Høring – regelverksoppfølging av etterlattereformen i folketrygden. Forslag til lovendringer og forskriftsutkast

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) sender med dette forslag til forskrifter med hjemmel i lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygden (nye etterlatteytelser) på høring. Departementet sender også på høring forslag til presiseringer og korrigeringer av enkelte bestemmelser i endringsloven

Status: På høring

Høringsfrist: 13.10.2022

Vår ref.: 22/2550

Bakgrunn

Stortinget vedtok i desember 2020 en omfattende reform av folketrygdens ytelser til gjenlevende og tidligere familiepleiere, se lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser), i det videre omtalt som endringsloven. Forslaget til reform ble framsatt av Arbeids- og sosialdepartementet i 2020, se Prop. 13 L (2020-2021).

Reformen innebærer en omlegging av folketrygdens ytelser til gjenlevende og tidligere familiepleiere. Hovedtrekkene ved reformen er at folketrygdens pensjon og overgangsstønad til tidligere familiepleiere og gjenlevende ektefelle, registrerte partnere og samboere, erstattes av en tidsbegrenset omstillingsstønad som beregnes etter en fast sats. For mottakere av denne stønaden, vil det som utgangspunkt gjelde et krav om å være i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet. Barnepensjonen legges også om, slik at den beregnes etter faste satser. Videre innebærer reformen at ordningen med å innvilge gjenlevendetillegg og/eller gjenlevendefordeler til uføretrygd og alderspensjon fases ut.

Endringsloven er ikke trådt i kraft. AID jobber ut fra en forutsetning om at endringsloven skal tre i kraft 1. januar 2024.

Før endringsloven kan tre i kraft, gjenstår det en rekke regelverksendringer. I dette høringsnotatet foreslås det korrigeringer i og presiseringer av endringsloven, forskrift til endringsloven, og forskriftsbestemmelser til folketrygdloven kapittel 19 om omregning av alderspensjon til gjenlevende ektefelle. AID vil senere sende forslag til øvrige nødvendige regelverksendringer, slik som for eksempel et forslag til regler om samordning mellom den nye omstillingsstønaden og offentlig tjenestepensjon, på høring.

 

  • Forskrift til endringsloven

Det framgår av endringsloven § 17-7 at personer som skal motta den nye omstillingsstønaden har en plikt til å være i aktivitet med sikte på å komme i arbeid. Det kreves at stønadsmottaker

  • er i arbeid som utgjør minst halvparten av full tid,
  • har meldt seg til Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker,
  • gjennomfører utdanning eller opplæring som utgjør minst halvparten av full tid som Arbeids- og velferdsetaten vurderer er nødvendig og hensiktsmessig for at den gjenlevende skal kunne få eller beholde arbeid, eller
  • etablerer egen virksomhet

 

AID foreslår forskriftsbestemmelser til utfylling av endringslovens bestemmelser om omstillingsstønad til gjenlevende ektefeller og tidligere familiepleiere, se høringsnotatet punkt 4.

AID foreslår å forskriftsfeste visse unntak fra aktivitetsplikten. Unntak foreslås for medlemmer som har omsorg for barn som ikke har fylt ett år, for medlemmer som har omsorg for barn og er forhindret fra å være i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet på grunn av sykdom eller skade hos barnet, og for medlemmer som har barn som krever særlig tilsyn som følge av lyte eller store sosiale problemer og på grunn av omsorgen for barnet er forhindret fra å oppfylle aktivitetskravet. Unntak foreslås videre for medlemmer som er forhindret fra å oppfylle aktivitetskravet fordi vedkommende har barn som mangler en tilfredsstillende tilsynsordning, forutsatt at den manglende tilsynsordningen ikke skyldes medlemmet selv. Dersom medlemmet har sykdom, skade eller lyte som hindrer arbeid eller arbeidsrettet aktivitet tilsvarende minst halvparten av full tid, foreslås det at aktivitetskravet skal kunne oppfylles ved å benytte hele restarbeidsevnen, selv om denne er mindre enn halvparten av full tid. Det foreslås gjort unntak fra aktivitetsplikten i de tilfellene personen ikke har noen restarbeidsevne. Avslutningsvis foreslås det et unntak for persongruppen som er nevnt i folketrygdloven § 17-5 tredje ledd, altså personer født i 1962 eller tidligere (vil endres til 1963, forutsatt ikrafttredelse 1. januar 2024) med svak tilknytning til arbeidslivet. 

Videre foreslår AID forskriftsbestemmelser med nærmere regulering av hva som ligger i kravet om å være reell arbeidssøker i omstillingsstønadens sammenheng, hvilken utdanning som kan godkjennes som nødvendig og hensiktsmessig, med mer, og etablering av egen virksomhet. 

Etter endringsloven § 17-7 tredje ledd kan det stilles krav om at gjenlevende er i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet på full tid. AID foreslår en bestemmelse som fastslår hvilke momenter det blant annet skal legges vekt på ved vurderingen av om det skal kreves at medlemmet er i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet på full tid. AID forutsetter at der disse momentene tilsier arbeid eller arbeidsrettet aktivitet på full tid, skal det stilles et slikt krav for å motta omstillingsstønaden.

Dessuten foreslår AID en bestemmelse om rapporteringsplikt. Det foreslås at medlemmer som plikter å være i arbeid eller aktivitet med sikte på å komme i arbeid, må melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten hver fjortende dag og gi opplysninger som har betydning for retten til stønaden. Det foreslås at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne bestemme hvordan meldingen skal gis. Det foreslås videre at Arbeids- og velferdsetaten kan frita medlemmet fra meldeplikten, herunder beslutte at melding skal gis sjeldnere enn hver fjortende dag. 

Endringsloven § 17-8 slår i første ledd fast at dersom den gjenlevende ikke følger opp aktivitetskravet i § 17-7, skal omstillingsstønaden stanses inntil vilkårene for å motta ytelsen igjen er oppfylt. I utkastet til forskrift foreslår AID også dessuten en bestemmelse om opphør ved langvarig manglende aktivitet, som skal supplere endringsloven § 17-8 første ledd. AID foreslår en bestemmelse som slår fast at der aktivitetskravet ikke har vært oppfylt i tre måneder sammenhengende, kan det fattes vedtak om at stønaden opphører. Konsekvensen av dette blir at vedkommende eventuelt må søke på nytt om omstillingsstønad, for å kunne få ytelsen.

AID foreslår videre en forskriftsbestemmelse om gjennomføring av inntektsavkortingen, jf. endringsloven § 17-9. Det foreslås en ordning som ligner på ordningen som gjelder etteroppgjør for uføretrygd. Ytelsesmottakeren skal melde inn forventet inntekt som den månedlige ytelsen skal reduseres mot, og dersom det er utbetalt for mye eller for lite sammenlignet med vedkommendes faktiske inntekt det aktuelle inntektsåret, skal det foretas et etteroppgjør uavhengig av skyld. 

 

  • Forskriftsbestemmelser om omregning av alderspensjon til gjenlevende ektefelle

I endringsloven til folketrygdloven § 19-16 er det i åttende ledd gitt regler om beregning av alderspensjon for etterlatte født i 1944 og senere. Det går fram av bestemmelsen at gjenlevendefordelen ikke skal reguleres årlig. AID foreslår nærmere bestemmelser om beregning av alderspensjon til etterlatte født i 1944 og senere.

 

  • Presiseringer og korrigeringer av endringsloven

AID foreslår for øvrig enkelte presiseringer og korrigeringer i endringsloven, se høringsnotatet punkt 3.

Departementet foreslår en endring i endringsloven § 17-2 og § 17-15 for å presisere at det ikke gjelder et krav om forutgående medlemskap for å få stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader, stønader til skolepenger m.m. Videre foreslår departementet en presisering i bestemmelsene om inntektsavkorting, § 17-9 og § 17 A-6, for å tydeliggjøre at arbeidsinntekt fra utlandet også skal føre til avkorting, noe som anses som gjeldende rett. Departementet foreslår også en endring i kapittel 17 A, som omfatter de som allerede har fått innvilget og mottar ytelser til gjenlevende ektefeller og tidligere familiepleiere, jf. § 17 A-2. Det foreslås her en endring for å tydeliggjøre at det ikke stilles krav om fortsatt medlemskap for den gjenlevende ektefellen dersom dødsfallet skyldes yrkesskade. Avslutningsvis foreslår departementet å presisere i kapittel 17 A at reglene om ytelser under opphold i institusjon og under straffegjennomføring får anvendelse for tidligere familiepleiere, ikke bare gjenlevende ektefeller, jf. § 17 A-7 og § 17 A-8.

Høringsfrist og innsending

Frist for å sende inn høringssvar er 13. oktober 2022

 Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser.

Med hilsen

Biørn Bogstad (e.f.)

avdelingsdirektør

Sasha Riakhina Fossebrekke

rådgiver

 

Alle departementer
Sametinget
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Barneombudet
Finanstilsynet
Fylkesmennene
Garantikassen for fiskere
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Pensjonstrygden for sjømenn
Skattedirektoratet
Statens pensjonskasse
Trygderetten
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Akademikerne
Arbeidsforskningsinstituttet
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Den Norske Advokatforening
Den norske aktuarforening
Finans Norge
Forsvarets seniorforbund
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Hovedorganisasjonen Virke
Innvandrernes landsorganisasjon (INLO)
Juridisk rådgivning for kvinner
Kommunal Landspensjonskasse
Kommunesektorens organisasjon (KS)
Landslaget for offentlige pensjonister
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Landsorganisasjonen for uføre
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norges Blindeforbund
Norges Bondelag
Norges Bonde- og Småbrukarlag
Norges Fiskarlag
Norges Handikapforbund
Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon
Norges Kvinne- og familieforbund
Norsk Fosterhjemsforening
Norsk Pensjon AS
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Pensjonsforsikring AS
Pensjonistforbundet
Pensjonskasseforeningen
Pensjonskontoret
Pensjonsordningen for apotekvirksomhet
Pensjonsordningen for sykepleiere
Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner
Seniorsaken
Senter for seniorpolitikk
Statens seniorråd
Statistisk sentralbyrå
Stiftelsen Rettferd for taperne
UNIO
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund