Høringsuttalelse - forslag til endring i forskrift om lov om barneverntjenesters anvendelse på Svalbard

Vi viser til høringsnotat om forslag til endring i forskrift om lov om barneverntjenesters anvendelse på Svalbard mottatt 9. juni 2021 med høringsfrist 9. september 2021.

1. Forslag til forskriftsbestemmelse om at det ikke kan etableres eller godkjennes fosterhjem på Svalbard

Departementet foreslår en ny forskriftsbestemmelse om at det ikke kan etableres eller godkjennes fosterhjem på Svalbard. Bufdir er enig med departementet i at det i utgangspunktet er lite hensiktsmessig å plassere barn i fosterhjem på Svalbard blant annet på grunn av fravær av ordinære helsetjenester, BUP, avlastningstiltak og lignende. Bufdir er også enig i at det vil kunne være tilfeller hvor det likevel vil være til barnets beste å bli plassert i fosterhjem på Svalbard.

Departementet foreslår en hovedregel om at det ikke kan etableres eller godkjennes fosterhjem på Svalbard, men at unntak kan gjøres dersom fosterhjemsplasseringen godkjennes av Sysselmesteren eller den som er tillagt myndighet etter § 3 første ledd. (For Longyearbyen er Sysselmannens myndighet delegert til Longyearbyen lokalstyre (LL)). Det er ikke angitt noen vilkår eller kriterier for når Sysselmannen eller LL kan godkjenne plasseringen. I høringsnotatet er det heller ikke forklart nærmere hva en «godkjenning» av «fosterhjemsplasseringen» er ment å innebære.

Departementets forslag innebærer at en fastlandskommune ikke kan godkjenne et fosterhjem på Svalbard dersom fosterhjemsplasseringen ikke godkjennes av Sysselmesteren eller den som er tillagt myndighet etter § 3 første ledd. Slik Bufdir forstår høringsnotatet, er det i disse tilfellene barnets bostedskommune, ikke myndighetene på Svalbard som skal godkjenne fosterhjemmet. Det fremstår for Bufdir som uklart hvilke vurderinger myndighetene på Svalbard skal foreta ved sin vurdering av om fosterhjemsplasseringen skal godkjennes eller ikke. Det fremstår også som uklart hvordan grensedragningen blir mellom den vurderingen fastlandskommunen skal gjøre ved godkjenningen av hjemmet, og vurderingen myndighetene på Svalbard skal foreta ved vurderingen av om fosterhjemsplasseringen skal godkjennes.

Det samme gjelder i de tilfellene hvor det er Barne- og familietjenesten i LL som skal godkjenne fosterhjemmet. I tilfeller hvor barnet i forkant av plassering bor på Svalbard, men ikke i Longyearbyen, vil det slik Bufdir forstår det uansett være Sysselmannen som skal godkjenne hjemmet.

Departementet viser til situasjoner hvor en familie med et fosterbarn ønsker å flytte til Svalbard. Det fremgår av høringsnotatet at også denne type situasjoner omfattes av forslaget om et forbud mot å etablere eller godkjenne fosterhjem på Svalbard. Bufdir bemerker at dersom en fosterfamilie planlegger å flytte, reguleres dette av fosterhjemsavtalen. Det fremgår der at fosterforeldrene skal ta opp en planlagt flytting med barnevernstjenesten. Slik Bufdir vurderer det, er det ikke i disse tilfellene behov for å godkjenne fosterhjemmet på nytt. Vi mener også at det kan være noe misvisende å betegne en slik flytting som en «etablering».

For å ivareta barn som skal plasseres i fosterhjem sin rettssikkerhet, mener Bufdir det er viktig at regelverket er tydelig med hensyn til ansvarsfordeling ved valg og godkjenning av fosterhjem.

2. Departementets øvrige vurderinger i høringsnotatet

Bufdir støtter departementets vurderinger når det gjelder hvordan barnevernstjenesten på Svalbard kan håndtere endringene knyttet til barnevernstjenestens plikt til å dokumentere vurderinger av slekts- og nettverksplasseringer, godkjenning av fosterhjem på fastlandet, oppfølging og veiledning av fosterhjem, hjelpetiltaksarbeid og utgiftsdekning.