Høring om regelverksoppfølging av etterlattereformen i folketrygden

– forslag til lovendringer og forskriftsutkast

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har gjennomgått høringsnotatet med fokus på de nye regler for gjenlevende etterlatte som er uføretrygdet.

Gjenlevendetillegget i uføretrygden

Det er svært beklagelig at Stortinget i 2020 vedtok å avvikle gjenlevendetillegget i uføretrygden, og at endringen gjelder for alle uføre som fra nye regler trer i kraft fyller vilkårene for både uføretrygd og ytelser til etterlatte. FFO er samtidig skuffet over at Støre-regjeringen nå bare viderefører denne vedtatte lovendringen all den tid både Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Stortingets behandling i desember 2020, la inn merknader og forslag om at gjenlevende uføretrygdede må ivaretas på en bedre måte enn slik endringsloven legger opp til.

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at etterlatte som er uføretrygdede, kommer i en enda mer krevende livssituasjon når ektefelle eller samboer faller fra. Mange eldre uføre har store faste og løpende utgifter som følge av sin helsemessige situasjon. Muligheten til å skaffe seg løpende inntekt er tilnærmet lik null for uførepensjonister. Disse medlemmene mener derfor at denne gruppen er blant de som opplagt fortjener en behovsprøvd etterlattepensjon.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer som sikrer at dagens rettigheter til etterlatte uføre videreføres i reglene om ny uføretrygd.»

«Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringssvar fra LO Kommune, LO Stat, Unio, YS og Akademikerne, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) og Pensjonistforbundet om ytelser til etterlatte uføretrygdede. Disse går imot forslaget til regjeringen og mener at uføretrygdede etterlatte fortsatt bør ha rett på et tillegg til uføretrygden. Disse medlemmer slutter seg til disse høringssvarene på bakgrunn av at argumentet om å være selvforsørget av økt arbeidsinnsats, ikke gjelder for personer som er fullt uføretrygdet. Regjeringens forslag vil i praksis medføre at uføre som blir etterlatte, vil få vesentlig dårligere økonomi. Disse medlemmer slutter seg ikke til regjeringens forslag, og anbefaler å gå imot forslaget.»

Vi hadde derfor forventet at regjeringen tok initiativ til å følge opp sin egen politikk ved å foreslå nødvendige lovendringer som sikrer at dagens rettigheter til etterlatte uføre videreføres i reglene om ny uføretrygd. På andre samfunnsområder har regjeringen vist handlingskraft til å endre loven da de kom i regjering, f.eks. knyttet til arbeidslivsbestemmelser.

FFO mener i tråd med det vi spilte inn i høringen i 2017 at gjenlevendetillegget for uføre burde vært videreført som en varig ordning – og ikke tidsbegrenset til 5 år, samt at regelverket burde åpnet for at nye etterlatte med uføretrygd kom inn i ordningen. Om regjeringen hadde lyttet til seg selv hadde den nå foreslått en behovsprøvd etterlattepensjon for uføretrygdede, og fulgt Senterpartiets anbefaling om å gå imot å fase ut gjenlevendetillegget – slik at uføretrygdede etterlatte fortsatt kan ha rett på et tillegg til uføretrygden. I stedet skal nye uføre etterlatte inngå i den nye omstillingsstønaden, som er en helt annen ordning.

Det er imidlertid bra at personer som fram til nye regler har trådt i kraft har fått innvilget uføretrygd og i den forbindelse et gjenlevendetillegg som er avledet av avdødes opptjening, får beholde tillegget fram til fylte 67 år. Samtidig, når tilleggene vil fryses nominelt, betyr det at disse tilleggene dessverre fases ut.

Omstillingsstønaden

Avkorting mot inntekt

Endringsloven regulerer at stønaden ikke skal reduseres hvis arbeidsinntekten på årsbasis er mindre enn halvparten av grunnbeløpet, og ytelsen skal reduseres med 45 prosent av inntekt over halvparten av grunnbeløpet. Uføretrygd skal være likestilt med arbeidsinntekt, men samtidig er det uklart hvordan dette konkret vil bli for etterlatte med uføretrygd. Det er derfor bra at departementet vil komme tilbake til eventuelle nærmere regler om hvordan avkortingen mot inntekt skal gjennomføres når det gis omstillingsstønad samtidig med andre ytelser etter folketrygdloven, herunder hvordan stønaden skal avkortes mot uføretrygd.

FFO vil på det sterkeste be om at etterlatte med uføretrygd i samordningen med omstillingsstønaden må få beholde den muligheten de har i dag til inntekt inntil 0,4 G som et fribeløp før uføretrygden eller stønaden avkortes. Vi avventer videre departementets nærmere konkretisering av regelverket for hvordan stønaden skal avkortes mot uføretrygd, når forslag til dette legges frem.

Aktivitetskravet

Vi forstår forslaget knyttet til aktivitetskrav slik at uføretrygdede som har en 100 prosent uføregrad skal få unntak fra aktivitetskravet, jf.: «dersom vedkommende ikke har noen restarbeidsevne, skal det gjøres unntak fra aktivitetskravet.» Det er bra dette presiseres i forskriften.

Departementet legger til grunn at om den etterlatte har; «sykdom, skade eller lyte som hindrer arbeid eller arbeidsrettet aktivitet tilsvarende minst halvparten av full tid, kan aktivitetskravet oppfylles ved å benytte hele restarbeidsevnen selv om denne er mindre enn halvparten av full tid». I utgangspunktet vurderer vi at det ikke er helt urimelig at etterlatte med gradert uføretrygd også gis et aktivitetskrav. Men samtidig kan et slikt aktivitetskrav føre til utfordringer for den gjenlevende som er ufør. Realitetene i dagens arbeidsliv er at det er krevende å få en tilrettelagt deltidsjobb for gjenlevende uføre som ikke allerede er i arbeid i kombinasjon med trygd. NAV må derfor på banen for å bistå denne gruppen med å få arbeid som er tilpasset helsesituasjonen og tilretteleggingsbehov, slik at det blir mulig å få brukt sin restarbeidsevne.

Man vil også ha tilfeller der den etterlatte for eksempel har 60 % uføretrygd og 30 % arbeid. Skal det da stilles krav om aktivitet også på siste 10 %? Vi mener at når restarbeidsevnen allerede er forholdsvis godt utnyttet, må det ikke legges opp til at det stilles ytterlige aktivitetskrav. Vi viser i den sammenheng til det departementet selv skriver i høringsnotatet:

«Departementet legger opp til at kravet kan praktiseres slik at arbeidsevnen i en periode kan vurderes opp mot den stillingen man har, dersom personen er i jobb."

Vi ber derfor om at det vises fleksibilitet når det gjelder aktivitetsplikten for uføre med en gradert uføretrygd.

Krav til opplysninger

Det foreslås at medlemmer som aktivitetsplikten gjelder for, må melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten hver fjortende dag og gi opplysninger som har betydning for retten til stønaden. Vi mener uføre med restarbeidsevne bør fritas for meldeplikten. Spesielt siden den alminnelige opplysningsplikten etter folketrygdloven § 21-3, skal gjelde personer med aktivitetsplikt.

Vennlig hilsen

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon