Høringssvar fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET

Høringssvar fra Det Matematisk-Naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo

NOU 2022:3 På trygg grunn – Bedre håndtering av kvikkleirerisiko

Det Matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (MN-UiO) omfatter brede grunnforskningsmiljøer innen geofag, kjemi og fysikk. Dette er miljøer som innehar fundamental kompetanse og innsikt relevant for problemstillingene og forslagene som reises i NOU 2022:3.

MN-UiO anser generelt at Gjerdrumutvalgets arbeid dekker mye av dagens utfordringer og muligheter for forbedringer.

MN-UiO anser også at mange av vurderingene, anbefalingene og forslagene om kvikkleire er fornuftige. Når det gjelder utvalgets overordnede samfunnsmessige forslag (kartlegging, overvåking, forskning, utdanning, kompetanse etc.) støtter MN-UiO disse.

Som en grunnforskningsinstitusjon vil MN-UiO i dette høringssvaret i hovedsak knytte kommentarer til kunnskapsgrunnlaget utvalget bygger på i sin forståelse av kvikkleiredannelse.

Historisk er mye av den fundamentale kunnskapen som den rådende ingeniør-/geotekniske tilnærmingen til kvikkleireproblematikk bygger på, utviklet av geokjemikere/geologer ved vårt fakultet i nært samarbeid med Norges geotekniske Institutt (NGI) samt internasjonale kolleger hovedsakelig fra Canada og Sverige. Dette arbeidet ble i hovedsak utført fra 1940 tallet fram til ca. 1980. Etter den tid har kunnskapsutviklingen knyttet til kvikkleireproblematikk og identifikasjon hovedsakelig vært et geoteknisk anliggende.

Utvikling av en bedre fundamental forståelse av de fysiske, kjemiske og sedimentologiske prosessene (forvitring, transport, avsetning, materialstruktur, hydrogeologi) knyttet til avsetning og dannelse av kvikkleire, har ikke vært et prioritert forskningsområde etter ca. 1980. Årsaken til dette er antakelig at man har ansett tilgjengelig innsikt var/er tilstrekkelig for geoteknisk håndtering av kvikkleire.

Utvalgsarbeidet reflekterer dette, og fremstillingen av de mer fundamentale prosessene knyttet til kvikkleiredannelse er på noen områder ikke i overenstemmelse med dagens forståelse av avsetningsprosesser og materialforståelse.

Utvalget tar forbilledlig til orde for å bøte på manglende kunnskap innen feltet ved å anbefale en mer tverrfaglig tilnærming til forskning og utvikling. Forslagene til utvalget vitner likevel om at det er et stykke å gå før viktigheten av en bred integrert (hydro)geologisk – geoteknisk tilnærming til kvikkleireproblematikken kan gjenoppstå.

En slik tilnærming må baseres på en fysisk forståelse av hvordan finkornete sedimenter (leire) dannes og hvordan mikrostruktur (partiklenes form, fordeling mineralogi og pakking) påvirker prosesser som drenering og kompaksjon i slike avsetninger.

Forståelsen av disse parameterne er i dag på et helt annet nivå innen andre sedimentologiske systemer enn det som virker å være tilfellet innen kvikkleireforståelse.

Nytten av å undersøke sedimentologien til kvikkleireavsetninger basert på forskningsfrontens prosessforståelse er at dette kan gi en bedre innsikt i fordeling og utbredelse av potensielt kvikke avsetninger. Arkitekturen til potensielt kvikke avsetningene er også lite undersøkt. Arkitekturen vil også være styrt av de sedimentologiske prosessene og vil styre hydrogeologien i avsetningene og dermed også potensialet for saltutvasking etter avsetning.

Momentene over illustrerer noen av de uutnyttede kontaktpunktene mellom fundamental forståelse av geologiske/sedimentologiske prosesser relevant for kvikkleire og den ingeniørmessige tilnærmingen til samfunnsutfordringene som kvikkleire representerer.

MN-UiO vil derfor avslutte med å oppfordre til en bred prioritering av kompetansebygging innen feltene geofare/miljøgeofag generelt og kvikkleireproblematikk spesielt i forbindelse med at det skal legges fram en langtidsplan for forskning og høyere utdanning i nærmeste framtid.

NOU 2022:3 påpeker på en forbilledlig måte viktigheten av utvikling av et best mulig kunnskapsgrunnlag for en bedre håndtering av kvikkleirerisiko.