Høring – endring i forskrift om utdanningsstøtte

1. Innledning

Lånekassen viser til Kunnskapsdepartementets brev 13. mai 2022 med vedlagt høringsnotat.

I høringsnotatet foreslår departementet å innta følgende bestemmelse i forskrift om utdanningsstøtte § 1 siste ledd:

«Departementet kan ved krig eller andre alvorlige hendelser gjøre tidsavgrensede unntak fra forskriftens bestemmelser om rett til lån og stipend til utdanning i utlandet. Hendelsene må ha ført til at det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å gjennomføre en utdanning, eller at det ikke er formålstjenlig at studenter får lån og stipend til utdanning i bestemte land.»

Den umiddelbare konteksten for forslaget er behovet for å gjøre enkelte unntak fra forskriften for å ivareta utdanningsstøttepolitiske hensyn som er aktualisert i kjølvannet av krigen i Ukraina. Forslagets rekkevidde strekker seg likevel lenger. I henhold til forslagets ordlyd gis departementet fullmakt til å gjøre unntak fra forskriftens bestemmelser i alle nåværende og fremtidige situasjoner som kan kategoriseres som «krig eller andre alvorlige hendelser».

2. Lånekassens vurdering av forslaget

Lånekassen har innvendinger til forslaget. Etter Lånekassens forståelse av forslaget legges det opp til at departementet ved instruks alene, i kraft av en uspesifisert fullmakt i forskriften, skal kunne gjøre vesentlige unntak fra forskriften. Lånekassen kan ikke se at dette vil utgjøre et tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for Lånekassens vedtak under utdanningsstøtteordningen.

Vi viser i den forbindelse til at endringer i forskrifter, herunder etablering av unntak utover hva en alminnelig ordlydsfortolkning åpner for, skal fastsettes og kunngjøres som forskrift i tråd med reglene i forvaltningsloven kapittel syv.

En instruks fra departementet om nye generelle unntak som skal legges til grunn for Lånekassens vedtak, uten at disse unntakene er gitt et konkretisert uttrykk i en kunngjort forskrift, vil etter vår forståelse ikke oppfylle disse kravene til fastsettelse av forskriftsendringer. Det følger av dette at Kunnskapsdepartementet og Lånekassen er forpliktet av gjeldende forskrift, slik den til enhver tid foreligger i kunngjort stand, inntil denne endres i samsvar med reglene for dette i forvaltningsloven.

Konsekvensen av manglende overholdelse av nevnte krav til fastsettelse av forskrifter, vil kunne bli at forskriften ikke kan påberopes overfor de parter den retter seg mot, jf. forvaltningsloven § 39. Lånekassens eventuelle vedtak, som er truffet i tråd med instruks, men i strid med en rimelig fortolkning av aktuelle bestemmelsers ordlyd i forskrift om utdanningsstøtte, vil da kunne bli opphevet ved en prøvning i klagenemnda eller i domstolene.

3. Støtterett i Russland for gradsstudenter

Kunnskapsdepartementet påpeker i høringsnotatet at regjeringen har fryst forsknings- og høyere utdanningssamarbeidet med Russland inntil videre. Departementet mener det derfor også er viktig å forhindre å gi pengestøtte til russiske institusjoner gjennom utbetalinger fra Lånekassen: «I et brev 4. mars uttalte Den russiske rektorkonferansen (RUR) sin støtte for Russlands president og den russiske hærens invasjonen av Ukraina. Gjennom Lånekassens ordninger gir norske myndigheter støtte til at studenter kan betale skolepenger til utenlandske utdanningsinstitusjoner. Departementet vurderer at en naturlig følge av at utdannings-samarbeidet med Russland fryses, er at norske myndigheter ikke lenger skal gi slik støtte».

Lånekassen støtter dette prinsippet, og ønsker på denne måten å bidra til norske myndigheters sanksjonering av Russland.

Departementet foreslår likevel at Lånekassen skal fortsette å utbetale skolepenger til russiske institusjoner for norske studenter som allerede er i gang med en gradsutdanning i Russland. Lånekassen forstår det slik at dette er av hensyn til studentene som kan få et uønsket avbrudd i en pågående utdanning.

Det er en politisk vurdering om Lånekassen skal fortsette å betale ut skolepenger som går til å finansiere russiske institusjoner mens krigen pågår. Lånekassens innstilling er alltid å ta hensyn til studentene, og forsøke å verne deres rett til utdanning i vanskelige situasjoner. Etter Lånekassens vurdering er det en uheldig løsning å opprettholde kravet om stedbasert utdanning for studenter i Russland fra høsten. Studentene dette gjelder må da oppholde seg i Russland under uforutsigbare og krevende utdanningsforhold, i en situasjon hvor Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Russland - og med den konsekvens at Lånekassen gjennom skolepengestøtten er med på å finansiere russiske institusjoner.