Høringssvar fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark

Barne – og familiedepartementet

Høringsuttalelse – forslag til endring i forskrift om lov om barneverntjenesters anvendelse på Svalbard

Statsforvalteren i Troms og Finnmark viser til Barne- og familiedepartementet sitt forslag til endring i forskrift om lov om barneverntjenesters anvendelse på Svalbard, jf. høringsnotat sendt på høring 09.06.21 med frist for uttalelse 09.09.21.

Høringsnotatet omhandler forslag til to endringer i forskriften; ny bestemmelse i § 3 a og nytt annet ledd i § 5. Notatet inneholder også vurderinger av hvordan barneverntjenesten på Svalbard kan håndtere endringene knyttet til å dokumentere slekts- og nettverksplasseringer, godkjenning av fosterhjem, oppfølging og veiledning av fosterhjem, hjelpetiltak og utgiftsdekning.

Statsforvalteren vil i vår uttalelse kommentere både de foreslåtte endringene i forskriften og departementets vurderinger rundt barneverntjenesten på Svalbards håndtering av ovennevnte endringer.

Innledningsvis vil vi uttrykke at vi er kjent med, og har forståelse for, at det er særskilte forhold som gjør seg gjeldende på Svalbard. Samtidig er det viktig å ta i betraktning at norske myndigheter i behandlingen av Svalbardmeldingen har uttrykt at det er ønskelig at Longyearbyen skal være et familiesamfunn og vektlagt at tjenestetilbudet skal være godt nok til å ivareta barnefamiliers behov. Etter komitebehandling tilføyde utenriks- og forsvarskomiteen følgende merknad i Inst. 88 S (2016-2017):

«Komiteen mener at familiesamfunnet i Longyearbyen er et viktig instrument for å håndheve norsk svalbardpolitikk. Det må derfor fortsatt legges til rette for barnefamilier og tjenestetilbudet må være godt nok til å ivareta lokalbefolkningens behov».

Vi har merket oss at det i høringsnotatet (side 7) fremgår at Sysselmesteren i sine høringssvar har bedt om en vurdering av behov for særordninger for Svalbard. Statsforvalteren i Troms og Finnmark vil med dette gi uttrykk for at vi støtter at det muligens kan være et behov for å vurdere særordninger for områdene utenfor arealplanområdet for Longyearbyen, jf. Svalbardloven § 33.

Utkast til endringer i forskriften

§ 3 a

Statsforvalteren i Troms og Finnmark har forståelse for den foreslåtte særordning for Svalbard med bakgrunn i de særlige forholdene som gjør seg gjeldende på Svalbard, herunder fravær av – eller begrensninger i, aktuelle tjenester som fosterbarn og fosterfamilier kan ha behov for.

Statsforvalteren støtter også forslaget om at det kan gjøres unntak fra regelen om at det ikke kan etableres eller godkjennes fosterhjem på Svalbard, dersom slik plassering godkjennes av Sysselmesteren eller den som er tillagt myndighet etter forskriftens § 3 (Longyearbyen lokalstyre for Longyearbyen arealplanområde). Slik Statsforvalteren vurderer det kan en slik plassering og godkjennelse i noen saker være til barnets beste.

Statsforvalteren vil foreslå at det utarbeides en veileder som inneholder en beskrivelse av hvilke forhold som kan eller bør vektlegges i en slik vurdering. De forhold som nevnes i notatet fremstår relevante, slekts- og nettverksplasseringer eller der en fosterfamilie flytter til Svalbard, men vi vurderer at også andre forhold kan være aktuelle å legge vekt på, eksempelvis barnets tilknytning til Svalbard eller fosterfamilie, alder o.l. Barnets mening og hensynet til barnets beste må selvsagt være sentrale hensyn i en slik vurdering.

Det bør også fremkomme hvordan barneverntjenester skal gå fram for å innhente slik godkjenning fra Sysselmesteren eller fra Longyearbyen lokalstyre.

Det fremstår for øvrig noe uklart hvorvidt dette unntaket også skal gjelde midlertidige akuttplasseringer (beredskapshjem).

§ 5 annet ledd

Statsforvalteren har ingen innsigelser til at det innføres en frist for å fremsette refusjonskrav til Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

Når det gjelder departementets øvrige vurderinger rundt barneverntjenesten på Svalbards håndtering av de endringer i lov og i fosterhjemsforskrift som trer i kraft ved årsskiftet, så deler Statsforvalteren departementets vurderinger, og vil bare kort kommentere disse herunder.

Statsforvalteren er enig i at også barneverntjenesten på Svalbard skal ha en plikt til å dokumentere vurderinger av slekts- og nettverksplasseringer, selv om mulighetene kan være begrenset.

Når det gjelder godkjenning av fosterhjem, så deler vi vurderingen rundt at Bufetat ikke skal ha en plikt til å bistå barneverntjenesten på Svalbard, og at det kan være hensiktsmessig for barneverntjenesten å inngå avtale med fosterhjemskommunen om endelig godkjenning, jf. fosterhjemsforskriftens § 5 nytt tredje ledd.

Statsforvalteren deler også departementets vurdering av at det er viktig at ansvar for oppfølging og veiledning av fosterhjem ligger hos den tjenesten som har besluttet omsorgsovertakelse og som kjenner barnet best, og at dette også gjelder for barneverntjenesten på Svalbard. Barneverntjenesten kan så inngå avtaler om bistand fra aktuelle kommuner på fastlandet eller kjøpe tjenester fra private aktører.

Statsforvalteren har ingen innsigelser til departementets vurderinger rundt hjelpetiltak og at det ikke er behov for særlige tilpasninger for Svalbard.

Når det gjelder departementets vurdering av at den statlige refusjonsordningen bør videreføres, så har Statsforvalteren ingen kommentarer eller synspunkter.

Med hilsen

Bård M. Pedersen, ass. statsforvalter

Hilde Bremnes, oppvekst- og barneverndirektør