Høringssvar fra Norges Geologiske Undersøkelse

Høringssvar fra NGU TIL NOU 2022:3
På trygg grunn – bedre håndtering av kvikkleirerisiko

Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger Norges geologi og sprer kunnskap om den. NGU har også ansvaret for drift og videreutvikling av Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG). Dette er byggesteiner i en mer effektiv håndtering av kvikkleirerisiko.

NGU har gitt innspill til Gjerdrumutvalget underveis i deres arbeid. En medarbeider ved NGU har også vært med i utvalget. NGU mener utvalget har gjort et grundig arbeid som peker på dagens utfordringer og muligheter for forbedringer, og det haster å iverksette tiltak. NGU støtter alle hovedpunktene i NOU’en, og ønsker spesielt å påpeke behovet av mer og bedre kunnskap om geologi og grunnforhold.

NGU vil her framheve tre sentrale tiltak hvor NGU har en særlig viktig rolle å spille:

1. Mer og bedre kartgrunnlag
2. Bedre tilpassede kartprodukter og -metoder
3. Innmeldingsplikt for grunnundersøkelser (NADAG)

1. MER OG BEDRE KARTGRUNNLAG

Kvartærgeologiske kart er grunnleggende for at NVE skal kunne utvikle aktsomhets- og farekart for områder under marin grense. Det er også et helt nødvendig underlag for kommunene i deres arbeid med arealplaner, og for byggherrer og konsulenters bygg- og infrastrukturprosjekter.

NGU har i etterkant av skredet i Gjerdrum i 2020 utarbeidet en kvartærgeologisk kartleggingsplan som beskriver status for hva som er kartlagt, hva som ikke er kartlagt, og hva som er viktig å prioritere i nær og fjern framtid. Kartleggingsplanen viser at store deler av landet ikke har kvartærgeologiske kart i god nok kvalitet eller i tilfredsstillende målestokk. Den viser at det i tillegg til nykartlegging også er behov for kvalitetsheving i områder som allerede er kartlagt, der gamle produkter ikke holder dagens standard. Det kommer tydelig fram at det trengs en kraftig opptrapping av kvartærgeologisk kartlegging. Dette vil ikke kunne dekkes innenfor NGUs nåværende bevilgning.

2023-2025: NGU har utarbeidet en skisse til et tre-årig opptrappingsløp (se vedlegg til høringssvaret) som viser hvordan man kan øke kapasiteten på kvartærgeologisk kartlegging ved nyansettelser og opplæring. Det er begrenset hvor fort dette kan gå, da kvartærgeologisk kartlegging er tid- og kompetansekrevende. Dessuten utdannes det svært få kvartærgeologer, og det er begrenset hvor mye kartlegging studentene lærer under studiene - slik at mye må læres som ansatt ved NGU. Det er derfor viktig å samarbeide med utdanningsinstitusjonene for å øke tilgangen til kvalifisert arbeidskraft på lenger sikt. I den samme perioden vil man også kunne gjøre noe nykartlegging hvor man tar tak i noen høyt prioriterte områder. Man kan også heve kvaliteten på et utvalg eksisterende kart som relativt raskt kan oppdateres til tilfredsstillende nivå. Dette vil øke kvaliteten i noen sentrale områder og vise verdien av gode kart og data for NVE, kommunene og andre aktører.

Det tre-årige opptrappingsløpet er tenkt som en forberedende fase, på veien fram mot et nasjonalt kartleggingsprogram. Den vedlagte beskrivelsen er kun en skisse, for å vise hvordan denne fasen kan se ut. Per i dag har NGU 5 årsverk på kvartærgeologisk kartlegging, og totalkostnaden for denne type kartlegging er ca. 10 millioner per år. Det er mulig å firedoble kapasiteten i løpet av tre år. Dette vil medføre en firedobling av kostnaden, altså 40 millioner totalt per år. Men det er først når opplæringsfasen er ferdig at man får full effekt av de nye medarbeiderne. På lenger sikt vil det bli nødvendig å øke kapasiteten ytterligere, for å få en tilfredsstillende framdrift.

2024-2025: NGU samarbeider nå tett sammen med NVE, Kartverket og andre institusjoner med et satsningsforslag: Geosats24 – Kvikkleire. Søknaden om støtte til denne satsningen vil bli sendt inn i november 2022. Dette er en toårig pilot, hvor man ønsker å gjøre en komplett kartlegging av et geografisk avgrenset område, inkludert alle datasett som trengs i forbindelse med forebygging av kvikkleireskred. Hensikten med piloten er å danne grunnlaget for et nasjonalt program for tilsvarende kartlegging av hele landet.

2026->: Når piloten er ferdigstilt, anbefaler NGU at det settes i gang et nasjonalt kartleggingsprogram med tverrdepartemental finansiering av de viktigste datasettene knyttet til håndtering av kvikkleirerisiko, inkludert kvartærgeologiske kart.

2. BEDRE TILPASSEDE KARTPRODUKTER OG -METODER

Et godt kunnskapsgrunnlag er avgjørende for å kunne ta riktige beslutninger, og gi et mest mulig realistisk kostnadsbilde for arealutvikling. Kommuner og andre har ikke gode nok verktøy per i dag.

2023-2025: Som en første fase, for å komme opp med løsninger som kan gi god nytte på kort sikt, anbefaler NGU å ta utgangspunkt i eksisterende datasett, selv om de kan være noe mangelfulle, for å utforske nye muligheter for å oppfylle kommunenes behov for informasjon. NGU og NVE bør kjøre et samarbeidsprosjekt om å utvikle nye, lett tilgjengelige kartprodukter som er bedre enn de som finnes i dag. Man bør også forbedre eksisterende kartprodukter som brukes til å håndtere kvikkleirerisiko.

2024-2025: Geosats24 – Kvikkleire (piloten) inneholder også tiltak knyttet til kartprodukter og metoder:

For å dekke kommunenes behov for informasjon om grunnforhold i forbindelse med arealplanlegging trengs det tilpassede kartprodukter. Et eksempel er det eksisterende kartproduktet «Mulighet for marin leire». Det er behov for intuitive kart som gir informasjon om tidligere og mulige framtidige skredhendelser, og hvor det er nødvendig med mer grunnundersøkelser. Disse kartproduktene bør være basert på bl.a. kvartærgeologisk informasjon, terrengmodeller, kontinuerlig oppdaterte høydedata, hydrogeologi, geotekniske og geofysiske grunnundersøkelser, og analyser av tidligere hendelser.

Videre anbefaler NOU-en overvåking av erosjon og terrengendringer basert på detaljerte høydedata for å kunne oppdatere faregraden til kvikkleiresonene, og for å oppdage mulige fareområder for å kunne sette i gang sikringstiltak i tide. NGU besitter viktig kompetanse for å bidra til metodeutvikling innenfor disse temaene i tett samarbeid med NVE og andre.

2026 ->: Kartprodukter og metoder utviklet i piloten bør så videreforedles og spres ut i hele landet i form av et nasjonalt kartleggingsprogram. Dette vil altså favne både kartlegging, kartprodukter og metoder knyttet til forebygging av kvikkleireskred.

3. INNMELDINGSPLIKT FOR GRUNNUNDERSØKELSER (NADAG)

Data fra grunnundersøkelser er helt sentrale i forebygging av kvikkleireskred og for å motvirke alvorlige konsekvenser av kvikkleireskred. En innmeldingsplikt vil føre til at slik viktig informasjon blir mer tilgjengelig for alle som trenger den. NGU støtter derfor forslaget i NOU'en om innmeldingsplikt for geotekniske grunnundersøkelser. En lovfestet innmeldingsplikt vil likevel ikke ha tilbakevirkende kraft, og dermed ikke omfatte eksisterende data. Her ligger det et ansvar hos kommuner, etater og konsulenter for å levere inn det de har slik at det kan komme fellesskapet til gode. Som et minimum bør data og rapporter som er betalt av det offentlige være offentlig tilgjengelige, men det vil kunne bli nødvendig at staten setter av årlige midler slik at konsulenter kan betales for arbeidet med å levere dataene til NADAG.

Utviklingen av NADAG har siden oppstarten vært et spleiselag mellom NGU, NVE, Statens vegvesen og Bane NOR. Drift finansieres av NGU. En lovpålagt innmeldingsplikt vil føre til større leveranser av data og økte kostnader til utvikling og datalagring, bl.a. knyttet til nye datautvekslingsformater. Det blir da nødvendig med en mer robust finansieringsmodell for drift og videreutvikling, med finansiering over statsbudsjettet.

Vedlegg: Skisse til 3-årig opptrappingsløp for kvartærgeologisk kartlegging ved NGU