Høringssvar fra Familiekanalen

Familiekanalen

v/Rune Fardal

Kleivanevegen 5

5357 Fjell

Dato 4.5.2022

Høringssvar – Forslag til ny forskrift om Barnesakkyndig kommisjon - BSK

Viser til høringsbrev og har følgende merknader:

Barnesakkyndig Kommisjon, heretter BSK, har helt fra NOU 2006:9 Kvalitetssikring av sakkyndige rapporter i barnevernssaker vært fremstilt og sikkert ment som en kvalitetssikring av sakkyndige rapporter i saker etter barnevernloven. Forslaget til ny forskrift innlemmer nå også saker etter barneloven – barnefordelingssaker.

Som kjent ble BSK vurdert i Kaupangrapporten i 2015. Der fremstilles det at BSK har som oppgave å kvalitetssikre sakkyndigrapporter knyttet til barnevernssaker.

Link: https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/bld/nyheter/2016/evaluering-av-barnesakkyndig-kommisjon/id2471445/

Den vurderingen kom etter at det I Brennpunkt 22.4.2014 i Skulte bånd ble avslørt svært alvorlige svakheter ved vurderinger av.

Link: https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/2014/MDUP11000814

Kaupangrapporten konkluderte md at BSK i hovedsak hadde fungert etter hensikten og bidratt til økt rettssikkerhet i barnevernssaker. Evalueringen viste at kompetansen i datidens kommisjon var i tråd med intensjonen. Et par år senere raser dommene mot Norge inn fra EMD, nettopp på at rettssikkerheten svikter.

Undertegnede anser kaupangrapporten som et bestillingsverk for å demme opp mot den alvorlige kritikken som fremkom i Brennpunkt. Der fant man at direkte fakta feil i rapportene ikke ble avslørt i BSK. Man fant også at sakkyndige hadde andre oppdrag for barnevernet. Habilitet ble heller ikke avslørt. Daværende leder av BSK, Aanonsen fortalte da at slike forhold ikke var i BSK sitt mandat! Hun fortale de kun forholder seg til rapporten og har ikke underliggende dokumentasjon.

Link: https://www.facebook.com/familiekanalennorge/videos/707719629426364

Det snakkes om og forventes av fylkesnemnder og domstoler at det skal skje en kvalitetssikring ved at rapporten har vært i BSK. Med det mandatet BSK har er det helt åpenbart at BSK ikke kan kvalitetssikre sakkyndige rapporter. De kan ikke si noe som helst om en rapports validitet. Er den gyldig? Er det sant det som står der? Mandatet har heller ikke vurderinger av forholdet mellom den sakkyndige og barnevernet.

Det eneste BSK kan vurdere er rapportens form, ikke det faglige innholdet, gitt at de ikke kan sjekke validitet eller grunnlaget en rapport bygger på. Psykolog Sverre Asmervik setter ord på dette i en artikkel i Advokatbladet 18.5.2015 Hva er det med [noen] sakkyndige. Han gjengir der meget typisk hvorfor BSK ikke gjør noen kvalitetsvurdering av en sakkyndige rapport.

Link: https://www.advokatbladet.no/sakkyndige/hva-er-det-med-noen-sakkyndige/108371

Forslaget til ny forskrift for BSK synes ikke nå 7 år senere endre på annet enn at saker etter barneloven skal inn i BSK sitt arbeide. En sakkyndig rapport er ment tilføre beslutningsorganer et faglig perspektiv. Og forventningen er at BSK skal kvalitetssikre at dette skjer.

Bare et par år etter Brennpunkt og Asmervik´s påpekninger, rammes Norge at et ras av dommer mot seg i den Europeiske Menneskeretts Domstolen - EMD. Saker der en rekke sakkyndige rapporter var innblandet og deltok i grove brudd på menneskerettighetene. Det var dette som var grunnlaget for Kaupangrapporten.

I 2018 kom BBC med sin avsløringer rundt Jon Erik Brøyn som hadde vært medlem i BSK i en årrekke. Det viste manglende vurdering av BSK´s medlemmenes egnethet. Det angis at BSK´s medlemmer skal ha høy faglig standard, men også dette fremstår mer som et forsøk på å fremstille kommisjonen mer troverdig enn det faktisk er belegg for.

Link: https://www.youtube.com/watch?v=ydiyUhBu1rU

Undertegnede hadde selv samtaler/intervju med leder i BSK, og det fremkom der helt klart at BSK verken kvalitetssikrer eller godkjenner sakkyndige rapporter.

Link: https://www.youtube.com/watch?v=ydiyUhBu1rU

Med unntak av de formelle endringer som må gjøres for at BSK skal håndtere sakkyndige rapporter etter barneloven er det vanskelig å se at forslag til ny forskrift bidrar til noe som helst. Foreslåtte endringer er av ren formalistisk art.

Rent faglig er det eneste som fremkommer en nevnelse at «Kjerneoppgavene er å vurdere om den sakkyndiges faglige vurderinger og konklusjoner samsvarer med de representerte premisser og faktum» (s.7) Som angitt over vet ikke BSK om verken premisser eller faktum er valide (sanne, gyldige), og følgelig vil vurderinger av samsvar mellom disse og den sakkyndiges konklusjoner ikke ha noen verken faglig eller normativ verdi. Til tross for dette blir sakkyndige rapporter i beslutningsorganer tillagt økt troverdighet fordi de er gjennomgått av BSK.

Slik Kaupangrapporten åpenbart fremstår som et forsøk på å demme opp for alvorlig kritikk mot BSK, slik fremstår BSK for å gi skinn av troverdighet til sakkyndige rapporter. BSK kan umulig verken kvalitetssikre eller godkjenne på noen som helst måte. Dette har som kjent ledere av BSK selv gitt utrykk for som nevnt over.

Retningslinjene fremhever behov for å «sikre uavhengige vurderinger» (s.8) ved at den sakkyndiges navn skjules for BSK-medlemmer som vurderer den. Samtidig er det ingen føringer for validitet i BSK sine vurderinger.

Jmf. bvl§ 12-8 om Barnesakkyndige kommisjon, heter det i første ledd at «Barnesakkyndig kommisjon skal kvalitetsvurdere de sakkyndiges rapporter i barnevernssaker». Nå skal det samme gjelde i barnelovsaker. Loven reiser altså et krav om kvalitetsvurdering. Det er altså ingen kvalitetssikring, men en vurdering av kvaliteten. Som over nevnt er det ikke mulig for BSK i dag å gi noen vurdering av en sakkyndige rapports faglige kvalitet.

Alt BSK kan gjøre er vurdering av en rapports formelle struktur. Dette bør i høyeste grad komme til utrykk i forskriften.

De enkelte paragrafer

I forskriftens § 2 bør det av hensyn til troverdighet, inn et punkt om egnethet og krav til vandelsattest jmf over nevnte beskrivelser.

I § 3 fremstår det meningsløst at BSK skal vurdere om den sakkyndiges faglige vurderinger og konklusjoner samsvarer med de presenterte premisser og faktum, all den tid man umulig kan si noe om validitet/gyldighet på disse premisser og faktum. Barnevern, komparenter og foreldre og barn kan fremsette usanne og uriktige beskrivelser (premisser), og da har det ingen faglig verdi om vurderinger er i tråd med premissene. Rent logisk kan en vurdering være i overenstemmelse med en uriktige/usanne premiss, men formålet med BSK er å sikre god faglig standard, på den sakkyndig vurdering (s.3), ikke logisk holdbare slutninger.

I § 4 er de 3 bemerkninger BSK kan gi av liten verdi uten at deres innhold er definert. Hva ligger i «Betydelige mangler»? Da en sakkyndig rapports validitet ikke er mulig å vurdere, fremstår disse bemerkninger kun som utrykk for rapportens formelle struktur.

Høringsnotatet nevner ordet «faglig» 5 ganger, kvalitet 1 gang. Det gis inntrykk av «Forskriften skal bidra til at helsepersonellets attester, erklæringer og lignende utformes på en måte som gir høy kvalitet og legitimitet» (s.7) Det er her sett opp i mot helsepersonelloven § 15, om varsomhet, nøyaktighet og objektivitet ved attester og erklæringer.

Hvordan dette skal oppfylles når validitet ikke er mulig å fastslå, fremstår mer som å gi skinn av kvalitet og legitimitet enn at disse størrelser faktisk er til stede.

Det er (s.6) vist til «Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernssaker for barneverntjenesten». Da denne og nevnte NOU 2006:9 er blant de få steder faglige krav til sakkyndige er tatt opp må disse omarbeides for å ta opp i seg barneloven. Disse omhandler i dag stort sett barnevernloven.

Saker etter barneloven tar opp i seg en rekke andre problemstillinger som for eksempel konflikter mellom foreldre og den ofte meget kompliserte dynamikk i slike saker der konflikten er høy. Krav til kompetanse for medlemmer av BSK må avspeile dette.

Typisk er problemstillinger rundt for eksempel projektiv identifikasjon , der hva man observerer og hører, ofte er stikk motsatt av den underliggende dynamikk. Dette får igjen direkte konsekvens for premissers validitet og dermed den sakkyndiges vurderinger og drøftelser, som BSK igjen skal gi sin vurdering av.

Det bør fremkomme tydeligere i forskrift at en vurdering hos BSK ikke er verken en kvalitetssikring eller godkjenning av det faglige i en sakkyndig rapport. Til det kreves helt andre krav.

Den nevnte «Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernssaker for barneverntjenesten» inneholder noen flere konkrete krav rundt det faglige. Særlig kommer dette til utrykk i kapittel 5 i den veiledningen. Den har også en appendix for veiledende mal for sakkyndige rapporter.

Etter å ha gjennomgått og analysert hundrevis av slike sakkyndige rapporter for familier, er det undertegnedes syn at det alt for ofte er alvorlige faglige og metodiske mangler som åpenbart ikke fanges opp av BSK.

Alt for ofte sitter jeg igjen med spørsmålet om hvordan vet den sakkyndige det vedkommende påstår å vite, og hvorfor drøftes ikke andre og bedre dokumenterte forståelser? Synsing og subjektive oppfatninger hører ikke hjemme i et faglig dokument.

Slike rapporter skal følge vitenskapelig anerkjent metode og empiri. Etterprøvbarhet, reliabilitet/validitet, skille observasjon fra vurdering, etikk, kildekritikk, evidensbasert empiri, drøfte alternative forståelser, falsifikasjon, bekreftelsesbias, at konklusjoner følger av premissene, skille påstander fra fakta, reaktivitet (som psyk. Asmervik beskrev) osv osv.

En rekke av de feilkilder her nevnt, blir ikke vurdert og kan ikke vurderes av BSK fordi de ikke har verken underliggende dokumentasjon eller egne observasjoner av barn og foreldre. Alt for ofte finner man ikke premisser for den sakkyndiges vurderinger. Det eneste BSK kan si noe om er formkrav til rapporter, og det har veldig liten faglig interesse for beslutningstakere i fylkesnemnd og domstoler. Dette er meget alvorlig fordi manglende kvalitetssikring av den sakkyndiges rapport, får konsekvenser for domstolens resultat, all den tid mange dommere følger den sakkyndiges vurdering i sin kjennelse.

På den måten vil en vurdering fra BSK kunne gi en falsk troverdighet til en sakkyndige rapport uten validitet. Det forplanter seg til en dom og gir i verste fall troverdighet og aksept for fullstendig gale beslutninger som ikke bare bidrar til økt konflikt i barnelov og barnevernssaker, men som også bidrar til å skade barn for livet. Alle lovbruddene som avsløres i barnevernet, inkludert sakkyndiges vurderinger, har i dag ingen reell kvalitetssikring. BSK synes være et av flere organ konstruert for å gi skinn av en utopisk troverdighet.

De 3 bemerkninger BSK kan gi, kan umulig fange opp de over nevnte feilkilder og alvorlige konsekvenser. Slik forskrift til BSK er gitt, vil den verken kvalitetssikre eller kunne oppfatte som noen godkjenning av sakkyndige rapporter. Forskriften fremstår kun som et middel til å gi legitimitet til beslutningsgrunnlag domstoler er avhengige av. Med tanke på alle justismord EMD har kommet med mot Norge de siste år, bidrar BSK i sin nåværende forskrift til justismord.

Forskriften bør bearbeides i sin helhet.

Mvh

Rune Fardal

Familiekanalen