Høringssvar fra Innlandet fylkes eldreråd

Dato: 14.05.2023

Høringsinnspill fra Innlandet fylkes eldreråd:

Høringsfrist: 15.05.2023

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-nou-2023-2-fremtidens-apotek-fleksibelt-og-forsvarlig/id2962825/

Innlandet fylkeskommunale eldreråd har tatt utgangspunkt i apotekerlovens formålsparagraf, sitat:

«Denne lov har til formål å sikre forsvarlig utlevering av legemidler til sluttbruker. Den skal medvirke til riktig legemiddelbruk i befolkningen og til god tilgjengelighet i alle deler av landet til legemidler og farmasøytiske tjenester som har god kvalitet og rimelig pris».

Det fremstår som bekymringsfullt at medisinberedskapen i Norge mer eller mindre ikke er til stede. Den erkjennelsen må sees i sammenheng med hvordan tilgangen på apotekertjenestene er for norske brukere.

1.

Legemiddelproduksjonen i Norge ble i stor grad lagt ned i 2013.

I Arbeiderparti-/ Senterparti-regjeringens Hurdalserklæring, side 62, kommer det frem, sitat:

«Utrede etableringen av et nasjonalt farmasiselskap som kan stimulere til norsk legemiddel- og vaksineproduksjon».

Innlandet fylkeskommunale eldreråd mener at dette er en sak som må ha høy prioritet. I beredskapssammenheng er det ikke forsvarlig å stå uten muligheter og kompetanse til å produsere - for mange - livsviktige medisinske hjelpemidler.

2.

Norsk Medisinaldepot AS (NMD), tidligere statseid monopolbedrift, ble etter EØS-regelverket definert til at dette er en tjeneste som kunne konkurranseutsettes og solgt i 2001.

Ved utbruddet av covic-19-pandemien i 2019, opplevde man hvilken sårbar situasjon Norge befant seg i, gjennom at det ikke fantes lager på viktig medisinsk utstyr i Norge. Det er uakseptabelt. Eksempelvis medførte det at prisen for munnbind steg med flere hundre prosent over natten.

Vi mener at det må etableres et medisinsk lager i Norge ut fra beredskapshensyn, og for at sykehus, helsehus, apotekene m.fl. skal være sikret best mulig tilgang til medisiner til enhver tid – også i krisetider.

3.

Etter EØS-regelverket er apotekvirksomhet definert til at den kan konkurranseutsettes. Alle apotekkjedene i Norge eies i dag av utenlandske selskaper.

I dag kan man oppleve at apotekene er utsolgt på medisiner – også reseptbelagte – og det kan ta dager og uker før de får ny forsyning. Dette er ikke forsvarlig.

De frittstående apotekselskapene i Norge, er i dag avhengig av legemiddelgrossistkjedene for å få tilgang på medisiner til sine butikker. Det sier seg selv at det er umulig for de frittstående apotekene å konkurrere med de store internasjonale kjedene, så lenge de internasjonale kjedene får eie både grossistleddet og majoriteten av butikkene.

Innlandet fylkeskommunale eldreråd mener at etablering av et eget farmasiselskap, og et eget medisinaldepot vil redusere avhengigheten til utlandet, sikre trygghet og tilgang på medisiner til befolkningen. Videre må det være slik at man gjeninnfører tilberedelsesplikt i apotekene i løpet av 24 timer – dersom apotekene går tom for medisiner. Dagens transportsystemer for post, pakker og gods – hvor det kan ta inntil 5 virkedager å få sendt et brev fra en kant av byen til annen – understeker behovet.

4.

På NRK dagsrevyen den 05. januar 2023 presenterte Forbrukerrådet en rapport som viste at nær 4 av 10 innbyggere ikke har digital kompetanse. Det vil si at mange står uten mulighet til å kunne benytte seg av Helse Norge sine tjenester eller til å bestille apotekervarer via netthandel.

Fra 2010 ble det åpnet opp for salg av respektfrie apotekvarer via nettet (online-, internett-, eller digitale apotek, samt via apper). Fra 2016 ble det åpnet opp salg også av reseptbelagte apotekvarer via nett. Disse varene kan man enten bestille via post, eller ved leveranse på døren. Som nevnt, kan leveringstiden ofte være flere dager etter at «pakke over natten-løsningen» forsvant.

Innlandet fylkeskommunale eldreråd mener at det til enhver tid bør være universelle løsninger på omsetning av legemiddelprodukter. Som eldreråd er vi særlig opptatt av hvordan denne problemstillingen virker og kan forårsake problemer for våre aller eldste.

Maksimal utnyttelse av digitale løsninger kan virke besnærende for mange, men for de med kognitiv svikt, syns- og bevegelseshemmede skaper det vansker. Det ansees som brudd på alminnelige menneskerettigheter dersom det ikke legges til rette for gode universelle løsninger uavhengig av hvor man bor i landet.

Aage Willy Jonassen, leder Innlandet fylkes eldreråd