. Hvem som skal ha plikten til å gi norskopplæring, mener vi er hjemkommunen til den enkelte. Det er i kommunene kompetansen til å gi nybegynneropplæring i norsk, i stor grad også er. Modulbasertopplæring fra høsten 2024 vil antakelig lette noe på denne utfordringen, såfremt det blir løpende inntak, men behovet for å lære grunnleggende norsk vil fremdeles være en essensiell del av opplæringen.