Høringssvar fra Fridtjof Nansens Institutt

Høringssvar fra Fridtjof Nansens Institutt

Dato: 12.11.2020

Fridtjof Nansens Institutt (FNI) takker for muligheten til å kommentere Forskningsrådets rapport «Statlig tildeling av grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern».

Vi ønsker å kommentere på følgende punkter i rapporten.

Definisjonen av indikatoren «nasjonale oppdragsinntekter» (kap. 4.4.3)

FNI mener at det er åpenbare svakheter i oppdragsindikatorens evne til å måle relevans. Vi arbeider på et felt hvor både myndighetene og næringslivet i stor grad har valgt å kanalisere sine forskningsmidler inn i Forskningsrådet. Det dreier seg om felt som miljø, klima, hav og polar, samt russisk og kinesisk politikk – alle høyt prioriterte forskningsområder. Det er uheldig at institutter som opererer på felt hvor finansørene har valgt å gjøre som Forskningsrådet ønsker, nemlig å la Forskningsrådet håndtere fordeling av midlene, kommer dårlig ut fordi tildelingene ikke gir uttelling på grunnbevilgningens oppdragsindikator. Motsatt vil institutter tjene på det dersom deres brukere velger å ikke kanalisere forskningsmidlene via Forskningsrådet.

For de offentlig rettede instituttene, er kvalifiseringsindikatoren tidligere utvidet til å inkludere midler fra handlingsrettede programmer i Forskningsrådet. Disse inntektene vil imidlertid ikke gi uttelling i den foreslåtte indikatoren, ettersom Forskingsrådet tildeler midler på en annen måte enn tidligere. Konsekvensen av dette er at FNI vil skåre lavt på oppdragsindikatoren. Vi opplever at dette er en utilsiktet konsekvens av at Forskningsrådet har fjernet begrepet «handlingsrettede programmer» fra sin utlysningsstruktur.

FNI mener at inntekter fra Forskningsrådets prosjektkategorier med krav til brukerfinansiering eller brukermedvirkning bør telle som oppdragsinntekter, både som resultatindikator og som kvalifiseringsindikator. Inntekter fra disse prosjekttypene vil være en mer målrettet indikator på relevans enn inntekter fra de tidligere handlingsrettede programmene. Inntekter fra følgende prosjekttyper bør kunne telle som nasjonale oppdragsinntekter:

· Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet (KPN-prosjekt)

· Samarbeidsprosjekt

· Andre prosjekttyper med krav til brukerfinansiering eller brukermedvirkning, for eksempel innovasjonsprosjekter, Forskningssentre for miljøvennlig energi, o.l.

Ettersom våre brukere i næringslivet og offentlig sektor i økende grad kanaliserer sine oppdragsmidler til denne typen prosjekter, mener vi at midler fra disse prosjektene er en god indikator på relevans og bør telle som «nasjonale oppdragsinntekter».

I notat av 25.10.2020 om «Flaggrenser for kvalifiseringsindikatorer» anbefaler Forskningsrådet at indikatoren utvides til å inkludere inntekter fra samarbeidsprosjekter finansiert av Forskningsrådet. FNI støtter denne anbefalingen og mener at det nye forslaget fra Forskningsrådet utvider kvalifiseringsindikatoren for nasjonale oppdrag på en god måte.

FNI legger til grunn at samarbeidsprosjekter omfatter alle typer av kompetanse- og samarbeidsprosjekter (KSP) finansiert av Forskningsrådet, herunder kompetansebyggende prosjekt for næringslivet.

FNI anbefaler at inntekter fra andre prosjekttyper med krav til brukersamarbeid (som Forskningssentre for miljøvennlig energi) også inkluderes i indikatoren.

Det er uklart om Forskningsrådet anbefaling om å inkludere samarbeidsprosjekter i indikatoren for nasjonale oppdrag også skal gjelde for resultatindikatoren. På bakgrunn av det vi har skrevet over om relevans mener FNI at:

· Resultatindikatoren for nasjonale oppdragsinntekter bør utvides til å inkludere inntekter fra deltakelse i alle typer samarbeidsprosjekter finansiert av Forskningsrådet.

Med dette grepet måles relevans bedre og riktigere for resultatindikatoren og Forskningsrådet unngår problemet med å måtte operere med forskjellige definisjoner av nasjonale oppdragsinntekter for kvalifiseringsindikatoren og resultatindikatoren.

Antall årsverk utført av forskere og annet faglig personale, faglige årsverk (kap. 4.4.5):

FNI vil advare sterkt mot å heve den nedre grensen på 20 forskerårsverk for å få statlig grunnbevilgning, som Forskningsrådet tidligere har anbefalt. Vi vil påpeke at for et samfunnsvitenskapelig institutt er det ikke nødvendigvis en motsetning mellom å være et relativt lite institutt og å produsere forskning av høy kvalitet og å hevde seg godt i konkurransen om forsknings- og oppdragsmidler. Så lenge forskningsinnsatsen er relativt spisset, konsentrert og målrettet, kan et institutt med 20 forskerårsverk representere et faglig robust og stort forskningsmiljø på sine felter. Vi viser også til at Forskningsrådets evaluering av den samfunnsvitenskapelige instituttsektoren (Februar 2017) ikke anbefaler fusjoner.

I notat av 25.10.2020 anbefaler Forskningsrådet at terskelgrensen på 20 forskeårsverk beholdes. FNI støtter denne anbefalingen.

Vekting av resultatindikatorene (kap. 11.1.3)

FNI mener at oppdragsindikatoren vektes for høyt. Nettopp fordi den er så vanskelig å operasjonalisere, skaper det for stor usikkerhet å vekte den så høyt som 43 %.

FNI mener at publiseringsindikatoren vektes for lavt (30%).

Forskningsrådet skriver at publikasjonspoeng per forskerårsverk anses som en god indikator på vitenskapelig kvalitetsnivå på institusjonsnivå. Den høye vektingen av oppdragsindikatoren i forhold til publiseringsindikatoren vil imidlertid gi langt bedre uttelling for institutter som har en stor andel oppdragsinntekter. FNI mener at oppdragsindikatoren og publiseringsindikatoren burde ha lik eller tilnærmet lik vekt.

Avsluttende kommentar

Oppsummert mener FNI at Forskningsrådets rapport representerer en grundig gjennomgang av grunnbevilgningssystemet og indikatorene som brukes. FNI mener imidlertid at nasjonale oppdragsinntekter alene er et for smalt mål på relevans. Vi støtter Forskingsrådets nye anbefaling (25.10.2020) om å utvide kvalifiseringsindikatoren for nasjonale oppdrag til å inkludere inntekter fra alle typer samarbeidsprosjekter finansiert av Forskningsrådet. FNI mener at definisjonen av nasjonale oppdragsinntekter bør være den samme for kvalifiseringsindikatoren og resultatindikatoren. Vi anbefaler derfor at resultatindikatoren for nasjonale oppdrag utvides til å inkludere inntekter fra deltakelse i alle typer samarbeidsprosjekter finansiert av Forskningsrådet.