Høringssvar fra Universitetet i Bergen

Vi viser til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet, datert 10.10.2022. Vi takker for muligheten til å komme med våre innspill til høringen.

Departementet foreslår å innføre studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits mm., såkalte tredjelandsstudenter, med virkning fra høsten 2023. Vårt høringssvar tar utgangspunkt i at forslaget først og fremst rammer internasjonale studenter som søker seg til våre toårige masterprogram. I tillegg kan forslaget få konsekvenser for bilateral utveksling.

Universitetet i Bergen (UiB) er prinsipielt sterkt imot forslaget om å innføre studieavgift for internasjonale studenter, og vil be Kunnskapsdepartementet om å vurdere dette på nytt. Dersom forslaget om studieavgifter blir stående, vil vi be departementet om en grundigere utredning av konsekvensene før avgiften innføres. Dersom Stortinget vedtar det foreliggende forslaget, vil vi be departementet om å klargjøre finansieringsmodellen og grunnlaget for ordningen, samt tvetydigheten i implementeringstidspunkt.

Gratisprinsippet i norsk høyere utdanning: UiB vil hegne om gratisprinsippet i norsk høyere utdanning og er prinsipielt imot innføring av studieavgifter for tredjelandsstudenter. Den foreslåtte endringen av UH-loven vil trolig medføre en stor reduksjon i antallet tredjelandsstudenter, med de konsekvensene dette får for internasjonaliseringen av høyere utdanning i Norge og mulighetene for kompetanseutveksling med land utenfor Europa.

Gratisprinsippet innebærer lik tilgang på utdanning for alle, og speiler den demokratiske og inkluderende holdningen vi har til utdanning i Norge.

Markedsretting av utdanning: UiB er prinsipielt imot den markedsrettingen av høyere utdanning som forslaget innebærer, og ser dette som en mulig dreining mot at utdanning er en handelsvare. Forslaget kan åpne for en generell og uheldig diskusjon om modeller for finansiering av høyere utdanning basert på brukerbetaling, og føre til en kundeorientering i norsk utdanningssektor.

Sett i lys av Norges økonomiske forutsetninger, vil vi argumentere for at Norge i særlig grad burde støtte studenter fra mindre privilegerte land. De færreste tredjelandsstudenter vil ha mulighet til å betale studieavgifter i tillegg til midlene de må dokumentere får å få oppholdstillatelse i Norge.

Konsekvenser for internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid: Norge er et land med høy grad av tillit. Vi lever i et velfungerende demokrati med stor vekt på menneskerettigheter, og vi er et egalitært samfunn. Kulturutvekslingen og kunnskapsutviklingen som skjer i møte med internasjonale studenter har både verdi for landene studentene kommer fra, og for norske studenter og fagmiljøene våre. Innføring av studieavgifter vil fjerne et av våre viktigste virkemidler for internasjonalisering i utdanning og forskning, og går på tvers av sentrale perspektiver i norsk og europeisk utdanningspolitikk.

Et internasjonalt utdanningsmiljø er også avgjørende for videre rekruttering til forskning, spesielt innenfor sentrale forskningsfelt som globalisering, migrasjon, klimaendringer og global helse. Vi ser med bekymring på at dette forslaget kommer i en tid der vi har behov for raskt å utvikle ny kunnskap om de store utfordringene verden i fellesskap står overfor.

Konsekvenser for utviklingen i tredjeland: UiB mener at studieavgifter vil føre til at vi i hovedsak rekrutterer studenter med god betalingsevne framfor studenter som både har behov for og ønske om å bidra til utviklingen i egne hjemland. Dette kan bidra til en ytterligere, og uheldig, forsterking av den sosiale ulikheten i det globale sør, og mellom det globale sør og det globale nord. Utdanning kan være et svært nyttig bidrag til kompetansebygging og samfunnsutvikling i de såkalte tredjelandene, og vi risikerer å miste mangeårig kompetanse og samarbeid som er nødvendig for at vi skal forstå utfordringene disse landene står overfor.

Konsekvenser for studiekvalitet og læringsmiljø: UiB mener at gode internasjonale studenter bidrar med viktige perspektiver i de miljøene de studerer i, noe som er like verdifullt for norske studenter som det er for undervisere og forskere. Dette er av stor betydning for utviklingen av en kultur der vi også ser oss selv i lys av en global virkelighet. Både NOKUTs tilsynsforskrift og UiBs kvalitetssystem beskriver internasjonalisering som et av flere kriterier for studiekvalitet.

Konsekvenser for nettverksbygging: Internasjonale masterprogram med studenter fra land i sør og øst gjør det mulig for våre studenter å bygge varige faglige og personlige nettverk i disse landene. I mange tilfeller blir kandidatene, etter at de har returnert til hjemlandet, en del av våre forskeres internasjonale nettverk. Dette styrker også forskningen og våre forskeres faglige relasjoner, og fører til at det i mange tilfeller utvikles felles forskningsprosjekter og samarbeid.

Internasjonale masterstudenter ved UiB: Fagmiljøer som rekrutterer studenter fra tredjeland, omtaler disse studentene som en berikende ressurs for utdanningene. Ved enkelte studieprogram er det helt konkrete faglige grunner for å rekruttere internasjonalt, og da særlig studenter fra det globale sør og øst. Programmene kan være rettet mot kompetansebygging i sør, eller ha som ambisjon å utdanne kandidater som kan bidra til håndteringen av globale utfordringer, enten i egne hjemland eller internasjonalt. Forslaget om studieavgift vil innebære at vi får helt andre studenter på disse programmene, og at vi mister sør-øst-dimensjonen.

Konsekvenser for rekruttering til eksisterende studieprogram: I departementets notat og forslaget til budsjettkutt, tas det utgangspunkt i at antallet tredjelandsstudenter vil gå ned, og det vises til at Sverige fikk en reduksjon på mellom 70 og 80 prosent ved innføring av studieavgifter. En tilsvarende nedgang vil gi dramatiske konsekvenser for flere av våre masterprogram.

UiB har som målsetting å tiltrekke oss de mest motiverte studentene, uavhengig av deres økonomiske bakgrunn. Erfaringer fra bl.a. Sverige viser at det må legges betydelige midler i rekruttering av internasjonale studentene ved innføring av studieavgift. Med studieavgifter må UiB vurdere om det er tilstrekkelig og riktig rekrutteringsgrunnlag for studietilbudene som i dag har flest tredjelandsstudenter, og vi vil kunne miste langvarige partnerskap, og forskings- og utdanningssamarbeid.

Mulige konsekvenser for utvekslingsstudenter: Forslaget åpner for muligheten til å kreve studieavgifter fra innreisende utvekslingsstudenter på bilaterale avtaler. Bilaterale avtaler med institusjoner utenfor Europa baseres vanligvis på gjensidig fritak av studieavgifter. Usymmetriske avtaler gjelder primært samarbeid med institusjoner av særlig høy faglig kvalitet, eller institusjoner der det er stor etterspørsel fra norske studenter. Innreisende studenter genererer friplasser hos egne institusjoner til fordel for norske studenter, og vil fortsette å betale skolepenger til sin hjemmeinstitusjon. Strengere symmetrikrav vil kunne føre til færre innreisende studenter og færre friplasser for norske studenter i land som er av strategisk interesse for Norge.

Finansieringsmodell- og grunnlag: Vi stiller spørsmål ved beregningsgrunnlaget, både for totalt antall studenter som vil bli omfattet av ordningen og beregningen av budsjettkuttene ved den enkelte institusjon. Som KD selv skriver er disse basert på grove anslag, noe som kan gi tilfeldige utslag ved beregninger både av studenter og budsjettkutt ved den enkelte institusjon. UiB har ca. 200 studenter som omfattes av ordningen. Legges det til grunn at studenttallet reduseres med 70% etter omleggingen, tilsier dette en kostnad per student på ca. 300 - 400.000 kroner dersom inntektene skal dekke inn det planlagte budsjettkuttet når ordningen er fullt utbygd.

For norske utdanningsinstitusjoner er fraværet av studieavgifter et konkurransefortrinn, særlig når vi tar internasjonalt omdømme, språk og levekostnader i betraktning. Norge har lange tradisjoner for å benytte utdanning som et virkemiddel i bistandspolitikken, bl.a. gjennom den tidligere kvoteordningen og det eksisterende Norpart-programmet. UiB mener at det ikke tas hensyn til dette viktige bidraget når departementet argumenterer for forslaget ved å vise til at det er innført studieavgifter i de andre nordiske landene.

Økonomiske konsekvenser: Den foreslåtte endringen medfører budsjettkutt som skal innføres på kort varsel. Samtidig gir den korte implementeringstiden institusjonene store utfordringer knyttet til planlegging av søknadsbehandling, informasjon til søkere og en eventuell tilrettelegging av en betalingsløsning i løpet av våren 2023. Vi har på oppfordring fra departementet informert potensielle søkere om mulig innføring av studieavgifter, og vi har allerede mottatt en rekke henvendelser fra internasjonale søkere knyttet til dette.

Økt administrasjon: Forslaget gir behov for økt administrasjon ved institusjonene. Dette skal beregnes inn i studieavgiften, og vil gjøre kostnadene betydelige for studentene. Avgiftene vil også potensielt bli ulike fra institusjon til institusjon, og det må tas stilling til om de skal samordnes nasjonalt.

Behov for videre utredning: UiB mener at Stortinget ikke har fått et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere konsekvensene av forslaget. Det er behov for en grundigere utredning, der regjeringen bør be institusjonene om å utrede kostnadene knyttet til utviklingen av et avgiftssystem slik at det kan fremlegges en gjennomarbeidet finansieringsmodell før man tar stilling til innføring av en eventuell studieavgift. Det er også nødvendig med en utredning av mulige stipendordninger for særlig kvalifiserte internasjonale studenter, tilsvarende ordningene i andre nordiske land. Her støtter vi UiO som tar til orde for en felles vurdering av virkemidlene for å fremme internasjonalt samarbeid og solidaritet både i Kunnskapsdepartementet, Utenriksdepartementet og andre deler av offentlig sektor.

Innføringstidspunkt: UiB mener det er svært uheldig at forslaget fremmes før endringer i Universitets- og høyskoleloven skal behandles av Stortinget. I forslaget er innføring av studieavgifter planlagt fra høstsemesteret 2023. Samtidig er det lagt til rette for en overgangsordning der tredjelandsstudenter som er tatt opp til studieprogram før 1. august 2023, vil få fullført disse uten å betale studieavgift. Studentene som starter sine studier høsten 2023, får opptak allerede tidlig på våren, det vil si at studentene for studieåret 2023/2024 er tatt opp til studieprogram før 1. august 2023 og at innføring og innkreving av studieavgift dermed reelt vil skje først fra studieåret 2024/2025.

En eventuell reduksjon i bevilgningen til universiteter og høyskoler basert på mulighetene for kostnadsdekkende studieavgifter fra internasjonale studenter bør, dersom ordningen innføres, starte først i 2024. Med den overgangsordningen som foreslås vil inntektene fra studieavgifter være lik null i 2023. Dersom departementet mener «er tatt opp til studieprogram og har startet studiene før 1. august 2023», må dette klargjøres.